Mer matro og mindre matsvinn med middag klokka fire

På Ahus får pasientene nå middagen senere enn før, med positive resultater. Å flytte middagen fra klokka 13 til klokka 16 bidrar til å forebygge underernæring. Det gir mer ro rundt måltidet og mer tid til undersøkelser. I tillegg kastes mindre mat.

Pasient Karin E. Taugland sammen med sykepleier Filiz Køkpinar under middagsserveringen som nå er flyttet til kl. 16.

- Det er en mer naturlig måltidsrytme for pasientene, sier Magny Gjerden Otnes. Hun er seksjonsleder for avdelingskjøkken på Akershus universitetssykehus (Ahus), og har lagt om rutinene for å kunne servere middag klokka 16 i stedet for 13.

Etter å ha prøvd ny middagstid i fire sengeområder, var resultatene så positive både for pasienter og personell at Otnes ikke kommer på en eneste god grunn til å gå tilbake til middagsservering klokka 13.

Nå er den nye middagstiden innført på hele sykehuset.

Matro
- De ansatte opplever at det er mer ro rundt måltidet, og flere pasienter spiser middagen, sier Cathrine Enger Lunde, seksjonsleder ved et av sengeområdene som fikk nye middagstider.

Studier viser at miljøet rundt måltidet påvirker hvor mye pasienten spiser. Klokka 13 er det vanligvis stor aktivitet på sengeområdene, noe som kan påvirke pasientens matlyst. Pasientene er der når middagen blir servert klokken 16, og de får spise i fred og ro.

Forebygger underernæring
Innføringen av senere middag på Ahus er et av flere tiltak som skal forebygge underernæring. Senere middag ble først utprøvd da lungeavdelingen deltok som pilotavdeling i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, for å teste tiltak for forebygging av underernæring. 

Det anslås at hver tredje pasient i norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring, og det er ifølge Ernæringsrådet et stort potensiale for forbedring i å ivareta pasientenes ernæringsstatus i pasientforløpet.

Helsedirektoratet anbefaler at middag spises mellom kl. 16 og 17. Det anbefales dessuten at nattfasten ikke blir lengre enn 11 timer, og det blir derfor tilrettelagt med tilgjengelig brødmat inne på sengeområdene.

Får med seg dagens viktigste måltid
- Mange pasienter faster eller er i undersøkelser midt på dagen, og kan gå glipp av middagen når den serveres tidlig, sier Janita Høydal, assisterende avdelingsleder i Mat & Drikke som drifter kjøkkenene på Ahus.

Med senere middag går færre pasienter glipp av det måltidet om dagen som har høyest energiinnhold. Pasientene rekker å bli mer sultne, og de er ikke opptatt med undersøkelser eller behandling.

Kaster mindre mat
Tidligere har kjøkkenene måttet kaste flere måltider som er blitt holdt av til pasienter som er opptatt. Mange av disse måltidene blir stående for lenge uten å bli hentet, og ender opp med å kastes. I noen tilfeller bestilles dobbelt opp med middag til pasienter som flyttes til ny avdeling i løpet av dagen. Med senere middagstid blir dette sjeldnere et problem.

- Med senere bestillingsfrist har avdelingene bedre oversikt over aktiviteten til pasienten, og vi får mer korrekte bestillinger, sier Otnes.

Resultatet etter den første utprøvingen av senere middag var at antall middager som ble satt av ble redusert med 36 prosent. Andelen avsatte middager som senere ble hentet, økte med 12 prosent. Dette gir en reduksjon i matsvinn tilsvarende 4672 porsjoner per år.

Arbeidsro på kjøkkenet
De nye middagstidene oppleves dessuten positivt blant de ansatte på kjøkkenene. Det er her forandringen er størst, med nye arbeidsrutiner og arbeidstider.

Jorunn Vik Dahl jobber på et av avdelingskjøkkenene, og har fått arbeidsdagen forskjøvet frem med en halvtime. Hun opplever ikke at forandringene har vært til bry.

- Jeg er positivt overrasket. Det er mye roligere på kjøkkenet nå. Nå rekker vi å gjøre oss ferdig med de andre måltidene før vi begynner å lage middag, og vi kan gjøre én ting om gangen, sier Dahl.

- Tidligere var det mye mer press fram til halv to, og så var det slutt. Nå er oppgavene bedre fordelt ut over arbeidsdagen, sier Otnes, som merker at kjøkkenpersonalet nå har mer kontroll og mer tid til å forberede hovedmåltidet.

Overgangen til ny måltidsrytme har ifølge Otnes vært vellykket, og alle involverte har samarbeidet godt om å innføre nye rutiner.  - Vi kjenner på at vi drar dette sammen - dette er noe vi alle vil, sier Otnes.