Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Viktige forskningsfunn om delirium
Delirium er en svært vanlig tilstand blant pasienter innlagt på sykehus, men i dag finnes ingen medisin. Nå publiseres de første funnene av en stor studie der forskerne ser en klar sammenheng mellom delirium og opphopning av en bestemt metabolitt i hjernen.
Publisert 28.11.2022
Sist oppdatert 19.04.2023
Delirium rammer hver femte pasient innlagt på sykehus, og det er særlig eldre pasienter som rammes. Tilstanden oppleves ofte svært skremmende. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Delirium defineres som akutt forvirring, ogrammer 1 av 5 pasienter innlagt i sykehus. Det oppleves nesten alltid svært skremmende for pasientene som rammes.
-Pasienter i delirium feiltolker typisk situasjonen de er i, og kan for eksempel tro at en sykepleier som prøver å ta en blodprøve egentlig er et spøkelse som skal drepe dem med et sverd, forteller geriater Leiv Otto Watne. Sammen med forsker Lasse Melvær Giil og medforfattere har han nylig publisert resultatene av en stor studie der analyser av spinalvæske ses i sammenheng med delirium.
Leiv Otto Watne er geriater ved Ahus og forsker ved Universitetet i Oslo og leder forskningsgruppen Oslo Delirium Research Group.
I tillegg til at delirium er en utfordring i løpet av den akutte innleggelsen, er det knyttet til alvorlige komplikasjoner på sikt. Blant annet henger delirium sammen med økt risiko for død og for framtidig demens.
Til tross for at delirium er vanlig og alvorlig har det vært lite forsket på, og i dag finnes ingen medisin mot tilstanden. Men dette er i ferd med å snu, mener Watne.
- De siste årene har delirium fått mye mer oppmerksomhet, ikke minst siden delirium er svært vanlig ved covid-19.
Forsker og sisteforfatter Lasse M. Giil ved Universitetet i Bergen.
Største studie
- Man kan få verdifull informasjon om hjerneprosesser gjennom undersøkelse av spinalvæsken som omgir hjernen samtidig som man kartlegger hva som skjer i kroppen med vanlige blodprøver, forklarer sisteforfatter Lasse Melvær Giil.
I studien har forskerne siden 2009 samlet spinalvæske fra pasienter med hoftebrudd.
- Siden disse opereres i spinalbedøvelse kan vi tappe spinalvæske uten å påføre pasienten ekstra stress.
Dette materialet har nå bygd seg opp til å bli verdens største studie av cerebrospinalvæske ved delirium.
Mulig grunnlag for å utvikle medisin
Gjennom analyser av materialet har forskningsgruppen funnet en mulig mekanisme for hvordan et hoftebrudd kan påvirke hjernen slik at delirium blir utløst.
-Kort fortalt har vi undersøkt en gruppe metabolitter som kalles kynuneriner. I høye konsentrasjoner kan de være skadelige for hjernen. Vi fant at spesielt én av metabolittene, som kalles quinolic acid, var tett forbundet med delirium. Den var også tett knyttet til skade på hjerneceller og død.
Resultatene, som ble publisert 22. november i tidsskriftet Journal of Clinical Investigation, har allerede fått stor internasjonal oppmerksomhet.
-Dette er den klart største studien av sitt slag innenfor delirium, og våre funn kan potensielt bli brukt for å utvikle nye medisiner mot delirium, sier Watne.
Fakta om studien
Målet med studien er å forstå hva som skjer i hjernen ved delirium gjennom analyse av spinalvæsker og blodprøver av pasienter med og uten delirium
Innsamlingen av spinalvæske startet i 2009. Innsamlingen hadde et opphold mellom januar 2012 og oktober 2016, men har foregått kontinuerlig etter november 2016.
Studien ledes av Leiv Otto Watne. Sisteforfatter er Lasse Melvær Giil. Flere medlemmer i Oslo Delirium Research Group bidrar.
Pasienter er inkludert på Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus , Vestre Viken og Diakonhjemmet.
Andre samarbeidspartnere: Haraldsplass diakonale sykehus, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og BeVital AS.
Finansiering: Nasjonalforeningen for folkehelse og Helse Sør-Øst
