Opplever økt mestring og trygghet med digital hjemmeoppfølging

​I dag har tusen personer og deres sykepleiere appen MyDignio i lomma. Omtrent 800 av dem er voksne med diabetes type 1. Disse pasientene registrerer faktaopplysninger, som blodsukker, vekt og mosjon, i et digitalt skjema hjemme. I tillegg fyller pasienten ut et spørreskjema som handler om hvordan det er å leve med sykdommen og hvilke tema de ønsker å diskutere med sin behandler. 

– Dette reduserer behovet for fysiske oppmøter. Ved store endringer i målingene blir det en fysisk kontroll, sier Tone Singstad, seksjonsleder på endokrinologisk poliklinikk ved Akershus universitetssykehus (Ahus). 

Hun er en av dem som har banet vei for at sykehuset nå er blant de største i Norge på digital hjemmeoppfølging. For ett år siden gikk startskuddet for satsningen på avdelingen, og fortsatt strømmer det inn pasienter med diabetes type 1 som ønsker å ta i bruk løsningen. 

– Pasientene opplever økt mestring og forståelse for egen sykdom. Det betyr ikke at de skal behandle seg selv, men de opplever i større grad samspill med behandlere og økt ansvar for en sykdom de må leve med livet ut.

En av de første som tok i bruk løsningen er Melinda Eliassen. Hun fikk diabetes type 1 i oktober 2021.

– Da jeg fikk diagnosen følte jeg at beina mine ble slått vekk under meg, og jeg ble kastet hardt og brutalt inn i en ny hverdag. Jeg ble lagt inn på Ahus i tre dager, før jeg dro hjem med mange spørsmål og mye usikkerhet, sier hun. 

Eliassen ramser opp: Traff jeg med insulindosen? Har jeg husket å ta med alt utstyret på tur? Hva skjer om jeg får covid eller omgangssyke? 

– Det er krevende og mye å lære. Derfor sa jeg umiddelbart ja da jeg fikk tilbud om å bruke Dignio. Jeg opplevde raskt økt trygghet ved at behandlerne mine var et tastetrykk unna. Det har også gitt meg en unik nærhet til behandlerne mine, noe som er avlastende i hverdagen, forteller hun.​

Ikke minst hjelper det digitale verktøyet med å få kabalen til å gå opp i en hektisk hverdag. Melinda bor alene med tre aktive sønner på 11, 13 og 17 år i Drøbak.

– Livet mitt var hektisk før jeg fikk diabetes. Jeg leste et sted at du kan regne diabetes som en ekstra 20 prosent stilling​. Det synes jeg er en god beskrivelse. Det siste året har diabetesen tatt mye plass, sier hun.

– Ved fysisk kontroll mister jeg en halv arbeidsdag. Nå har jeg muligheten til å velge videokonsultasjoner som kan tas fra kontoret, fotballtreningen eller biblioteket. Det gir økt fleksibilitet.

Eliassen understreker at digitale verktøy ikke kan erstatte fysisk kontakt, men at de digitale spørreskjemaene gjør sykehusbesøkene mer effektive.

– Spørreskjemaet fungerer som en bevisstgjøring om hva jeg ønsker å bruke den fysiske timen til. Det handler om hvordan jeg har det i dag og hvordan jeg takler ulike ting. På denne måten stiller både jeg og behandleren min bedre forberedt. Det sparer oss for mye tid.

Tone Singstad forteller at gevinsten med digitale pasientforløp er stor for både pasientene og sykepleierne. Hun kjenner seg godt igjen i nærheten Melinda beskriver.  

– I meldingsfunksjonen har vi for eksempel flere ganger avverget alvorlige hendelser. Vi oppdager raskt hvis pasienten er i risiko for syreforgiftning eller om de har for høyt blodsukker. Og dette skjer fordi pasientene er flinke til å stille oss spørsmål om egne symptomer hjemme, sier hun.

Singstad forteller at de fleste vet at de må sette mer insulin eller drikke vann når blodsukkeret er høyt, men at pasientene opplever økt trygghet når de tar kontakt med avdelingen på melding og får en bekreftelse på hva de skal gjøre. 

– Da får de også beskjed om å følge med på symptomer på syreforgiftning, som oppkast og kvalme. Gir det seg ikke må de ringe 113. Til nå har vi avverget dette hver gang, sier Singstad.

Fordi prosjektet er så vellykket må avdelingen legge om driften på den tradisjonelle poliklinikken og tenke nytt om det de nå gjør kombinert digitalt og fysisk. 

– Vi har jobbet for å sikre at behandlerne får den informasjonen de trenger og at pasienten har nok hjelpemidler til selv å​ vurdere om de har riktig kunnskap om egen sykdom og symptomer. Dette har gitt økt trygghet for pasientene og bedre utnyttelse av sykepleiernes tid. Vi kan ikke se for oss å gå tilbake nå, sier Singstad.

Bakgrunnen for den digitale satsningen er at endokrinologisk avdeling fikk innovasjonsmidler i 2019. 

– Motivasjonen for å starte med digital hjemmeoppfølging var kombinasjonen av pasienter som ikke møtte opp til avtalt time og ventelistene våre. Svaret på hvorfor pasientene ikke møter opp er ofte at livet kommer i veien, sier Singstad, og sikter blant annet til sykdom, studier og jobb.

Nøkkelen ble brukerinvolvering. Pasientene får styre mer av sin egen behandling og sykepleierne skrotet prosedyrer som ikke var individuelt tilpasset. Det gir pasienter som Eliassen en mer fleksibel hverdag og større kunnskap om egen sykdom.

– Neste steg er at Dignio skal integreres med en skyløsning som allerede kommuniserer med insulinpenner og sensorer for kontinuerlig overvåking av blodsukker. Det betyr at pasientene ikke behøver å legge inn konkrete målinger på egenhånd på sikt, noe som forhåpentligvis gjør hverdagen enda enklere for pasientene våre, avslutter Singstad.

​