Hærfører i demenskampen

Frykten for Alzheimer og demens er reell. Men det finnes håp. Å finne behandling som bremser demens, er mer sannsynlig enn noen gang, mener Demenspris-vinner, professor Tormod Fladby

Demens skyldes en forgiftningsreaksjon i hjernen. Tormod Fladby har forsket frem en blodprøve som kan avsløre demens før den bryter ut. Han mottar Nasjonelaforeningen for folkehelsens demenspris 2017.

​På et kontor innerst i en korridor på Ahus sitter en av Norges fremste demensforskere. Siden han begynte å jobbe med demens i 1997, har mye skjedd. At vi i dag vet mye mer om demenssykdommer, bør nevrologiprofessoren, og avdelingslederen ved nevroklinikken kunne ta litt av æren for.

Frykten for demens
- Når nordmenn blir spurt om hvilken sykdom de frykter mest, kommer Alzheimer og demens på topp. Kan du forstå det?
- Ja, det skjønner jeg veldig godt. Du har et langvarig sykdomsforløp med tap av livskvalitet, og med store påkjenninger for de pårørende.
- Og det er en sykdom man ikke kan bli frisk av?
- Nei, ikke når du først har fått demens. Men vi har tro på at vi kan kunne bremse sykdommen, og at færre vil utvikle demens hvis vi kan oppdage symptomene på et tidlig stadium. I dag vet vi mye mer om demenssykdommer, om den tidlige fasen og om hva som kan forsterke utvikling av demenssykdom. Sammenhengen med hjertehelse vet vi også mer om. Får du blodpropp eller et infarkt som påvirker de kognitive funksjonene, kan du utvikle demenssykdom, sier Fladby. Noen år tilbake hadde han og andre i fagmiljøet forventet seg en mye mer dramatisk økning av demenssykdommer enn hva vi faktisk har hatt. Og det er positivt. Men Fladby er mer ambisiøs enn som så. Antagelsene om at man vil ha tre ganger så mange med demens de neste 15-20 årene, tror han vi vil måtte justere ned. En dobling av er mer sannsynlig, mener han.

Håp for fremtiden
På laboratoriet noen korridormeter unna Fladbys kontor, er det full konsentrasjon. Reagensglass, mikroskop og diverse utstyr fyller rommet, der Fladbys forskningsmedarbeidere jobber intenst. Det de driver med, er å analysere spinalvæske og blod, for å systematisere funn og gradvis nærme seg en konklusjon forskningsprosjektet. Det de skal finne ut av er hvordan bruk av biomarkører i spinalvæske og i blod, kan bidra til å oppdage og diagnostisere demens på et tidlig stadium. Målet er å ha resultater klare i løpet av et drøyt år.

Psykiatri + nevrologi= interessant
Tormod Fladby begynte å studere psykologi, men det ble for lite konkret for ham, så det ble medisin i stedet. Men sammenhengen mellom nevrologi, psykologi og psykiatri har han fortsatt å interessere seg for.
 
Tormod Fladby var 30 år og nyutdannet lege da han tok doktorgrad i nevrobiologi. Interessen for forskning på demenssykdommer startet i 1997, da han jobbet på alderspsykiatrisk avdeling ved Åsgård sykehus Tromsø. Hvorfor fikk de eldre psykiatrisk sykdom? Hva lå bak? At det i en betydelig grad lå en hjernesykdom til grunn virket sannsynlig. Fladby fikk anledning til å planlegge og gjennomføre et prosjekt for å finne ut mer om dette. Dermed var en ny og omfattende del av forskerkarrieren sparket i gang.
Fladby begynte å jobbe på Ahus i 1998. Her var det interesse for at han skulle videreutvikle forskning på demenssykdommer, så her har han blitt værende.

En stayer
Årets demenspris-vinner er født og oppvokst i Bærum. Han har tre voksne barn – to av dem medisinstudenter. Når han ikke har på seg hvit frakk og forskerbriller, dyrker han interessen for musikk, for friluftsliv og hytta nær Svolvær.
Tormod Fladby har forsket på demens i snart 20 år. I dag er han regnet som en av Norges fremste demensforskere, anerkjent også internasjonalt

Dårligere enn svenskene
- Hva slags status har norsk demensforskning internasjonalt?
- Vi er nok litt midt på treet. Selvsagt har USA, England, Frankrike, Tyskland, og flere større land, men også bla. Sverige, har kommet lengre enn oss.
- Hva er grunnen til at vi er «dårligere» enn svenskene?
- Mye handler om satsing over tid, og om ressursbruk selvsagt. Svenskene har puttet mye mer penger i demensforskning – penger som de ser går videre til næringslivsutvikling og industri som igjen gir ressurser tilbake til samfunnet. I Norge har det vært- og er det skepsis til å koble næringsliv og forskning, mener Fladby. Forskningens redsel for ha næringslivet i ryggen har vært stor, og næringslivet har heller ikke sett hvilket potensiale for innovasjon og utvikling som ligger i medisinsk forskning.

Lov å være kommersiell?
- Hvis du som forsker ikke interagerer med kommersielle aktører, får du ingen produksjon av nyttige produkter, og det du har oppnådd som forsker, når ikke frem til pasienten.
- Kommers, er det et fy-ord for en forsker?
- Nei, ikke nødvendigvis. Men man må opprettholde uavhengighet som forsker, og det må være systemer rundt forskerne som hjelper til med dette.