Skreddersydd hjelp til barna som trenger det mest
- Vi tror dette er fremtidens modell for å sikre skreddersøm for barnevernsbarna, sier psykologspesialist Heidi Svendsen Tessand om Stillasbyggerne, et nytt tilbud for å gi tilpasset psykisk helsehjelp og tiltak for barn og unge under omsorg av barnevernstjenesten. Tilbudet har gitt gode resultater, og blir nå gjort permanent ved Ahus.
Stillasbyggerne skreddersyr helsehjelp for barn og unge under omsorg av barneverntjenesten. Øverst fra venstre: Marit Ødegaard, Ann-Kristin Sandaa, Heidi Svendsen Tessand, Maria Nylund, Siw Paulsen, Trude Høy og Susanne Skansgård. Annette Lundmark er også med i Stillasbyggerne, men er ikke med på bildet.
- Vår erfaring er at de som trenger det mest får dårligst hjelp, sier psykologspesialist Heidi Svendsen Tessand, som har vært leder for Stillasbyggerne ved Akershus universitetssykehus (Ahus) siden prosjektets oppstart i 2015.
76 prosent av barn på barnevernsinstitusjoner har psykiske lidelser. Det har vist seg å være vanskelig å gi disse barna tilstrekkelig helsehjelp innenfor de rammene som gis ved dagens organisering. Erfaringen er at barna lett faller mellom alle stoler - samarbeidet mellom psykisk helsevern for barn og unge og barnevernet har ikke fungert godt nok.
- Disse barna møter ofte systemsvikt i tillegg til omsorgssvikten fra foreldrene, sier Tessand.
- I starten hjalp vi bare noen få barn. Nå bistår vi seks kommunale barneverntjenester og en institusjon med til sammen rundt 250 barn. Vi håper at flere kommuner i Akershus etter hvert kan få bistand fra Stillasbyggerne, sier Tessand.
Pragmatiske hjelpetiltak
Stillasbyggerne består i dag av ni ansatte - både psykologer og barnevernfaglige rådgivere. Målet er å tette hullene som oppstår mellom barna og tjenestene, og sy sammen en mer helhetlig oppfølging med barnets behov som utgangspunkt.
Tessand mener det er et viktig suksesskriterium at de fungerer som en hybrid mellom spesialisthelsetjenesten og barnevernstjenesten.
- Ved at vi ikke representerer et enkelt tjenestested, får vi et "fugleperspektiv" som gir oss frihet til å utvikle pragmatiske hjelpetiltak. Tverrfagligheten gir en helhetlig oversikt som er svært viktig og vanskelig å oppnå med ordinær organisering, sier hun.
Med barnets behov som utgangspunkt
Stillasbyggerne bygger altså "stillas", eller nettverk, rundt barn og ungdom fra 0 til 23 år som bor i enten fosterhjem eller på en barnevernsinstitusjon. Noe av stillaset kan bestå av profesjonelle hjelpere, men Tessand påpeker at den største innsatsen skjer i miljøet utenfor tjenestestedene.
De legger vekt på brukermedvirkning, der barna selv får eierskap til prosessen og blir godt kjent med de voksne som forsøker å hjelpe til.
Stillasbyggerne kartlegger først barnas livskvalitet og psykiske helse, intervjuer saksbehandler i barneverntjenesten, og vurderer hvilke deler av "stillaset" som trenger å styrkes. De jobber tett på barneverntjenesten og institusjonsansatte for å øke kvaliteten og lage skreddersydde tiltak rundt barna. Alt arbeid foregår ambulant, også hvis barna bor i fosterhjem på andre kanter av landet.
Stillasbyggerne bruker verktøy fra organisasjonspsykologien for å sikre samhandling.
- Vi klargjør hva som er målet for samarbeidet, og sikrer at vi jobber mot samme mål. Og viktigst: vi etterstreber at faglige og relasjonelle utfordringer oss imellom ikke blir til hinder for godt samarbeid, sier Tessand.
Ahus satser på Stillasbyggerne
Øystein Kjos, direktør i Divisjon psykisk helsevern ved Ahus.
Mens prosjektet tidligere har vært fullt finansiert med prosjektmidler fra Helsedirektoratet, har Ahus nylig vedtatt å gi prosjektet en tryggere fremtid ved å inkludere modellen innenfor egne driftsrammer fra 2020.
Dermed blir Stillasbyggerne et permanent tilbud ved Avdeling for barn og unges psykiske helsevern (BUP) på Ahus.
- Resultatene hittil har vært så vidt gode at vi ønsker å videreutvikle behandlingstilbudet innenfor mer forutsigbare rammer, sier Øystein Kjos, direktør i Divisjon psykisk helsevern ved Ahus.
Tilbudet vil i første omgang kun omfatte en del av Ahus sitt opptaksområde, der det også vil knyttes forskning til dette.
- Vi vil vurdere videre drift, organisering og omfang ut fra dette, sier Kjos.
Stillasbyggernes arbeidsmåte understøtter særlig to av målene i
den regionale utviklingsplanen for Helse Sør-Øst . Det ene dreier seg om å legge til rette for at helseforetakene sammen med kommunene kan prøve ut samarbeidsmodeller som ivaretar behovene til de pasientene som trenger det mest. Det andre dreier seg om innovasjon og tjenesteutvikling.
- Det er spennende å være med på å drive fram gode tjenester utenfor boksen, men innenfor det offentlige helsevesenet, avslutter Tessand.
Les mer om Stillasbyggerne på
www.stillasbyggerne.no/