Ny medisin gir håp til pasienter med alvorlig leversykdom

I Norge har omtrent 1500 personer leversykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC). Dette er en alvorlig sykdom som kan føre til kronisk betennelse og arrdannelser (sklerose) i gallegangene og leveren.

I dag finnes det ingen effektiv behandling av PSC med medisiner, men det forskes på sykdommen flere steder i verden. Målet er å finne en behandling som stopper at sykdommen utvikler seg videre, eller noe som kan kurere sykdommen helt.

For første gang har forskere nå påvist effekt av en medisin mot PSC, i en stor, multinasjonal studie hvor forskere fra Norsk Senter for PSC både i Oslo og Bergen har bidratt.

Lovende resultater

Uten behandling kan PSC utvikle seg fritt, og et flertall av pasientene vil over tid utvikle alvorlig leverskade.

– Komplikasjoner som følge av dette er blant annet hudkløe, bakterielle betennelser i galleveiene, og i verste fall leversvikt, sier Kristin Kaasen Jørgensen, som er overlege ved gastromedisinsk avdeling på Ahus, professor ved Universitetet i Oslo og gruppeleder ved Norsk Senter for PSC (NoPSC).

– Disse komplikasjonene gjør at mange pasienter med tiden trenger transplantasjon av leveren. Derfor har PSC i mange år vært den viktigste årsaken til levertransplantasjon i Norge, forteller hun.

Nå ser forskerne lovende resultater etter utprøving av ny medisin.

– Studien viser at pasientene som har fått medisin har hatt mindre sykdomsutvikling enn pasientene som fikk placebo, forteller Jørgensen.

– Hos noen pasienter ser vi også tegn på at sykdommen har gått noe tilbake.

Denne studien er den første i sitt slag som viser effekt av en medisin mot leversykdommen PSC.

Les mer om studien og resultatene på uio.no: Ny medisin gir håp til pasienter med sjelden leversykdom

Jevnlige kontroller på Ahus

Jørgensen har vært sentral i utprøvingen av denne nye medisinen. Flere av de norske pasientene har vært til jevnlige kontroller på Ahus.

Alt i alt 300 pasienter med PSC ble inkludert i studien (NUC-5/PSC), og fikk enten aktiv medisin (Norurso) eller placebo. Verken pasientene eller forskerne fikk vite hvem som fikk hvilken behandling. Etter 96 uker viste signifikant flere pasienter på Norurso enn placebo bedring av blodverdier og leverhistologi. 

Forskningssykepleiere ved Ahus har også vært essensielle i gjennomføringen av studien, som har vart i fem år. Innsatsen deres har vært avgjørende for å oppnå de gode resultatene.

– Dette er et godt eksempel på hvordan klinisk arbeid og forskning går hånd i hånd. Slike studier gir viktig kunnskap som kan endre praksis og forbedre pasientbehandlingen, sier Stephan Brackmann, forskningsleder ved gastromedisinsk avdeling på Ahus.