Barn reagerer annerledes på medisiner og behandlinger enn voksne. Derfor er det så viktig å teste legemidler og andre behandlingsmetoder på de yngre pasientene. 1. mars åpnet Barne- og ungdomsklinikken på Akershus universitetssykehus en egen klinisk forskningspost.
Publisert 09.03.2023
Sist oppdatert 16.06.2023
– Alle som jobber på sykehuset vet at vi knives om kvadratmeterne. Nå tar vi oss plass ved å rokkere om og sambruke arealene vi disponerer i dag, sier Kirsten Haugland, direktør ved Barne- og ungdomsklinikken (BUK).
Den nye forskningsposten ligger vegg i vegg med poliklinikken for barn og unge.
– Egne arealer for forskning i nærheten av klinikken er viktig for å få studiene til å bli en mer integrert del av behandlingen til pasienten. I tillegg er dette lokaler som er tilpasset barna, familiene og deres behov, sier hun.
Forskningsposten skal styrke både BUK og foretakets mål om å øke klinisk forskning.
– Vårt mål er å bli mer robuste og på den måten også mer attraktive for å kunne delta i kliniske studier, også i samarbeid nasjonalt, sier Haugland.
Helse- og omsorgsdepartementet har som mål å doble antall kliniske studier i perioden 2021 til 2025. Kliniske studier defineres som utprøving av et medisinsk utstyr, en teknologi, et legemiddel eller en behandlings- eller rehabiliteringsmetode på mennesker. Alle kliniske studier er helt frivillige å delta i.
– Deltakelse i kliniske studier kan bidra til bedre helsehjelp ved å sikre pasientene tilgang til ny, utprøvende og potensielt bedre behandling før behandlingen er tilgjengelig på markedet. Det er et økende behov for forskning på legemidler som ikke er godkjent for bruk til barn, eller som får godkjenning lang tid etter at de er godkjent for voksne.
De siste fem årene har BUK satt i gang ni studier hvor én er ferdig. Nå står fire nye studier på trappene. En av forskerne på klinikken er overlege Christopher Inchley, som primært studerer luftveisinfeksjoner hos barn.
– Flere studier og egne lokaler til forskning er spennende. Dette er et viktig felt å prioritere fordi barn har en helt annen fysiologi enn voksne. Det betyr at dosering av medisiner, effekt og bivirkninger er annerledes hos de mindre, sier han, og legger til at legemidler oftest testes på voksne først.
– Før var det en bred oppfatning om at det var uetisk å teste medisiner på barn. Det er i ferd med å endre seg, og jeg vil si det er uetisk å ikke gjøre det. Erfaringene vi har fra voksne kan ikke direkte overføres til barna, sier han.
Inchley forsker blant annet på bruk av antibiotika på barn med lungebetennelse.
– Lungebetennelse hos barn er helt annerledes enn hos voksne. Ofte er det bakterielt hos voksne, noe som kan behandles med antibiotika. Hos barna skyldes betennelsen ofte virus, og i disse tilfellene har ikke antibiotika noen effekt. Gjennom studien kartlegger vi hva som har best effekt, slik at vi ikke overbehandler, sier han.
Får tilgang til medisiner først
I flere tilfeller får sykehuset teste medisiner som ikke er på markedet ennå, eller medisiner som kun er godkjent for bruk til voksne.
– Når vi prøver ut nye medisiner skaper det en trygghet for barna og foreldrene at dette skjer i etablerte rammer med gode rutiner og trent personell, sier han.
– For pasientene er denne typen forskning svært viktig. De får tilgang til viktige medisiner som kan ha stor betydning for livskvalitet og prognose. For oss ansatte øker slike studier kompetansen vår og vi får tilgang til viktige medisiner flere år før de kommer på markedet.
På BUK jobber de blant annet med en klinisk studie for barn med Crohns sykdom, en betennelsessykdom i mage- og tarmkanalen. De siste årene har behandlingen for denne pasientgruppen blitt bedre med utviklingav nye biologiske legemidler som for eksempel antistoffer, men de nyeste medisinene er kun testet på voksne. Nå skal de teste om medisinene fungerer like bra hos barna.
– Dette er en alvorlig sykdom med stor påvirkning på livet til pasienten. Tilgang på nye medisiner og utprøving av disse betyr mye for pasientgruppen som sårt trenger bedre behandling, sier han.
Forsknings- og innovasjonsdivisjonen er sikre på at mer plass til viktig forskning på barn og unge vil styrke Ahus som universitetssykehus:
– Klinisk forskningspost i BUK vil gi barn og unge mulighet for oppfølging og tilbud om ny behandling i trygge rammer. Vi gratulerer BUK med en viktig satsning, sier divisjonens direktør, Helge Røsjø.