- Barn med lungebetennelse bør sjeldnere gis antibiotika

Disputas: Are Berg

Mange barn får antibiotika mot lungebetennelse uten å trenge det. Antibiotika virker bare mot bakterier, mens de fleste lungebetennelser i dag skyldes virus.

Hva gjør legen når en bekymret far eller mor kommer med et barn de frykter har fått lungebetennelse? Da er det om å gjøre å stille en diagnose og gi behandling så raskt som mulig. Men skal barnet få antibiotika eller ikke?

Dette har barnelege Are S. Berg sett på i sin nylig avlagte doktorgrad ved Barne- og ungdomsklinikken på Akershus universitetssykehus. 

Den klart største andelen av lungebetennelser hos barn skyldes virus. Dette gjør at antibiotika ved lungebetennelser hos barn bør gis sjeldnere enn før pneumokokk-vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet.

Barnelege Are S. Berg

I tillegg til å skyldes virus, kan lungebetennelse forårsakes av bakterier. Pneumokokkbakterier ble lenge sett som den vanligste årsaken til lungebetennelse, og i 2006 ble pneumokokkvaksinen innført i barnevaksinasjonsprogrammet. Mykoplasmabakterien kan også føre til lungebetennelse. Den skiller seg fra de vanlige bakteriene ved at den mangler cellevegg, og den kan dermed ikke behandles med penicillin.

- Den klart største andelen av lungebetennelser hos barn skyldes virus. Dette gjør at antibiotika ved lungebetennelser hos barn bør gis sjeldnere enn før pneumokokk-vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet, sier Berg.

Virus eller bakterier? 

Barnelege Are Berg
Are Berg, barnelege

Når en lege skal behandle lungebetennelse, er et av de viktigste spørsmålene om den skyldes bakterie eller virus, og mye av jobben går ut på å besvare dette spørsmålet.

Bergs studie samlet 394 pasienter under 18 år med mistenkt lungebetennelse, i løpet av 2012-2013. Av disse hadde 265 et røntgenbilde forenlig med lungebetennelse (regnet som sikker lungebetennelse).

85 prosent var fem år eller yngre. Etter analyse av blod- og neseprøver ble sannsynlig mikrobiologisk årsak funnet hos 84 prosent. 65 prosent hadde kun funn av virus som sannsynlig årsak, 7,5 prosent mykoplasma. 13 prosent hadde bakterier som sannsynlig årsak, pneumokokker i de aller fleste tilfellene.

Hos barn på fem år eller yngre var RS-virus (respiratorisk syncytial) klart vanligst, mens mykoplasma var vanligst hos eldre barn og unge.

Pneumokokker som mulig årsak ble funnet like ofte hos de minste som de eldste. Sju av de røntgen-påviste lungebetennelsene var komplisert med væske utenfor lungene som krevde tapping.

Sammenheng mellom CRP og bakterie-lungebetennelse

Betennelsesmarkørene CRP og hvite blodceller, og oksygennivå i pasientens blod hadde en signifikant sammenheng med et positivt røntgenbilde, og med bakterier som årsak ved sikker lungebetennelse. 

I Bergs studie var CRP-verdi høyere enn 80 mg/ml det som best forutså bakterie-lungebetennelse.

-­ Vi fant at cirka 85 prosent med høyere CRP-verdi enn 80 mg/ml og høye hvite blodceller hadde bakteriell lungebetennelse. Men den kliniske nytten er begrenset, siden mange med bakteriell lungebetennelse også hadde lave verdier for CRP og hvite blodceller.

Redusert oksygenkonsentrasjon og tegn på uttalt pustebesvær hadde sammenheng med et alvorlig forløp. CRP eller mikrobiologisk årsak kunne ikke forutsi et alvorlig forløp, avslutter Berg.