Nytt samarbeid skal sikre jobb for ukrainske flyktninger og bemanning for sykehuset

På Kongsvinger sykehus lærer ti ukrainske flyktninger seg norsk mens de gjør en viktig jobb for pasientene. – Et spennende alternativ for å sikre rekruttering, sier sykehuskoordinator Jane Beate Moe Castro.

Publisert 24.07.2023
Et par kvinner i hvite labfrakker i gangen
Svitlana Yakymenko og Olga Bondarchuk har helsefaglig bakgrunn fra Ukraina. På Kongsvinger sykehus får de brukt ferdighetene sine samtidig som de lærer norsk.
I gangene på medisinsk sengepost 2 på Ahus Kongsvinger sykehus måler sykepleieren Svitlana Yakymenko og laboratorieteknikeren Olga Bondarchuk alt fra blodtrykk til blodsukker, triller senger og steller med pasientene.  

De glir rett inn på sengeposten, og på utsiden er det ingenting som skiller dem fra resten av de ansatte. Men på innsiden jobber Svitlana og Olga samtidig med noe annet enn det medisinske: de lærer seg norsk. 

De to damene måtte flykte fra krigen i Ukraina, og er på Kongsvinger sykehus for å både jobbe og lære seg språket.

– Kollegaene våre på Kon​gsvinger sykehus har tatt oss imot med omsorg, forståelse og tålmodighet, sier Olga. 

– Jobben vi gjør og menneskene vi jobber med gir oss en god start på livet i Norge.

Ti språkpraktikanter med helsefaglig bakgrunn

I juli jobber damene i sommerstillinger på avdelingen med full lønn. Til vanlig har de språkpraksis på sykehuset i regi av introduksjonsprogrammet til Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter (GIV). 

Et introduksjonsprogram gir flyktningene grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forbereder dem til arbeidslivet eller utdanning. 

– De gjennomfører språkopplæringen hos oss mens de venter på papirer. Når papirene er på plass får enkelte av dem muligheten til å bli faste ansatte, sier Jane Beate Moe Castro. 

Olga og Svitlana er to av ti som for tiden er i språkpraksis på sykehuset. Damene forteller at det ikke er så vanskelig å lære seg norsk, men at det tar tid.

De er takknemlige for hjelpen de har fått til integrering, språkopplæring og å finne relevant språkpraksis.

– Vi takker ansatte i NAV og GIV for god støtte og hjelp til å finne språkpraksis. Vi er heldige som fikk språkpraksisen vår her, sier Svitlana.

– Både de ansatte og pasientene på sengeposten er veldig positive og hjelper oss.

Språkopplæringen blir enklere i en arena de kjenner fra før. For dette er mennesker med helsefaglig bakgrunn fra Ukraina. 

To damer prater og triller blodtrykksapparat i sykehuskooridor.

Praten i gangene går lett på ukrainsk, men hver arbeidsdag er målet at Olga og Svitlana skal snakke så mye norsk som mulig. På få måneder har de lært seg imponerende mye.

Bygger videre på gode erfaringer
Terje Maarud er veileder på GIV og tok kontakt med Kongsvinger sykehus desember 2022. Han var kjent med at sykehuset tidligere har samarbeidet med NAV om å tilby jobber til personer med erfaring fra helsesektoren.  

– Min jobb er enkelt sagt å finne den korteste veien til første lønning for flyktninger i Norge, sier han. 

Terje jobber med å veilede flyktningene ut i jobb, og GIV har mange års erfaring med å legge deler av språkopplæringen i bedrifter. Frem til 2022 jobbet han hovedsakelig med afrikanske flyktninger, som har et introduksjonsprogram på to år.

– Men i 2022 skjedde det noe som forandret situasjonen hos oss. Det kom flyktninger fra Ukraina med en mer vestlig tilnærming til det å lære og tilpasse seg det norske arbeidslivet. Mange av dem er i tillegg høyt utdannet, sier han. 

Samtidig har de ukrainske flyktningene et kortere introduksjonsprogram på bare seks måneder.

– Det krevde at vi måtte tenke nytt. Jeg oppdaget at flere av dem hadde helsefaglig bakgrunn, og mange kom til oss med ønsker om å enten videreføre utdanningen sin eller jobbe med det de jobbet med i Ukraina. Da tok jeg kontakt med Jane, sier han. 

Det tok ikke lang tid før sykehuskoordinatoren var positiv til å inngå et samarbeidsprosjekt:

– Dette er et spennende alternativ for å sikre rekruttering. Her bygger vi videre på de gode erfaringene vi fikk med NAV, og hjelper samtidig mennesker som trenger en god start på arbeidslivet i Norge, sier hun.

24. januar kom de første ukrainske flyktningene inn døra. I tillegg til Olga og Svitlana har ambulansepersonell, laboratoriepersonell, leger, sykepleiere, en psykolog og en kokk språkpraksis på sykehuset i dag. I august tar de imot enda en sykepleier.

Et minimumskrav for å være med i prosjektet er at flyktningene har en helsefaglig bakgrunn, og at de har sendt dokumentasjon på utdanningen sin til NOKUT. 

Kvinne og mann utenfor hovedinngang på sykehus.

Sykehuskoordinator Jane Beate Moe Castro og Terje Maarud fra Glåmdal Interkommunikale Voksenopplæringssenter (GIV).

Prosjektet får ros fra fagmiljøet
Elin Vestli er seksjonsleder på medisinsk sengepost 2 og har bare gode ord å si om de de to ukrainske damene som raskt har blitt en del av arbeidsmiljøet på avdelingen.

– De ansatte er først og fremst positive til at vi gjør en god gjerning. Det er et viktig samfunnsoppdrag å gi noe tilbake til mennesker som har hatt det tøft, sier hun.

– På lang sikt vil det også være positivt hvis vi får dem til å bli. Målet er at de blir så gode og at de trives så godt at vi kan ansette dem i faste stillinger.

Smilende dame i hvitt arbeidsantrekk i sykehuskorridor.

Elin Vestli roser både prosjektet og de to ukrainske flyktningene som har språkpraksis på medisinsk sengepost 2.​

– Svitlana og Olga glir rett inn i miljøet vårt og tilfører så mye arbeidslyst, omsorg og glede til både ansatte og pasienter, sier Elin.

I løpet av arbeidsdagen snakker de så mye norsk som mulig. Når ordene stokker seg og engelsk ikke er et alternativ tyr de til gestikulering og oversettelsesapper på telefonen. 

– De har også med seg notatblokker og skriver flittig ned ord og uttrykk de lærer i løpet av dagen. De er superivrige og vil lære, og da funker det jo, smiler hun. 

Terje Maarud har også bare gode ord å si om prosjektet: 

– Vi setter stor pris på avtalen med Ahus og synes det er flott at de involverte er så positive til prosjektet. Dette er et vinn-vinn-prosjekt for alle parter, ikke minst for menneskene som måtte flykte fra jobb og hjem, sier han.