Senter for kjønnsinkongruens åpner snart for pasientbehandling
Nå øker Ahus satsningen på behandling av kjønnsinkongruens med et regionalt senter for voksne. Målet er å øke kunnskapen og gi et lavterskeltilbud til pasientene som opplever at kjønnsidentiteten deres ikke samsvarer med registrert kjønn ved fødsel.
Tilbudet er ett av to regionale sentre for voksne med kjønnsinkongruens i Helse Sør-Øst. Det første ble opprettet ved Sykehuset i Vestfold i 2021 av blant annet psykologspesialist Martin Rosmo Hansen og sykepleier og sexologisk rådgiver Even Tyr Bjerkeli.
– Flere med kjønnsinkongruens, personer som er et annet kjønn enn det de ble tildelt ved fødselen, er vant til å lære opp sin lege, psykolog eller psykiater, sier Hansen.
Ahus etablerte et kompetansenettverk om kjønnsinkongruens i 2021, som nå blir videreutviklet til et regionalt senter basert på kompetansen til Hansen og Bjerkeli. Med nye midler fra Helse Sør-Øst kan de snart satse på behandling av pasienter.
Fra 1. juni 2024 åpner de for mottak av henvisninger fra fastlegen, og i løpet av høsten starter pasientbehandlingen.
– Målet er å styrke behandlingstilbudet for denne gruppen. Hos oss skal pasientene få utforske sin kjønnsidentitet sammen med fagpersoner som forstår, lytter og kan følge de opp på best mulig måte, sier Hansen.
– Det er ikke noe mål at flest mulig skal gjennom kjønnsbehandling eller kirurgi. Det handler om å snakke fritt og utforske egen kjønnsidentitet i samråd med fagfolk som også utreder.
Vil du lære mer om kjønnsinkongruens? Meld deg på fagdag 3. mai (kompetansebroen.no).
Hjelpemidler som lavterskeltilbud
På senteret vil pasientene blant annet få tilbud om hjelpemidler som skjuler brystene, parykker, brystproteser og penisproteser.
– Hjelpemidler kan bidra til at opplevelsen av egen kropp blir bedre. Det å få skjult brystene sine fører for eksempel til at mange enklere kan bevege seg utendørs og at de er mer komfortable i egen kropp, sier Bjerkeli.
– Dette er en pasientgruppe som har hatt få tilbud. Muligheten til å gi helsehjelp på et lavterskelnivå er kjempeviktig fra et faglig ståsted.
Flere av de voksne med kjønnsinkongruens har i tillegg psykiske lidelser som angst eller depresjon. Hvis personen har en samtidig psykisk lidelse, må også distriktspsykiatriske sentre (DPS) kobles på.
God erfaring med digitale grupper
Bjerkeli og Hansen tar med seg positive erfaringer fra senteret ved Sykehuset i Vestfold. Der blir omtrent 150 personer fulgt opp i dag.
– Vi har god erfaring med undervisning og digitale grupper. Behandling som gruppe åpner for å jobbe med ensomhet og tilhørighet og gjør at man kan møte likesinnede, sier Hansen.
Om et par måneder kan pasientene i Ahus sitt område henvises til senteret for kjønnsinkongruens av fastlegen. På senteret utredes de og får tilbud om behandling. Hoveddelen av behandlingen skjer i digitale og fysiske grupper. Ved behov sendes pasientene videre til det nasjonale senteret for kjønnsinkongruens på Rikshospitalet, hvor alt av kirurgi og hormonbehandling foregår.
– En grundig kartlegging ligger til grunn av all kjønnsbehandling. Det handler om psykososiale forhold, psykisk helse og varighet og stabilitet for kjønnsidentiteten.
Pasientene på senteret følges av en fagperson hele veien – fra første samtale på Rikshospitalet og til eventuelle klageprosesser hvis det blir avslag.