Hva gjør BUP?

Når barn og ungdom kommer til BUP får de snakke med en behandler eller terapeut for å bli bedre kjent. Behandlere og terapeuter er personer som kan mye om barn. Noen ganger snakker barn og ungdom og behandler sammen med foreldre og noen ganger uten. Behandler får gjennom samtaler en oversikt over situasjonen, og hva de trenger hjelp med. 

Den vanligste arbeidsmåten på BUP er samtaler der en snakker om hva de opplever som vanskelig, enten det er tanker, følelser, kroppen, på skolen, i familien eller med venner. Deretter kommer en frem til en diagnose, som er navnet på det som barnet eller ungdommen strever med. 

​

Behandler ser på samtalene, eventuelle skjema og tester og kommer frem til det vi kaller en diagnose. En diagnose er et navn på det som pasienten strever med og som avgjør hvilken behandling pasienten får. 

​Når en i familien sliter med tanker og følelser som er vonde, skumle eller triste, merker også søsken det, uten at de kanskje skjønner hvorfor. 

Som forelder kan det være vondt og vanskelig at ett av barna sliter og har utfordringer. Det kan kreve mye tid og energi av dem, og det kan være vanskelig å få tiden og kreftene til å strekke til for de andre barna i familien.

BUP gir tilbud til både foreldre og søsken om å være med på samtale, enten sammen med den som er i behandling på BUP, eller alene. Det er vanlig at når en i familien er i behandling på BUP, så lurer både foreldre og søsken på mye, og ønsker informasjon. I en familiesamtale kan dere snakke om hva BUP hjelper til med. Foreldre og søsken kan få hjelp til å forstå hvordan det er å ha vonde og vanskelige tanker, følelser og hva det kan føre til. 

​For eksempel: hva skal en gjøre når veldig mørke tanker gjør at en ikke orker å gå på skolen? Hvorfor gjør psykisk uhelse at en vil være helt alene hele tiden? Hvorfor vil noen ikke spise mat? Dette, med mer, er veldig vanlig å lure på og godt å få snakket om. 

BUP og kommunene samarbeider for det beste for barn og unge som pårørende og familien. Foreldre til pasienter på BUP får spørsmål om de har barn under 18 år som barnet eller ungdommen bor sammen med. Hvis svaret er ja, spør behandleren videre om du samtykker til at BUP sender et skjema til bydelen eller kommunen du bor i. 

Å samtykke betyr at foreldre og behandler blir enige om hvilken informasjon som skrives og deles med kommune eller bydel, slik at barn som pårørende kan få hjelp.

Barna får blant annet tilbud om en samtale, og kan få snakke med en kontaktperson eller helsesykepleier om hvordan de har det. De kan også få hjelp til det de lurer på om psykisk helse.​

De som jobber på helsestasjon og i skolehelsetjenesten har taushetsplikt. Taushetsplikt betyr at helsepersonell som hovedregel ikke kan fortelle hvorfor barn eller ungdom har vært i kontakt med dem, eller hva det har blitt snakket om.

Kommuner og bydeler har mange ulike tilbud til barn og unge som pårørende, blant annet helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Foreldre får tilbud fra helsestasjon til oppfølging av alle barn fra 0-6 år. Foreldre kan ta kontakt med lokal helsestasjon når de har behov for det, også utenom de faste oppfølgingstimene som dere får tilbud om. På helsestasjonen kan foreldre få råd, hjelp og svar på spørsmål om barns helse og utvikling. Alle tilbud fra helsestasjonen er gratis.

 

Barn og ungdom i skolealder 6-20 (24) år har tilbud om skolehelsetjeneste.  

Helsestasjon for ungdom er for alderen 12 - 20 (24) år.

 

I skolehelsetjenesten kan barn og ungdom få hjelp av helsesykepleier og i noen tilfeller også skolelege, fysioterapeut og psykolog. Her blir barn og unge sett og hørt, og gjennom ulike aktiviteter kan de lære mer om det å leve med psykiske utfordringer i familien, å snakke om hva som er vanlig når en i familien sliter psykisk, og eller med andre sykdommer.

Barn og unge kan selv ta direkte kontakt med Helsestasjon for ungdom ved drop-in time. Det betyr at de ikke trenger å bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Helsesykepleier kan også svare på spørsmål og snakke om det barna eller ungdommene lurer på. Å prate med en trygg fagperson kan ofte hjelpe. 

Barn og unge kan få råd og veiledning om temaer som kropp og helse, venner eller familie, vanskelige tanker, følelser, og bekymringer. Om barna eller ungdommene trenger mer hjelp kan skolehelsetjenesten sette de i kontakt med for eksempel fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog.

Kontaktperson eller helsesykepleier har også oversikt over forskjellige fritidstilbud som kommunen eller bydelen har til barn og unge som pårørende, og som kanskje kan passe for ditt barn.  Videre har de oversikt over ulike tilbud til foreldre som foreldreveiledningskurs og grupper.