Priser for fremragende forskning

Nazli Bahrami, Shakila Jabeen, Nina H. Schultz og Christofer Lundqvist er tildelt hver sin pris for fremragende forskning på Akershus universitetssykehus for 2021.

Publisert 09.09.2022
Sist oppdatert 12.09.2022
En bygning med en statue foran
Prisene gis årlig til første- eller sisteforfattere av forskningsartikler publisert i velrennomerte tidsskrift foregående år. ​

Prisvinnerne er valgt ut på bakgrunn av vitenskapelig kvalitet, og en samlet vurdering av artikkelens innhold. Det er et krav at første eller siste forfatter er ansatt på en av de tre universitetsklinikkene eller i et forskningsmiljø i en av divisjonene på Ahus som er tilknyttet den aktuelle klinikken.

Juryen har vektlagt at forskningen skal være klinikknær og ha betydning for klinisk virksomhet. Betydningen tildeling av en slik pris vil ha for det aktuelle forskningsmiljøet er også vurdert. I tilfeller hvor to eller flere nominerte fra en klinikk er vurdert likeverdige har juryen prioritert forfatter(e) som ikke er tildelt pris de siste årene. Juryen består av klinikklederne Knut Magne Augestad (klinikk for kirurgiske fag), Trygve Holmøy (klinikk for indremedisin og laboratoriefag) og Hilde Lurås (klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri).

Under kan du lese juryens begrunnelser, samt et sammendrag av vinnerartiklene. 


Christofer Lundqvist

Christofer Lundqvist

Langtidsbruk av medisiner hos skrøpelige eldre

Cheng, Socheat; Siddiqui, Tahreem Ghazal; Gossop, Michael; Wyller, Torgeir Bruun; Kristoffersen, Espen Saxhaug; Lundqvist, Anders Christofer. The patterns and burden of multimorbidity in geriatric patients with prolonged use of addictive medications. Aging Clinical and Experimental Research, 2021.

Ved Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri (KPH) er sisteforfatter Christofer Lundqvist tildelt forskningsprisen for 2021.

Juryen skriver:
Artikkelen fokuserer på et klinisk viktig område; eldre, multimorbide pasienters bruk av vanedannende medisiner. Studien tar utgangspunkt i data samlet inn på geriatrisk avdeling og har så langt resultert i 2 PhD grader (Cheng og Siddiqui) og en 3. er underveis. Datasettet danner også grunnlag for utviklingen av en intervensjon for å avdekke uheldig medisinbruk blant eldre pasienter. 

Sammendrag av artikkelen: 
Sterke smertestillende, beroligende og søvndyssende medisiner er anbefalt å bruke kun med stor forsiktighet blant eldre pasienter på grunn av risiko for bivirkninger og avhengighet. Samtidig har mange eldre flere sykdommer som medfører bruk av flere medisiner, noe som øker risiko for medikamentfeil og bivirkninger. 

Vi har sett på sammenhenger mellom grad av sykelighet (multimorbiditet) og langtidsbruk av disse sterke medisinene blant eldre pasienter, innlagt ved somatiske avdelinger ved Ahus. Vi fant en sterk assosiasjon mellom multimorbiditet og bruk av slike medisiner også når man justerer for faktorer som alder, kjønn, angst, depresjon og smerte. Mest vanlig var innsovningsmedisinene, etterfulgt av kombinasjonsbruk av flere medisiner samt bruk av sterke smertestillende. Samtidig bruk av flere medisiner var direkte korrelert med grad av multimorbiditet. De organsystemene som var sterkest assosiert med langtidsbruk var lever, mage/tarmkanalen, nervesystemet og muskel/skjelett.

Vår konklusjon er at det er all grunn til å være ekstra observant på risikoen som er assosiert med langtidsbruk av disse sterke medisinene blant eldre, spesielt innenfor spesialiteter som håndterer sykdommer i lever, mage/tarmsystemet, nervesystemet og muskel/skjelettplager. 

Forskningsgruppen

Forskningsgruppen: Socheat Cheng, Tahreem Ghazal Siddiqui, Michael Gossop, Espen Saxhaug Kristoffersen, Christofer Lundqvist, Torgeir Bruun Wyller (mangler på bildet).



Medikament​er brukt i brystkreftbehandling


Nazli Bahrami

Nazli Bahrami

Bahrami, Nazli; Jabeen, Shakila; Tahiri, Andliena; Sauer, Torill; Ødegård, Hilde Presterud; Geisler, Stephanie Beate; Gravdehaug, Berit; Reitsma, Laurens Cornelus; Selsås, Knut; Kristensen, Vessela N.; Geisler, Jürgen. Lack of cross-resistance between non-steroidal and steroidal aromatase inhibitors in breast cancer patients: the potential role of the adipokine leptin, Breast Cancer Research and Treatment, 2021 

Ved Klinikk for kirugiske fag er førsteforfatterne Nazli Bahrami og Shakila Jabeen (bildet) vinner av forskningsprisen for 2021.

Juryen skriver:  

Shakila Jabeen

Shakila Jabeen

​Nazli Bahrami, Shakila Jabeen og medarbeidere har gjennomført en randomisert studie der de har sammenlignet letrozol eller exemestane i behandlingen av pasienter med brystkreft. Årets vinner viser at det er mulig å gjennomføre en randomisert klinisk kontrollert studie av høy kvalitet, selv om man kommer fra et lite fagfelt. Protokollen ble publisert i 2019, og de endelige resultatene av studien publisert i 2021. Dette vitner om stor gjennomføringsevne og viser at tverrfaglig samarbeid, på vers av avdelinger er essensielt for å lykkes i forskningsprosjekter. Studien er av stor betydning for å løfte det kliniske miljøet og tilby den beste behandling til pasientene. 

Sammendrag av artikkelen:

Aromatasehemmere er en gruppe medikamenter som hemmer østrogenproduksjonen og spiller derfor en nøkkelrolle ved behandling av hormonfølsom brystkreft. Det finnes to hovedgrupper av aromatasehemmere: de ikke-steroidale inhibitorene (for eksempel letrozol) og steroidale inaktivatorer (eksemestan).  

Pasienter kan utvikle resistens mot virkestoffene, noe som kan medføre resistens mot medikamenter i samme gruppe. Dette kalles kryssresistens. I slike tilfeller kan kreftsykdommen progrediere, og et skifte til et medikament i den andre gruppen kan føre til stabilisering av kreftsykdommen. Forklaringen til dette fenomenet med manglende kryssresistens er så langt ukjent, og kan ikke forklares ut fra teorien om mer potent hemming av østrogen. 

I vår studie har vi sett nærmere på andre terapeutiske effekter av letrozol og eksemestan gjennom å analysere nivåer av cytokiner under pågående behandling. Våre resultat viser at serumnivåer av leptin ble signifikant lavere under behandling med eksemestan. Leptin er et såkalt adipocytokin som blant annet regulerer kroppsvekt og er en viktig bidragsfaktor ved overvekt og ved omdannelse av østrogen i kroppen. 
Ut fra dette vurderer vi at eksemestan kan ha en mer sentral rolle i behandlingen, især hos postmenopausale, overvektige pasienter som har høye leptinverdier. 


Mekanismen bak ​bivirkning av covid-19-vaksine

​Schultz, Nina Haagenrud; Sørvoll, Ingvild Hausberg; Michelsen, Annika; Munthe, Ludvig Andre; Lund-Johansen, Fridtjof; Ahlen, Maria Therese; Wiedmann, Markus; Aamodt, Anne Hege; Skattør, Thor Håkon; Tjønnfjord, Geir Erland; Holme, Pål Andre. Thrombosis and thrombocytopenia after CHADOX1 NCoV-19 vaccination. New England Journal of Medicine, 2021

Ved Klinikk for indremedisn og laboratoriefag (KIL) er førsteforfatter Nina H. Schultz  tildelt forskningsprisen for 2021. 

Juryen skriver: 
Artikkelen avdekket mekanismen bak en sjelden men svært alvorlig bivirkning av ChAdOx1 nCoV-19 adenoviral vektor vaksine mot covid 19. Artikkelen ble publisert i verdens høyest rangerte medisinske tidsskrift med impact faktor 91, og ble kommentert i en lederartikkel i samme nummer. Artikkelen fikk stor betydning for vaksinestrategien nasjonalt og internasjonalt. ​

Sammendrag av artikkelen: 

​I mars 2121 ble fem pasienter innlagt med et lignende livstruende sykdomsbilde kjennetegnet av alvorlig trombos i hodet eller buk i tillegg til svært lavt blodplatetall. Fire av dem hadde også hjerneblødning. De hadde til felles at de alle var unge, friske helsearbeidere som hadde mottatt den vektorbaserte covid-19 vaksinen ChAdOx1 nCov-19 vaccine fra AstraZeneca 7-14 dager tidligere. Vi ville undersøke om denne livstruende tilstanden hadde sammenheng med vaksinen. 


Det ble gjort omfattende undersøkelser, og vi fant at alle fem hadde platefaktor 4/polyanion antistoff i svært høye nivåer. PF4/polyanion antistoff kan dannes ved eksponering av negativt ladde overflater som ved protesekirurgi eller ved heparinbehandling, men dette var ikke tilfelle hos noen av pasientene. Man kunne derfor med rimelig stor sikkerhet fastslå at det var komponenter i vaksinen som trigget immunresponsen og blodplateaktiveringen som førte til den katastrofale kombinasjonen av trombose, lavt platetall og blødning.

Denne tilstanden var verken beskrevet i de store randomiserte studiene som undersøkte effekt og sikkerhet av ChAdOx1 nCov-19-vaksinen eller ved noen andre vaksiner. Syndromet ble kalt vaksineindusert trombotisk trombocytopeni (VITT) som nå er blitt en kjent vaksinasjonskomplikasjon til vektorbaserte Covid-19 vaksiner.