Hvilken operasjon er best for kompliserte skulderbrudd?
Stygge brudd i skulderen kan medføre plagsomme komplikasjoner. Slike brudd kan behandles kirurgisk på ulike måter - men så langt mangler vi grunnlag for å vite hvilken som er best. Dette skal forskere ved Ahus finne ut av ved å sammenlikne to ulike behandlingsmetoder.
Forskere ved Ahus sammenligner to ulike metoder for å behandle stygge brudd i skulder.
Brudd i øvre overarm er den tredje vanligste brudd blant eldre, og forekomsten øker. I 1986 ble det rapportert inn komplikasjoner hos så mange som 55 prosent med komplekse brudd i øvre overarm.
Etter dette har behandlingen av slike brudd blitt betydelig kvalitetsforbedret ved introduksjon av nye vinkelstabile implantater. Disse sørger for bedre stabilitet ved beinskjørhet og reduserer komplikasjonene.
Nye metoder har imidlertid ført til nye utfordringer: enten at skruen trenger seg igjennom brusken og irriterer leddet, eller at implantatet svikter.
Ny studie - margnagle eller plate og skruer?
Slike komplikasjoner har stor innvirkning på hvordan pasienten kan fungere i hverdagen.
En forskningsgruppe ved Ahus skal derfor se nærmere på slike komplikasjoner i en ny klinisk studie av behandling av skulderbrudd med flere bruddfragmenter.
Studien fokuserer på hvordan komplikasjoner kan unngås ved kirurgisk behandling av slike kompliserte brudd i skulderen.
- Vi ønsker å sammenlikne to operasjonsmetoder for å undersøke hvilken behandling som er best, sier prosjektleder Anette Wikerøy i Ortopedisk forskningsgruppe ved Ahus.
De to kirurgiske behandlingene som sammenliknes er fiksering med margnagle og fiksering med plate og skruer. Margnaglen (eller multilocnaglen) er en metode som gradvis tas i bruk i resten av Norge, mens fikseringen med plate og skruer, Philosplaten, er den mest brukte metoden.
Wikerøy og hennes kolleger vil se på om implantatene gir forskjellige resultater med hensyn til komplikasjoner, økonomisk lønnsomhet, funksjon og pasienttilfredshet.
Første sammenlikning av metodene
- Dette er to internasjonalt veletablerte kirurgiske metoder for skulderbrudd som aldri tidligere har vært sammenlignet systematisk. Det som allerede foreligger av vitenskapelig kunnskap tyder på at metodene er likeverdige, men man har ikke grunnlag for å si sikkert hvilken type behandling som egner seg best til forskjellige typer brudd og pasienter, forklarer Wikerøy.
I den kliniske randomiserte studien som nå pågår ved Ortopedisk klinikk vil pasienter med visse typer kompliserte brudd i skulderen bli tilfeldig trukket til en av de to behandlingene.
- Begge gruppene med pasienter vil så bli fulgt tett med jevnlige kontroller etter skaden, hvor det tas både røntgenundersøkelser, CT-bilder og tester som viser styrke og bevegelighet i armen. I tillegg vil vi se på rapportert livskvalitet etter skaden, sier Wikerøy.
For å kunne undersøke helseøkonomiske forskjeller mellom de to metodene skal de også se på reoperasjoner, bruk av fysioterapi og sykemeldingstid.
Grunnlag for ny metodikk?
Det store pasientvolumet ved Ortopedisk klinikk på Ahus gjør at kirurgene her behersker begge disse operasjonsmetodene. Ved å gjøre en sammenligning og oppfølging av disse pasientene vil man klargjøre styrker og svakheter ved de to metodene og danne grunnlag for ny metodikk som muligens kan redusere antall komplikasjoner.
På sikt vil man dermed kunne tilby pasienter en ny og forbedret metode.