Får livet tilbake med hjemmedialyse

​

Hansen er en av rundt 1350 pasienter i Norge som trenger dialyse for å rense blodet for avfallsstoffer, på grunn av nyresvikt. Det finnes i hovedsak to former for dialyse; peritonealdialyse (PD) og hemodialyse (HD). Mens PD gjøres hjemme, har HD oftest vært gjort på sykehus.

Akershus univsersitetssykehus (Ahus) satser nå på å gi opplæring av flere pasienter for hjemme-HD. Siden januar 2017 har 16 pasienter startet med hemodialyse hjemme. I 2019 skal kapasiteten utvides ytterligere ved å etablere en ekstra dialyseenhet.

Dialysepasient Øivind Hansen var en av de første som tok imot tilbudet om hjemmehemodialyse, og er ikke i tvil om at det er en bedre løsning enn sykehusdialyse.

Satser på hjemmedialyse

Ahus har landets største dialyseavdeling med rundt 60 pasienter i PD og 130 i HD. Antallet dialysepasienter i landet har nær doblet seg på 10 år, og øker stadig.

- Derfor er vi vant til å tenke nytt, sier avdelingsleder Roy Windjusveen ved dialyseavdelingen på Ahus.  Han ser at hjemmebehandling er en bedre løsning for pasientene.

- Erfaringen er at de som tar dialyse hjemme gjør det mer. De styrer selv når og hvor lenge de skal gjøre det, og merker fort at de føler seg bedre når de får mer behandling. Mange føler de får livet tilbake, sier han.

Lange dager med sykehusdialyse

Hansen startet dialysebehandling på Ahus for drøye to år siden. Der satt han i fire timer, tre dager i uka.

 - Det ble lange dager, sier Hansen, som har en times reisevei til sykehuset. Til sammen gikk mer enn en arbeidsdag på hver HD-behandling.

VG har tidligere skrevet om Øivind Hansen og dialysebehandling: Les saken her: Stadig flere nordmenn avhengig av dialyse: – Behandlingen spiser mye av livet mitt

Tilbake i jobb

I dag har Øivind Hansen dialysemaskinen stående ved godstolen hjemme, og han har fått et mer fleksibelt liv, og bedre helse.

I stedet for tre dager på sykehuset, tar han nå dialysebehandling seks dager i uka, og føler seg merkbart bedre.

- Jeg føler meg mer opplagt, og jeg trenger langt færre medisiner, sier Hansen.  Fra å være 100 prosent sykemeldt, er han nå i 50 prosent jobb som IT-konsulent. 

Helga Skaare er ansvarlig lege for pasientene som har hjemmehemodialyse. Hun påpeker at med hyppigere behandling slipper pasientene de strenge kost- og drikkerestriksjonene som gis ved sykehusdialyse.

- Pasienter som har mye dialysetid hjemme kan spise og drikke omtrent hva de vil – det er en stor forskjell og betyr mye for livskvaliteten til pasientene, sier Skaare.

Gis grundig opplæring

Med hjemmehemodialyse får pasienten mer ansvar, og må blant annet selv stikke to tykke nåler inn i armen. Noen kvier seg for å gjøre dette, men Hansen forsikrer om at man fort blir vant til det.

- Alle som tør å prøve, må kjøre på. Jeg anbefaler det absolutt, sier han.

Skaare forsikrer om at man på ingen måte er overlatt til seg selv.

- Pasientene får en omfattende opplæring, og følges deretter med kontroller på sykehuset hver 1-3 måneder, sier Skaare.

For de som ikke klarer alt selv, finnes også tilbud om assistert hjemmedialyse, der et familiemedlem eller ektefelle får opplæring i å hjelpe til.

- Dette er svært lite benyttet i Norge, men her ser vi potensiale for hjemme-HD og dermed bedre behandling for en større pasientgruppe, sier Skaare.

Rekordmange venter på transplantasjon

Hansen er en av rundt 350 som venter på nyretransplantasjon i Norge. Han har pakket en koffert klar til den dagen han får en telefon fra Rikshospitalet.

- Da jeg begynte i dialyse sa de at ventetiden for nyretransplantasjon var ett år. Når har det gått halvannet, forteller han.

Antallet pasienter som venter på nyretransplantasjon er rekordhøyt, noe som bidrar til å presse kapasiteten ytterligere i dialyseavdelingene.

Samfunnsøkonomisk

I motsetning til i resten av Europa, har det ikke vært tradisjon for hjemme-HD i Norge. Men i 2017 satte Helse- og omsorgsdepartementet mål om at minst 30 prosent av landets dialysepasienter skal få tilbud om hjemmedialyse. Windjusveen opplevde dette som en dytt i riktig retning.

- Dette vil være en samfunnsøkonomisk kjempegevinst, sier Windjusveen.