Vekker internasjonal interesse

Pågangen var stor da forskningsworkshopen OCHER ble arrangert for syvende gang av Ahus-forsker Pål Gulbrandsen. Workshopen, som holdes årlig i Lørenskog, er blitt en viktig internasjonal arena for forskning på klinisk kommunikasjon.

​Hvordan håndterer helsepersonell samtaler som er følelsesmessig krevende? Hvordan kan pasienten selv delta i beslutninger om behandling?

Dette er blant spørsmålene som stilles innenfor forskning på klinisk kommunikasjon, som omhandler dialogen mellom helsepersonell og pasienter.

Pål Gulbrandsen har ledet forskning på klinisk kommunikasjon på Akershus universitetssykehus (Ahus) siden 2006, og nå vekker han internasjonal interesse med workshopen OCHER (Oslo Communication in Healthcare Education and Research), som forrige uke samlet forskere med ulik fagbakgrunn og nasjonalitet for å utveksle erfaringer om forskning på området.

Professor Pål Gulbrandsen
Professor Pål Gulbrandsen

Lave skuldre og mye læring

OCHER er først og fremst et skandinavisk forskernettverk, men har også deltakere fra resten av Europa og USA. Forskerne har ulik fagbakgrunn og erfaring, men felles interesse for klinisk kommunikasjon.

I motsetning til en typisk konferanse der forskere presenterer ferdige prosjekter, er dette ment å være en arena for diskusjon av prosjekter i en tidlig fase.

- Her er det lave skuldre og mye læring, sier Pål Gulbrandsen. Deltakerne oppfordres til å bruke mindre tid på presentasjoner og mer tid på diskusjoner og tilbakemeldinger. Formatet har vist seg å være vellykket, og fra å være 22 deltakere i 2012, var de i år rundt 50 - så mange var påmeldt at flere måtte avvises.

- Én tidligere deltaker syntes konseptet var så vellykket at han brukte den som mal for en workshop på Johns Hopkins University i USA, sier Gulbrandsen.

Økende fokus på kommunikasjon i legeutdanningen

- Forskningen på feltet har bidratt til et økende fokus på kommunikasjonskompetanse i legeutdanningen, sier Arnstein Finset, professor i medisinsk adferdsforskning.

På Ahus er klinisk kommunikasjon blitt et viktig satsningsområde, der det holdes kommunikasjonstrening av helsepersonell, og jobbes mot å bygge opp en kultur for god klinisk kommunikasjon.

Som kliniker opplevde Pål Gulbrandsen selv at han tenkte annerledes om diagnostikk etter å ha sett situasjonen fra pasientens perspektiv, og mener at det er mange som fortsatt ikke forstår hvor viktig dette er.

De vanskelige samtalene

- Et godt helsevesen avhenger av god kommunikasjon, sier sosiolog Douglas Maynard fra University of Wisconsin, som var invitert som gjesteforeleser. Han har blant annet forsket på hvordan leger forholder seg til samtaler om livets slutt i møte med palliative kreftpasienter. Studien viser hvordan legen unngår å ta opp temaet dersom pasienten ikke selv tar initiativ til å snakke om det.

Douglas Maynard
Sosiologiprofessor Douglas Myanard

Hvordan helsepersonell håndterer pasientsamtaler som er følelsesmessig krevende, er et av de sentrale spørsmålene innenfor forskning på klinisk kommunikasjon. Det korte svaret er at dette bør bli bedre, skal vi tro Pål Gulbrandsen, som selv har analysert en mengde videoopptak av samtaler mellom lege og pasient.

Spørsmål om samvalg, eller pasientmedvirkning, er et annet hyppig diskutert tema innenfor klinisk kommunikasjon.

Mer ansvar for egen helse

«Ingen beslutninger tas om meg - uten meg», sier helseminister Bent Høie. Spørsmål om samvalg omhandler hvordan pasienten kan være med på å ta beslutninger om egen behandling, og var tema for mange av forskningsprosjektene som ble diskutert under workshopen.

- Å involvere pasienten slik at pasient og behandler er blitt enige om en behandling, gjør at behandlingen blir lettere å gjennomføre og at pasienten tar mer ansvar for egen helse, sier psykologspesialist Ingrid Hyldmo. Hun mener god klinisk kommunikasjon vil gi større tilfredshet, færre klagesaker og gi mer effektivitet i helsesektoren.