ADHD hos voksne

Behandlingsprogram, Distriktspsykiatriske sentre

ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).

Les mer om ADHD
Informasjon fra helsenorge.no

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

​​​​I Norge er det anslått at om lag 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Forekomsten varierer med alder og kjønn, og det er flest gutter som får diagnosen. For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn ADHD inn i voksen alder, selv om det er vanlig at symptomene avtar jo eldre du blir. I Norge kan du få diagnosen i voksen alder.

ADHD er en diagnose som kan være vanskelig å stille. Symptomene ved ADHD er sammensatte kan ligne på andre tilstander. Det er derfor viktig med grundig utredning for å sikre at riktig diagnose er stilt, før det lages en behandlingsplan og eventuelle medisiner tas i bruk.

I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD. Behandling med legemidler bør i de aller fleste tilfeller gjøres i kombinasjon med andre tiltak.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er

  • konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet

ADHD kan føre til vansker med å fange opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. Mange med ADHD sliter med å bearbeide informasjon, og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. 

Det er også vanlig å unngå eller mislike oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting lett og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig.

Hyperaktivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan for eksempel barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD fører ofte til andre vansker i tillegg til kjernesymptomene, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Noen har oppmerksomhetsforstyrrelser uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så framtredende. Dette kalles ADHD uoppmerksom type, tidligere kalt ADD.

Les mer om ADHD (helsenorge.no)

Innledning

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt på behandling av ADHD/ ADD.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, men også fordi diagnosen kan fortone seg ulikt fra person til person. Noen har ofte tilleggslidelser, for eksempel lærevansker, dysleksi, angstlidelser, depresjon og rusproblemer. Terapeuten din tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.


Alle henvisninger blir vurdert i løpet av 10 arbeidsdager i tråd med prioriteringsveilederen. Du vil få tilbakemelding i form av brev om resultatet av vurderingen. Dersom du vurderes å ha rett til tilbud i spesialisthelsetjenesten, vil dato for oppstart helsehjelp og type tilbud opplyses i brevet.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes til:

Akershus universitetssykehus HF
Psykisk helsevern v/ aktuell avdeling
Postboks 1000
1478 Lørenskog

Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.

Hva bør henvisningen inneholde?
Innholdet i henvisningen skal være slik at mottaker kan gjøre en rask og best mulig vurdering.  En henvisning for planlagt behandling i DPS bør som minimum inneholde:

  • Tydelig avsender med telefonnummer for kontakt tilbake
  • Mottakende avdeling/seksjon
  • Pasientenes personalia – personnummer, 11 siffer. Adresse og telefon- og mobilnummer
  • Pasientens pårørende
  • Sosiale forhold: Familieforhold, herunder barn, omsorgsansvar og evt. samværsrett. Nettverk. Boforhold. Utdanning/ arbeidsforhold/ sysselsetting/trygdestatus
  • Tydelig problemstilling og hva henvisningen gjelder
    • Aktuelle symptomer/psykiske plager
      o    symptomer nå.
      o    funksjonsnivå nå
    • Symptomhistorikk/behandlingshistorie
      o    debut av psykiske symptomer og symptomutvikling
      o    tidligere behandling, varighet, diagnose, effekt av behandling
      o    kontakt med den psykiske helsetjenesten i kommunen
    • Rusmiddelbruk, inkl. alkohol
    • Henvisers vurdering av pasientens tilstand
    • Hovedsymptomer
      o    evt. tegn på psykose, suicidfare, aktiv rus etc.
      o    funksjonsnivå, endringer knyttet psykiske plager
      o    hvilke behandlingsalternativer som har vært vurdert
    • Foreløpige tiltak/avtaler
      o    oppfølging i ventetid, neste avtale
  • Historikk og opplysninger om kommunale og evt. andre tiltak som er forsøkt . Hvilken nytte har pasienten hatt av de ulike tiltakene? Mål for iverksatte tiltak og planlagte tiltak.
  • Evt. kort om somatisk sykdom/medisinsk status (BT, puls, urinprøve, ev EKG etc, samt relevante laboratorie prøver)
  • Pasientens innsikt og motivasjon for å søke hjelp
  • Henvisers vurdering av behandlingsbehov, behandlingsalternativer som har vært vurdert og eventuelt forslag til konkrete behandlingstiltak
  • Opplysninger om individuell plan eller tilbud om dette vedlegges. Navn og kontaktopplysninger på koordinator/ansvarlig kontaktperson
  • Kontaktpersoner i hjelpeapparatet og pasientens tilknytning til de ulike instanser. Fastlege. Evt. ansvarsgruppe.
  • Tolkebehov, evt. andre tilretteleggingsbehov

1. Utredning

  • Samtale/ intervju med deg som pasient
  • Utfylling av spørreskjemaer
  • Samtale/ intervju med en av dine pårørende eller annen som kjenner deg godt
  • Innhenting av informasjon fra evt. tidligere utredning/ behandling
  • Det kan også være behov for nevropsykologisk undersøkelse i tillegg

2. Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

De mest vanlige behandlingsmetodene for behandling av ADHD/ ADD er psykoedukasjon og medikamentell behandling.


 

 Andre behandlingsmetoder som kan være aktuelle er:

  • Ulike varianter av kognitiv basert atferdsterapi (for eksempel dialektisk atferdsterapi), i gruppe eller individuelt
  • Systematisk arbeidsminnetrening

3. Oppfølging

Det er avgjørende at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Dersom du behandles med medisiner, følges dette opp av fastlege etter utskrivning. Mange har også oppfølging og bistand fra NAV og/ eller kommunale tjenester.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kontaktinformasjon
Utredning og behandling vil foregå ved din lokale poliklinikk. 
Distriktspsykiatriske sentre
Postadresse

Akershus univeritetssykehus
Distriktspsykiatriske sentre
PB 1000
1478 Lørenskog

Praktisk informasjon

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.