13 millioner kroner fra Kreftforeningen til Ahus- forskere

​Nylig delte Kreftforeningen ut til sammen nær 180 millioner kroner til kreftforskning. Anne Hansen Ree og Hilde Nilsen leder to forskergrupper på Ahus som begge forsker på tarmkreft, og som er tilgodesett med henholdsvis åtte millioner og fem millioner kroner.

Behandling av tarmkreft
Forskningsgruppen til Anne Hansen Ree forsker på tarmkreft som er i ferd med å spre seg eller allerede har spredd seg til andre organer, såkalt avansert tarmkreft.

-­ Vi ser på muligheten for å kombinere immunterapi med andre former for behandling, for eksempel cellegift, sier Ree.

Tykktarms- og endetarmskreft rammer mange. Halvparten av de som får diagnosen opplever at sykdommen sprer seg til andre organer i kroppen. De fleste vil da ikke kunne helbredes. Det er derfor viktig å forstå hvordan pasientens immunsystem kan tas i bruk i behandlingen.

Anne Hansen Ree forteller at mye tyder på at når en vanlig, billig cellegift som FLOX dreper svulstceller, kan immunsystemet bli aktivert fordi det gjenkjenner proteiner som blir frigjort fra svulsten. I en tidligere studie med nesten 100 pasienter med endetarmskreft fikk pasientene FLOX en kort periode i starten av behandlingen.

-­ Vi observerte at dette ga lite bivirkninger, men reduserte størrelsen på svulsten og ga bedre overlevelse enn vi hadde forventet, sier Hansen Ree, som mener det aller mest interessante var at FLOX syntes å stimulere immunaktivitet hos pasientene.

-­ Basert på dette mener vi at de fleste pasienter med spredning av tykktarms- og endetarmskreft som får standardbehandling med FLOX vil kunne oppnå enda bedre behandlingseffekt hvis de også får immunterapi, sier Hansen Ree.

Forskergruppen skal nå undersøke dette nærmere i en spesialdesignet behandlingsstudie, kalt METIMMOX-studien. Studiepasientene vil også få spesialundersøkelser med MR og det skal tas vevsprøver fra spredningssvulster i lever.

-­ Slik kan vi undersøke hvordan en kombinasjon av behandling med FLOX og immunterapi virker. Vi skal også måle immunaktivitet i blodprøver fra pasientene ved hjelp av en helt ny metode, forteller hun.

Anne Hansen Ree er svært glad for bevilgningen fra Kreftforenigen.

-­ Det gir oss mulighet til å engasjere de fagpersoner det er behov for i gjennomføringen av den kompliserte METIMMOX-studien med alle dens prosedyrer innen MR- og vevsdiagnostikk, sier Hansen Ree.

I tillegg jobber forskergruppen aktivt med
å få tilgang til kostbar immunterapi.
-­ En slik studie er krevende å etablere, og vi vil nok ikke kunne begynne å behandle pasienter før tidligst høsten 2017, sier hun.

Anne Hansen Ree jobber til vanlig som overlege ved Kreftavdelingen på Ahus og har forsket på kreft siden hun var medisinstudent.

– Jeg liker å forske fordi jeg er nysgjerrig, har stor arbeidsglede og utholdenhet. Det er viktig å huske på at det kan ta år før vi får resultater, sier Ree.

Betennelser som kan gi tarmkreft

Det andre Ahus-prosjektet som får forskningsmidler ledes av Hilde Nilsen. De skal undersøke hva som gjør at kronisk betennelse i tarmen i noen tilfeller utvikler seg til tarmkreft.

-­ Vi ser om vi kan finne en markør i tarmslimhinnen, som varsler om pasienten er i fare for å utvikle kreft, sier Nilsen.

Kreft karakteriseres ved gradvis økt ustabilitet av menneskets arvemateriale (det humane genom). Årsakene til ustabiliteten er mange, men det er ennå mange uavklarte spørsmål både om årsaken til ulike typer ustabilitet, og hvilken betydning det har for kreftutvikling.

Forskergruppen skal studere ulike mekanismer for hvordan DNA-reparasjonsproteiner kan motvirke genom-ustabilitet, blant annet under kronisk inflammasjon.

-­ Vi vil også undersøke hvordan ustabilitet i arvematerialet kan oppstå som konsekvens av kronisk betennelsesreaksjoner, og identifisere hva som hindrer og fremmer kreftutviklingen ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom, sier Hilde Nilsen.