Forskning som kartlegger hva pasientene forstår

Kom legen med et forslag?

Eller var det en beskrivelse av noe som er helt nødvendig for behandlingen?

Pasienten kan bli like usikker som legen på om den andre forsto det som ble sagt – til tross for at det ble oppsummert på slutten av timen.

Legen kan på sin side ha regnet med at pasienten har mer kunnskap enn det som er tilfelle.

– Vanligvis tenker vi at det viktigste med informasjon er hva legen sier og hvordan. Men det viktigste er at den er tilpasset pasienten. Derfor bør legen lytte oppmerksomt til pasienten og stille spørsmål for å kunne skreddersy informasjonen, sier seniorforsker Jennifer Gerwing.  

Hun har videreutviklet en metode for mikroanalyse av det som skjer når lege og pasient møtes ansikt til ansikt. 

Det ene, gode spørsmålet 

Gerwing, Julia Menichetti Delor og Pål Gulbrandsen utgjør et lite, men anerkjent fagmiljø på Ahus. Der andre jobber med kurs og opplæring i pasientkommunikasjon, driver de med forskning i på hva som faktisk skjer i samtalene.  

Om de har svar på hva som virker best? 

– Alle pasienter er unike. Det finnes ikke ett, spesielt, godt spørsmål, som man kan stille til alle, forteller Gerwing. 

Det som er avgjørende er å lytte godt og å finne ut hvilke forutsetninger pasienten har for å ta imot informasjon.   

– Man må lage rom for pasienten i samtalene og spille litt frem og tilbake, som i ping pong, sier seniorforsker Julia Menichetti Delor. 

Hun lister opp viktige prinsipper for en god pasientsamtale. 

• Legg opp til dialog – ikke monolog
• Inkluder pasienten så mye som mulig underveis
• Identifiser følelser som står i veien for pasienten. Det kan for eksempel være stress eller bekymringer.
• Følg med på hva som foregår i selve dialogen underveis. Blir pasienten urolig eller ser ut av vinduet, bør man stoppe og snakke om det. 

– Krever ikke denne dialogformen mye tid? 

– Nei, sier forskerne. – Det finnes faktisk studier som viser at det trengs lite tid på starten av en konsultasjon for å bedre kommunikasjonen. 

113-operatører har også tid 

Jennifer Gerwing viser til en analyse av 113-samtaler der det ble kartlagt at det tok kortere tid før operatørene tok første beslutning etter at de var blitt lært opp til å vise forståelse og sympati overfor innringeren, istedenfor å gå rett på nødprosedyren. Det kunne være ved å gi små uttrykk som «huff!» eller «oj, da haster det».

Når det gjelder pasientens helsekunnskap, kan en tidlig kartlegging være besparende på flere måter, forteller professor Pål Gulbrandsen. 

– For å finne ut hvor mye du må si til pasienten, må du finne ut hvor mye pasienten vet fra før. Du må også forstå hva som er viktig for akkurat han eller henne å vite. Da blir konsultasjonen mer effektiv og du kaster ikke bort tid på en masse informasjon som pasienten ikke får med seg.

Prisbelønt 

Forskningsmiljøet for klinisk kommunikasjon ved Ahus inkluderer tre ansatte, en postdoktor og tre PhD-stipendiater og samarbeider med en rekke internasjonale forskere. De har levert viktige studier om pasienters forståelse av medisinbruk, hvordan leger rammer inn helseinformasjon, om nytten av å ha med en ledsager til konsultasjon og mye annet. 

Avdelingen har  blitt tildelt flere priser. Julia Menichetti Delor mottok i fjor Jozien Bensing Young Investigators Award 2024 for sitt arbeid for å forstå hvordan leger gir informasjon til pasientene og hvordan pasienter kan involveres i beslutninger om helse i en større sammenheng. Her spiller selvsagt språket en viktig rolle. Den italienske forskeren lærte seg selv norsk etter at hun kom til Ahus i 2018.

Prisen er den høyest rangerte en forsker på feltet klinisk kommunikasjon kan motta internasjonalt utenfor USA.

Viktig for overlevelsen

Pål Gulbrandsen har vært sentral i å bygge opp forskningsmiljøet på Ahus i tett samarbeid med klinikkene. Han har også bygget opp kurs som har spredd seg til flere sykehus. 

– Når det gjelder pasientkommunikasjon, har undervisningen tidligere vært preget av samtalestruktur, nærmest som en resept. Vi er nå mer opptatt av hva som skjer i detaljene, for å hjelpe helsepersonell til å trene på det de selv trenger. 

Kunnskap om pasientkommunikasjon er viktig i en tid man søker å gi pasienten større medvirkning i behandlingsvalgene, gjennom det som kalles samvalg. I samvalg gjør behandleren og pasientene valgene sammen for videre behandling. Det har liten verdi hvis ikke pasientene forstår hva de ulike alternativene innebærer. 

Kunnskap om pasientkommunikasjon er også viktig i arbeidet med å kartlegge pasienters helsekompetanse. Helse Sørøst har finansiert en studie der Menichetti og Gerwing skal gi ny innsikt i hvordan legen kartlegger pasientens helsekompetanse, en studie av vanlig praksis som ikke er gjort tidligere. I studien samarbeider de med flere leger i klinisk arbeid i Ahus.

– Medisinen er jo veldig preget av naturvitenskap. Når det gjelder måten vi informerer pasienten på, har vi ikke tatt helt inn over oss hvor viktig den er. Jeg vil si den er viktig for selve overlevelsen, sier Gulbrandsen.