HELSENORGE
Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)

Angst hos barn og unge

Angst er en følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse. Angst kan også prege barn/unge i en slik grad at det er nødvendig med oppfølging i helsevesenet.

Ventetider

Innledning

Å føle seg redd av og til er helt normalt. Noen mennesker blir redde for så mange ting at det blir et problem i hverdagen. Det hindrer dem i å gjøre de tingene de ellers ville ha gjort. Da kalles det angst. Det er viktig å finne ut av hvordan du gradvis kan begynne å føle deg mindre redd. Noen klarer dette på egenhånd, mens andre får det til i samarbeid med voksne som kan mye om grunner til angst.

Når barn og unge forteller at de er veldig mye redde, er det viktig å forstå hvorfor det har blitt sånn. Av og til kan man se at ungdom er mye redde fordi de opplever eller har opplevd skremmende og forvirrende ting. Av og til har angsten oppstått tilfeldig, og så har det blitt verre - helt til det er vanskelig å kontrollere. Da forsøker man å finne måter å skape nok trygghet til at en sammen kan finne ut av hvordan møte denne angsten. En kan utfordre den, slik som for eksempel ved fobier - eller snakke og tenke sammen om vonde og skremmende opplevelser.

Å få mer kunnskap om angst kan være til god hjelp. Ved hjelp av forslag om hva som kan gjøre deg mindre redd, greier mange seg godt på egen hånd. Hvis det er vanskelige opplevelser som har skapt angsten i utgangspunktet, så må man passe på at man også får hjelp med årsaken til angsten.

Det er mange gode metoder for å bli kvitt angst.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen sendes til:   

Akershus universitetssykehus   
ABUP, relevant BUP poliklinikk 
Postboks 1000   
1478 Lørenskog   

Henvisning skal gå i gjennom fastlege/lege eller barnevernsleder.   
Henviser må benytte BUP Henvisningsskjema.pdf.   

Nyttig veileding vedrørende henvisningsgrunner:  BUP forklarende hjelpetekster for henvisningsgrunner.pdf  

Aktuelle områder som skal dekkes i alle henvisninger (ikke uttømmende):   
  • Lege-undersøkelse/vurdering
  • Beskrivelse av barnehage-/skole-/jobbfungering
  • Beskrivelse av hjemmesituasjonen
  • Vedlegg fødselsepikrise/helsestasjonsopplysninger for pasienter under 4 år
  • Konklusjon på kommunal tverrfaglig vurdering/drøfting
  • Beskrivelse av aktuelle kommunale hjelpetiltak, evt om dette bør igangsettes. Er IP aktuelt, oppgi evt. navn på koordinator
  • Vedlegg fra alle instanser som har vurdert/behandlet pasienten
  • Annet aktuelt i forhold til den enkelte pasient og familie
NB For at BUP skal kunne vurdere henvisningen må det foreligge samtykke fra foresatte / ungdom over 16 år, jfr henvisningsskjemaet.

Utredning

Du og dine foresatte kalles inn til et møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien). Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. 

I første samtale møter du en behandler som oftest er lege, psykolog, sykepleier eller pedagog. Vi snakker sammen om hvordan du har det hjemme, på skolen og sammen med venner. Du og dine foresatte blir ofte bedt om å fylle ut noen spørreskjemaer. Noen ganger kan det være aktuelt at noen fra BUP kommer og hilser på deg for å se hvordan du har det hjemme eller på skolen. Når vi har forstått bedre hva du strever med og hvordan vi best kan hjelpe deg lager vi en plan for behandling sammen med deg og dine foresatte.  

Ingen får helt like utrednings- eller behanlingsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av seks til tolv uker, avhengig av hvor mye undersøkelser som må gjøres. I løpet av denne perioden finner vi ut hvilken behandling som er best for deg. Som regel foregår behandlingen i poliklinikken.

Behandling

Dersom du får en angstdiagnose, lages det en behandlingsplan for deg sammen med deg og dine foresatte. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og om vi anbefaler at du tar noen medisiner. Planen skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og dine behov 

Målet med behandling av angst er å lage tilpasninger i hverdagen, slik at angsten ikke skal få kontrollere hverdagen din.

Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. 

Du og dine foresatte får informasjon og opplæring, og etter avtale vil barnehage, skolen og eventuelt barnevernstjenesten få informasjon. Vi skriver et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Nasjonale retningslinjer (Psykisk helsevern for barn og unge)

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?