Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Barn utsatt for rusmidler i fosterlivet

Barn som blir utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet er ofte sårbare og kan få ulike helseproblemer. Det er derfor viktig å komme tidlig i gang med oppfølging og behandling.

Symptom og årsaker

Barn fra 0–6 år som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet, kan bli utredet, behandlet og fulgt opp både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten er for eksempel sykehus, barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger eller habilitering. Innholdet i utredning og behandling blir tilpasset hvert enkelt barn.

Alkohol er rusmiddelet med størst risiko for de mest alvorlige skadene for barnet. Det kan påvirke utviklingen av sentralnervesystemet gjennom hele svangerskapet. Det finnes ingen nedre grense for bruk av alkohol som med sikkerhet ikke utsetter det ufødte barnet for risiko.

Ved bruk av andre rusmidler eller vanedannende medisiner, er det type, mengde og tidspunkt i svangerskapet som avgjør hvor stor risikoen er for at barnet kan bli påvirket negativt.

 

Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan øke risikoen for komplikasjoner i nyfødtperioden og ha en uheldig påvirkning på barnets utvikling.

Mer om konsekvenser for barnet ved bruk av medisiner og rusmidler i svangerskapet:

Alkohol når du er gravid (helsenorge.no)

Medisiner når du er gravid (helsenorge.no)

Røyking og snus når du er gravid (helsenorge.no)

Alkohol er for eksempel øl, vin og brennevin.

Andre rusmidler er for eksempel hasj/cannabis, amfetamin, kokain, ecstasy og heroin. Det finnes langt flere rusmidler enn dette, og nye former for rusmidler blir stadig produsert.

Les om rus og avhengighet (helsenorge.no)

Vanedannende medisiner er for eksempel sovemedisiner, sterke smertestillende, beroligende medisiner og medisiner som brukes i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Les om vanedannende medisiner (helsenorge.no)

Les om bruk av medisiner i svangerskapet (helsenorge.no)

 

De fleste barn får hjelp både på sykehus og i kommunen der de bor. Ulike helsetjenester samarbeider for at overgangene mellom dem skal være trygge og forutsigbare, og for at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp.

Henvisning og vurdering

Snakk med din fastlege, helsestasjon eller noen andre du har kontakt med i hjelpeapparatet for å få informasjon om og henvisning til tilbudene som finnes.

Henvisning til utredning og behandling/oppfølging bør om mulig gi informasjon om: 

  • Navn, fødselsnummer og adresse til barnet.
  • Navn, fødselsnummer, adresse og mobiltelefon til pårørende.
  • Henvisningsgrunn, aktuell problematikk.
  • Anamnestiske opplysninger.
  • Vekt, lengde og hodeomkrets ved fødsel og gestasjonsalder.
  • Diagnoser.
  • Informasjon om hvilke medikamenter/rusmidler barnet er eksponert for og tid for eksponering.
  • Eventuelle kognitive undersøkelser som er gjort.
  • Familie og sosialt: Familieforhold, barnets omsorgssituasjon, bosituasjon, familiebelastning med hensyn til psykisk helse og rus.
  • Somatiske opplysninger: Kjente somatiske sykdommer og symptomer?
  • Resultat av somatisk undersøkelse der dette foreligger.
  • Medisiner: Bruker eller har barnet brukt medisiner, for eksempel i forbindelse med Neonatalt Abstinenssyndrom (NAS)?
  • Aktuelle samarbeidspartnere: Beskriv gjennomførte og aktuelle tiltak på førstelinjenivå.
  • Andre forhold: Behov for tolk? Språk må angis.
  • Hvis henviser ikke er fastlege: Hvem er fastlege? Er fastlegen kjent med henvisningen?
  • Sted, dato, navn, tittel og telefon.

Utredning

Utredningen av barnet kan starte på bakgrunn av bekymring hos deg som foresatt eller andre voksne som ser at barnet har vansker på enkelte områder. Også barn som ikke har synlige vansker som følge av at de har vært utsatt for rusmidler eller vanedannende medisiner, kan trenge oppfølging. Snakk med din fastlege, helsestasjon eller noen andre du har kontakt med i hjelpeapparatet hvis du er bekymret eller ønsker en vurdering av ditt barn.

 

Det er et mål å følge opp alle barn som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet for å forebygge vansker. Som grunnlag for videre oppfølging og behandling er det viktig å komme tidlig i gang med utredning.  

En grundig utredning er med på å øke forståelsen for barnets behov slik at de som er rundt kan tilrettelegge best mulig. Målet er hele tiden å hjelpe barnet til å trives og fungere best mulig i hverdagen.

Når vi utreder barn i denne gruppen, undersøker vi hvordan barnet fungerer, og barnets ressurser og vansker. Utredningen omfatter både psykiske, medisinske og sosiale forhold. Dette involverer i stor grad barnets foresatte, og vi ser på din situasjon som forelder og hvordan barnet samspiller med deg og andre.

Dere møter forskjellige fagpersoner i løpet av en utredning. Det kan for eksempel være helsesykepleier, psykolog og/eller barnelege som undersøker barnet på ulike måter.

Hvor ofte dere følges opp, vil variere. I noen tilfeller varer oppfølgingen frem til barnet begynner på skolen. Utredningen blir tilpasset hvert enkelt barn og familien.

En utredning kan bestå av samtaler mellom deg og helsepersonellet, undersøkelser og observasjoner av barnet alene eller sammen med deg. Du blir også bedt om å fylle ut enkelte skjema med spørsmål om blant annet barnets språk, bevegelser (motorikk) og sosial og følelsesmessig fungering.

Her kan barnet bli utredet

Barnet kan bli utredet ulike steder i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus, psykisk helsevern for barn og unge (BUPA) og habiliteringstjenester. Du må ha henvisning for å få avtale. Snakk med din fastlege eller andre kontaktpersoner i hjelpeapparatet.

 

Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom barnet trenger henvisning for behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med.

Alle barn i alderen 0–5 år får tilbud om regelmessige avtaler på helsestasjonen. Barn i risikogrupper kan få tilbud om forsterket oppfølging.

Mer om helsestasjonens oppgaver

Kommunene har ulike hjelpetilbud for barn. I tillegg til helsestasjonen er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten eller psykisk helsetjeneste for barn og unge særlig aktuelle. Kontakt helse- og omsorgstjenesten i din kommune for å få vite mer.

BUPA tilbyr psykisk helsehjelp til barn utsatt for alkohol, andre rusmidler og vanedannende medisiner. Foresatte er også viktige i dette. BUPA utreder, diagnostiserer og behandler.

Hvis barnet er forsinket i sin utvikling, kan habiliteringstjenesten tilby utredning og oppfølging. Tjenesten har kompetanse på medfødte skader eller helsetilstander som gir omfattende og sammensatte vansker.

Behandling

All behandling i sped- og småbarnsfamilier tar sikte på at de voksne skal forstå og ivareta barnet best mulig. Den skal omfatte barnets grunnleggende utviklings- og tilknytningsbehov og blir tilpasset fungering og familiesituasjon.

Et viktig tiltak for sped- og småbarn i risikogruppen er å sikre en sensitiv og tilpasset omsorg der barnets behov blir møtt av de voksne. Behandlingen skjer i samtale mellom helsepersonell og foresatte/andre i barnets nettverk eller ved bruk av mer strukturerte foreldreveiledningsprogrammer. Behandlingen blir tilpasset den enkelte families situasjon og ønsker.

Utredning, behandling og oppfølging går «hånd i hånd» og omfatter samtaler med helsepersonell i tillegg til medisinske, psykologiske og pedagogiske undersøkelser.

 

For å sikre et helhetlig behandlingstilbud rundt barnet og familien er det viktig med godt samarbeid mellom foresatte, kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten (sykehus, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) og eventuelt habiliteringstjeneste). For å få til dette er det vanlig å møtes regelmessig for å snakke om situasjonen rundt barnet og avklare oppgaver og ansvar mellom de ulike deltagerne. Dette kalles ansvarsgruppemøter eller samarbeidsmøter.

Hvis barnet trenger langvarige og samordnede helse- og omsorgstjenester, har det rett til det som kalles individuell plan. Hvis du lurer på om dette er aktuelt for dere, kan du ta det opp i ansvarsgruppemøte eller spørre helsesykepleier. Hovedansvaret for å lage en slik plan, ligger hos kommunen.

Les mer om individuell plan (helsenorge.no)

 

Behandling i kommunen

Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid, og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom du trenger henvisning for behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med. Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter en eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.

Kommunene har ulike hjelpetilbud for barn. I tillegg til helsestasjonen er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten eller psykisk helsetjeneste for barn og unge særlig aktuelle. Kontakt helse- og omsorgstjenesten i din kommune for å få vite mer.

Helsestasjonen har regelmessige helseundersøker av barn frem til de er 5 år. Sammen med barnets fastlege, er helsestasjonen et knutepunkt for barn og foresatte.  Du får samtaler, veiledning og eventuell henvisning til andre deler av hjelpeapparatet.

Mer om helsestasjonens oppgaver

Noen barn som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller medisiner i fosterlivet kan trenge oppfølging og tilrettelegging i barnehagen og i forbindelse med skolestart. PP-tjenesten (pedagogisk psykologisk tjeneste) har ansvar for å hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov.

Mer om PP-tjenesten (udir.no)

Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. De skal også bidra til at barn som lever under forhold som kan være en risiko for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og oppfølging til rett tid. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene. Tjenesten skal se på familiens muligheter for utvikling til beste for barnet.

Du kan selv ta kontakt med barneverntjenesten, eller be noen du har tillit til om å gjøre det for deg. I noen tilfeller kan det være en hjelpeinstans som bekymrer seg for ditt barn og melder dette til barnevernet. Det er et mål at en slik melding skal skje i samarbeid med deg som foresatt.

Mer om barneverntjenesten (bufdir.no)

Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon og der det er behov for observasjon, veiledning og opplæring i foreldrerollen, kan det være aktuelt med opphold på et senter for foreldre og barn (Barne- og familiesenter). Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom styrking av foreldreferdigheter. Det er barneverntjenesten i kommunen som avgjør hvem som får tilbud om opphold.

Et opphold på et senter for foreldre og barn krever rusmestring. Disse sentrene tilbyr verken rus- eller psykiatrisk behandling, og oppholdet er frivillig.

Aktuelle sentre for foreldre og barn (bufdir.no)

Mer om hva som foregår på et senter for foreldre og barn (bufdir.no)

 

Behandling i spesialisthelsetjenesten

BUPA tilbyr helsehjelp til de aller yngste og deres foresatte. Kjerneoppgavene er utredning, diagnostikk og behandling. Behandlingen av småbarn foregår i samarbeid med deg som foresatt og tar sikte på å styrke kontakten mellom dere og å stimulere barnets utvikling. Samarbeid med andre hjelpetjenester blir vektlagt.

Hvis barnet er forsinket i sin utvikling, kan habiliteringstjenesten tilby utredning og oppfølging. Tjenesten har kompetanse på medfødte skader eller helsetilstander som gir omfattende og sammensatte vansker. Habiliteringen har ulike behandlingsprogram for ulike diagnosegrupper og gir veiledning, informasjon og opplæring til pasient, pårørende og fagpersoner rundt pasienten.

Les mer om tjenester innen habilitering (helsenorge.no)

For noen kan døgnbehandling på familieenhet under TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) være aktuelt. Målet med en slik familiebehandling er å hjelpe forelderen til å bli rusfri og dermed kunne ivareta barnet sitt.

Behandlingen er en kombinasjon av rusbehandling, samtidig som du lærer mer om samspill og tilknytning til barnet. Du blir også veiledet i sosiale ferdigheter og hva som kan være en god struktur i hverdagen.

Oppfølging

Barn som har fått oppfølging av hjelpeapparatet i sped- og småbarnsalder, kan også trenge videre oppfølging. Barnets fastlege og helsetjenesten i kommunen vil da være viktige støttespillere. Noen har også behov for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten (på sykehus, i habiliteringstjenesten eller barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling). Snakk med dine kontaktpersoner i hjelpeapparatet om hvilke tilbud som kan være aktuelle.

Oppfølgings- og behandlingstilbud til foreldre

Dersom du som forelder trenger behandling for psykiske helsevansker eller rusproblemer, kan du få hjelp ved ditt lokale DPS (distriktspsykiatrisk senter). Barnet ditt får samtidig oppfølging som pårørende. DPS-ene samarbeider med andre instanser ved behov.

Andre tilbud til voksne som strever med psykisk helse og rus (helsenorge.no)

Kontakt

Hovedbygg Barne- og ungdomsklinikken, nyfødt intensiv

Kontakt Barne- og ungdomsklinikken, nyfødt intensiv

Oppmøtested

5. etasje.

Inngang 3.

Oversiktskart Nordbyhagen (PDF)

Oversiktsbilde av Ahus Nordbyhagen

Hovedbygg

Sykehusveien 25

1478 Lørenskog

Transport

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves også med reiseregningsskjema.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, samt kontaktinformasjon til Pasientreiser for eventuelle spørsmål du har, på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus har generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.

Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.

 

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

  • S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde​
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S304 - Nyresykdommer og lungemedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

​Midt i Glassgata ligger Narvesen som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Mer informasjon om åpningstider finner du på lenken under: narvesen.no/finn-butikk

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

I Lyspunktet kafé kan du velge blant et godt utvalg av både varm og kald mat, salatbuffet, desserter og kaker. Kafeen er åpen for alle. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale. I kafeen kan du betale med kort, ko​ntant eller Vipps.

Mer informasjon og åpningstider​

Pasienter og pårørende skal få informasjon, utvidet innsikt i egen situasjon og tilegne seg kunnskaper for å bedre mestre sin livssituasjon gjennom kurs.

Skal du delta på kurs finner du mer informasjon om påmelding, oppmøte og kontaktinformasjon på siden under, eller i brevet du har fått av avdelingen. 

Pasient- og pårørendeopplæring (PPO)

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager. Ved ferier og helligdager har vi redusert åpningstid.​ Åpningstider uke 26-32: alle hverdager kl.08-15.30, stengt lørdag og søndag.

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du ønsker. Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten. 

Ved behov kan avdelingen bestille en kvalifisert tolk, ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å melde behovet. Andre familiemedlemmer og barn kan ikke benyttes som tolk. 

Tolk i helsetjenesten – rett til informasjon på ditt språk (helsenorge.no)

Ved Ahus Nordbyhagen har vi en betjent ventesone hvor pasienter og pårørende kan vente på transport og få hjelp ved spørsmål om reise.

Åpningstid:
Hverdager kl. 11-15
Telefon: 67 96 81 20

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata, hvor Ventesonen ligger på høyre hånd før du kommer til apoteket.