Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kliniske studier bidrar til bedre behandling

Over 2000 nye pasienter var med i kliniske studier ved Akershus universitetssykehus i 2022. Studiene sikrer oss viktig kunnskap om nye medisiner og behandlingsmetoder og kommer både samfunnet og pasientene til gode. 23. mai markerer vi The International Clinical Trials Day (ICTD).

Publisert 23.05.2023
Pasient sitter på benk med vond ankel, hvitkledd lege gjør klar til scanning

En rekke institusjoner i og utenfor Norge bruker dagen til å markere betydningen av klinisk forskning og kliniske studier. I Norge er ansvaret lagt til forskningsnettverket NorCRIN som omfatter alle de seks universitetssykehusene i Norge. 

Prøver ut 

I kliniske studier undersøker vi virkningen nye behandlingsmetoder har på pasienten. Det kan handle om å prøve ut medisinsk utstyr, en teknologi, et legemiddel, kirurgisk prosedyre eller en metode for å behandle eller rehabilitere. Hensikten kan også være å undersøke andre endringer i et behandlingsopplegg. Det er helt frivillig å delta i kliniske studier. 

Det pågår nesten 200 kliniske studier ved Ahus i dag. Formålet er å få sikker kunnskap om hvor trygge og effektive disse nye behandlingsmetodene er. Målet er å gi pasientene en tryggere og bedre behandling og til å utvikle en bedre og mer tilpasset behandling for den enkelte pasient.​

Deltakelsen øker 

I 2022 ble det inkludert over 2000 nye pasienter i pågående kliniske studier ved sykehuset. 

- Dette er en økning på 76 prosent sammenliknet med 2021, sier seksjonsleder for kliniske studier Lisbeth Johnsen. 

Informasjon om kliniske studier som er åpne for deltakelse publiseres på ahus.no og på helsenorge.no. I tillegg til å se etter studier på nettsidene, kan pasientene også spørre legen sin om det finnes kliniske studier som er relevante å delta i. 

- Kliniske studier gir pasientene tilgang til nye behandlingsmetoder, ofte før de blir en del av det ordinære behandlingstilbudet i Norge. Ved deltakelse i kliniske studier vil effekt og sikkerhet dokumenteres systematisk underveis, sier Johnsen. 

- Det sikrer at enkeltpasienter i studien tas godt vare på, samtidig som man sikrer viktig kunnskap. Denne kunnskapen vil senere komme også andre pasienter og samfunnet til gode, samtidig som at det bidrar til utvikling av en bedre og tryggere pasientbehandling.

Sykepleier og pasient på pasientrom.

Dobling av antall studier et mål 

Det er et nasjonalt mål å doble antallet kliniske studier som rekrutterer pasienter i spesialisthelsetjenesten i perioden 2021 – 2025. Forsknings- og innovasjonsdirektør Helge Røsjø forteller at Ahus jobber kontinuerlig med strategiske tiltak som skal understøtte denne målsettingen. 

- Vi har ambisiøse mål for kliniske studier ved Ahus, og vi har mange sterke forskningsmiljøer her som jobber målrettet med å øke antallet kliniske studier på sykehuset. Et godt tverrfaglig samarbeid rundt denne satsingen på Ahus, regionalt og nasjonalt vil bidra til dette. 

D
eltakelse i kliniske studier er viktig også for Ahus. Gjennom studiene kan sykehuset bidra til en bærekraftig helsetjeneste i konstant utvikling.  

De fysiske stedene viktige 

Ett av flere viktige tiltak for å tilrettelegge for flere kliniske studier har vært etablering av dedikerte arealer for å få gjennomført dem – såkalte kliniske forskningspoliklinikker.
Kliniske forskningspoliklinikker er arealer som er spesielt tilrettelagt for at studiene skal kunne gjennomføres smidig og effektivt. 

I 2020 ble klinisk forskningspoliklinikk åpnet sentralt i glassgata på Nordbyhagen. Etter det ble det etablert en liknende infrastruktur på Ahus Gardermoen. I juni 2023 åpnes også klinisk forskningspoliklinikk på Ahus Kongsvinger.

- Ahus har et stort opptaksområde, og det er viktig å legge til rette for at pasientene kan delta i kliniske studier nærmere der de bor, sier Lisbeth Johnsen.

1.mars 2023 åpnet også Barne- og ungdomsklinikken på Ahus en egen klinisk forskningspost for barn. 

- Egne arealer for forskning i nærheten av klinikken er viktige for å få studiene til å bli en mer integrert del av behandlingen til pasienten. I tillegg er dette lokaler som er tilpasset barna, familiene og deres behov, sier Kirsten Haugland som er direktør ved Barne- og ungdomsklinikken.