Bygger bro mellom basalforskning og pasientbehandling

Det er lagt mye ressurser i å kartlegge menneskets arvemateriale (det humane genom) og ulike genetiske varianter som kan tenkes å føre til utvikling av sykdom. Slik basalforskning skaper forventninger om at ny kunnskap skal kunne føre til forbedret pasientbehandling.

Å oversette kunnskap fra basalforskningen til klinikk er en egen disiplin i forskningen, kalt translasjonsforskning. Det kan ta år med translasjonsforskning før interessante funn om arvematerialet (genomet) kan komme til praktisk anvendelse og føre til ny og forbedret pasientbehandling.

Eksperter fra Ahus bidrar til forsterket forskning i regionen

Professor Hilde Nilsen og Epigen-laboratoriet på Akershus universitetssykehus (Ahus) er eksperter på denne typen forskning. At Epigen nå har fått status som regional forskningsinfrastruktur i Helse Sør-Øst under navnet SERIT (Helse Sør-Øst regionale infrastruktur for klinisk translasjonsforskning), i samarbeid med Universitetet i Oslo, er en anerkjennelse til Epigen og til betydningen av deres forskning.
Det gjør at Epigen nå kan bygge opp både stab og nettverk slik at de samlet sett besitter unik kompetanse og kan tilby et bredt spekter av analyser innen betydningsfull translasjonsforskning. Det innebærer også at de kan bidra med kompetanse, teknologi og fasiliteter på dette sentrale forskningsfeltet til andre helseforetak i regionen.

Interessante forskningsfunn skal komme pasientene til gode

Professor Hilde Nilsen, leder ved Epigen og SERIT, mener staben nå er godt rustet til å kartlegge den kliniske betydningen av ulike genvarianter.

-­ Vi har fortsatt for liten kunnskap om ulike sykdomsmekanismer til å kunne utnytte potensialet av basalforskningen fullt ut. Vår forskning bidrar til at interessante forskningsresultater blir til kunnskap av klinisk verdi og til nytte for pasientene.
Nilsen understreker at det er avgjørende med tverrfaglig samspill når store mengder innsamlet informasjon kobles sammen ved hjelp av datateknologi. Derfor var nylig over 50 forskere og klinikere fra Ahus, Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Østfold samlet på Ahus for å markere åpningen av SERIT.

Undersøker om forskning kan forutsi sykdom

SERIT etablerer plattformer som møter behovet forskningsmiljøene har for avansert teknologi, samt en infrastruktur som er egnet for kvalitetssikring av resultater.

-­ Målet er å undersøke om resultatene kan brukes til å forutsi visse sykdomsutfall og behandlingsvalg, sier Hilde Nilsen.

Viktige aktiviteter vil være å undersøke nye varianter av gener og proteiner som er identifisert ved hjelp av ny teknologi.

-­ Det vil gi oss økt kunnskap om hvordan synlige egenskaper (fenotype) og arveanlegg (genotype) henger sammen.

SERIT skal legge til rette for studier av sykdomsmekanismer ved testing også av andre biologiske molekyler, såkalte biomarkører, som kan brukes til å stille bestemte diagnoser eller indikere hvor alvorlig en sykdom er.

-­ Mer kunnskap om dette vil på sikt bidra til bedre pasientbehandling, sier Hilde Nilsen.

SERIT skal:

• Legge til rette for tolkning av hvilken betydning nye varianter (mutasjoner) som er oppdaget i pasientmateriale har for utvikling av sykdom
• Styrke den kliniske forskningen ved å bidra med informasjon om funksjon og sykdomsmekanismer
• Fremme innovasjon ved å bistå med overføring av forskningsfunn til innovasjonsprosjekter
• Legge til rette for oppdagelse og validering av biomarkører