ADHD hos barn og unge

Behandlingsprogram, Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten. 

Les mer om ADHD
Informasjon fra helsenorge.no

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

​​​​I Norge er det anslått at om lag 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Forekomsten varierer med alder og kjønn, og det er flest gutter som får diagnosen. For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn ADHD inn i voksen alder, selv om det er vanlig at symptomene avtar jo eldre du blir. I Norge kan du få diagnosen i voksen alder.

ADHD er en diagnose som kan være vanskelig å stille. Symptomene ved ADHD er sammensatte kan ligne på andre tilstander. Det er derfor viktig med grundig utredning for å sikre at riktig diagnose er stilt, før det lages en behandlingsplan og eventuelle medisiner tas i bruk.

I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD. Behandling med legemidler bør i de aller fleste tilfeller gjøres i kombinasjon med andre tiltak.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er

  • konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet

ADHD kan føre til vansker med å fange opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. Mange med ADHD sliter med å bearbeide informasjon, og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. 

Det er også vanlig å unngå eller mislike oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting lett og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig.

Hyperaktivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan for eksempel barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD fører ofte til andre vansker i tillegg til kjernesymptomene, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Noen har oppmerksomhetsforstyrrelser uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så framtredende. Dette kalles ADHD uoppmerksom type, tidligere kalt ADD.

Les mer om ADHD (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. 

Du kalles inn til møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Det blir satt opp en utredningsplan sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg, og forteller om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen sendes til:   

Akershus universitetssykehus   
ABUP, v/ relevant BUP poliklinikk
Postboks 1000   
1478  Lørenskog   

Henvisning skal gå i gjennom fastlege/lege eller barnevernsleder.   Henviser må benytte BUP Henvisningsskjema.pdf.   

Nyttig veileding vedrørende henvisningsgrunner:  BUP forklarende hjelpetekster for henvisningsgrunner.pdf  

Aktuelle områder som skal dekkes i alle henvisninger (ikke uttømmende):   

  • Lege-undersøkelse/vurdering
  • Beskrivelse av barnehage-/skole-/jobbfungering
  • Beskrivelse av hjemmesituasjonen
  • Vedlegg fødselsepikrise/helsestasjonsopplysninger for pasienter under 4 år
  • Konklusjon på kommunal tverrfaglig vurdering/drøfting
  • Beskrivelse av aktuelle kommunale hjelpetiltak, evt om dette bør igangsettes. Er IP aktuelt, oppgi evt. navn på koordinator
  • Vedlegg fra alle instanser som har vurdert/behandlet pasienten
  • Annet aktuelt i forhold til den enkelte pasient og familie

    NB For at BUP skal kunne vurdere henvisningen må det foreligge samtykke fra foresatte / ungdom over 16 år, jfr henvisningsskjemaet.


1. Utredning

Det er vanlig at vi snakker sammen med deg på sykehuset, at du blir undersøkt av eller flere av disse: lege, psykolog, sosionom og pedagog. Du kan også bli observert i samspill med andre hjemme og på barnehagen eller skolen. Det vi snakker om kan være situasjonen hjemme hos deg, om hvordan du har det på skolen/barnehagen og ellers i nærmiljøet.

Seks utredningsområder

I utredningsfasen bruker vi i BUP en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks «akser» eller områder. Grunnen til det, er at pasienter som kommer til utredning hos oss ofte kan ha mer sammensatte tilstander, og disse tilstandene kan vi beskrive gjennom akse-systemet. I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose som mulig, og dermed så rett behandling som mulig.

Det multiaksiale klassifikasjonssystemet består av disse 6 aksene:

Akse 1: Psykisk tilstand - humør, følelser og adferd

Akse 2: Utviklingsforstyrrelser - for eksempel motoriske eller språklige vansker

Akse 3: Kognitiv fungering - tenking, forståelse, læring og oppmerksomhet

Akse 4: Somatiske tilstander - kroppslige plager

Akse 5: Sosiale forhold - vansker i familien og med andre sosiale relasjoner

Akse 6: Funksjonsnivå - generelt funksjonsnivå på ulike områder som hjemme, skole og med jevnaldrende

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av noen måneder. I løpet av denne perioden finner vi ut om du trenger behandling, og om den i så fall skal bestå poliklinisk behandling og/eller innleggelse hos oss. 

2. Behandling

Dersom du får en ADHD-diagnose, lages det en behandlingsplan for deg, sammen med deg, dine foresatte og de kommunale tjenestene. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og eventuell medisinering, den skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og behovene dine.

Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer. 

ADHD kan forekomme sammen med andre psykiske lidelser (komorbiditet). 

Kosthold

Dietter skal bare følges når det er gode grunner for det. En diett eller kostholdsplan settes opp for deg dersom det er behov for det.


3. Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. Det blir gitt informasjon og psykoedukasjon til deg som er pasient og de foresatte, og til barnehage, skole, PPT og eventuelt Barnevernstjenesten. Vi skriver en epikrise, eller et sammendrag av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevante lenker: 

ADHD NorgeNasjonale retningslinjer ADHD/hyperkinetisk forstyrrelseVeileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Utredning og behandling starter ved din lokale poliklinikk etter henvisning fra fastlege/lege.
Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)
Telefon
02900
Postadresse
Akershus universitetssykehus
Barn og unges psykiske helsevern
PB 1000
1478 Lørenskog

Praktisk informasjon

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.