Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Gentilpasset behandling av betennelsessykdommer

Forskere fra Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus og Oslo Universitetssykehus har påvist en genvariant som øker risikoen for at et mye brukt legemiddel slutter å virke. Med det er vi litt nærmere muligheten til å persontilpasse medikamentell behandling.

Publisert 06.03.2023
Sist oppdatert 19.04.2023
To leger, smiler, i uniform i sykehusgang
Hovedforfattere Kristin Bjørlykke og Marthe Brun. Foto: Diakonhjemmet sykehus

Over 50 000 nordmenn med kroniske betennelsessykdommer i ledd, tarm eller hud behandles med TNF-hemmere. Dette er en type biologisk medisin som gjør livet betydelig bedre for de fleste av dem.

For mange slutter imidlertid medisinene å virke over tid. En viktig årsak er at immunforsvaret danner antistoffer som binder seg til medikamentet og hindrer det i å virke. 

Ny studie

I en ny studie har forskere fra Gastromedisinsk avdeling ved Akershus universitetssykehus, REMEDY-senteret ved Diakonhjemmet sykehus og Oslo universitetssykehus undersøkt HLA-genene (vevstypen) til 612 pasienter med kronisk betennelsessykdom i ledd, tarm og hud. Her påviser de en sammenheng mellom antistoffer mot TNF-hemmeren infliximab og genvarianten HLA-DQ2.

Kristin Hammersbøen Bjørlykke ved Gastromedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus og Marthe Kirkesæther Brun ved REMEDY-sentret ved Diakonhjemmet sykehus er leger og hovedforfattere av studien som nylig ble publisert i fagtidsskriftet Journal of Internal Medicine.

Persontilpasset behandling

Studien viser tre ganger så høy risiko for å utvikle antistoffer mot infliximab for pasienter som hadde minst en av to HLA-DQ2 genvarianter.

– Dette er viktige funn som bidrar til forståelsen av hvorfor noen pasienter mister effekt av behandlingen. Funnet var felles for de ulike diagnosegruppene som var med i studien. Det tyder på at sammenhengen er uavhengig av diagnose, forteller Brun.

– Hvis vi kan teste pasienter for disse genvariantene, kan det hjelpe oss å forutsi hvem som har økt risiko for å miste effekten av behandlingen. På den måten kan vi gjøre persontilpassede behandlingsvalg for en stor gruppe pasienter, forteller Bjørlykke. 

Publikasjonen springer utfra de anerkjente NOR-DRUM studiene som ble publisert i The Journal of the American Medical Association (JAMA) i 2021 ved prosjektleder for NOR-DRUM ved Ahus Kristin Kaasen Jørgensen og medforfattere.

Ønsker mer forskning

Pasienter fra alle helseregionene er med i studien, og hele 21 sykehus har deltatt. Forskere ved Immunologisk institutt ved Oslo universitetssykehus har bidratt til de genetiske analysene og et laboratoriemiljø ved Radiumhospitalet har utført antistoffmålingene.

 – Studien er et veldig godt eksempel på hvordan selv et lite land som Norge kan bidra med viktig forskning dersom vi samarbeider på tvers av fag og klinikere og basalforskere stikker hodene sammen, sier Kristin Kaasen Jørgensen.  

 – Ved å undersøke HLA-genene på et mer detaljert nivå enn i tidligere studier har vi funnet den viktigste sammenhengen mellom gener og antistoffdannelse mot infliximab, mener Bjørlykke.

Hun mener det kunne vært nyttig med tilsvarende studier som ser på sammenhengen mellom HLA og antistoffer også mot andre TNF-hemmere.

- Da ville vi kommet enda et skritt videre mot persontilpasset behandling, slik at flere pasienter vil kunne få mindre plager ved disse sykdommene, understreker hun.

 At dette er fremtiden, er forskerne enige om.

Les publikasjonen her ​