Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Habilitering – Demens hos personer med utviklingshemming

Hos personer med utviklingshemming kan demens bety at man mister ferdigheter man har hatt før. Det kan være å klare seg i hverdagen, snakke eller delta i aktiviteter. Noen blir mer stille, tilbaketrukne eller urolige. For mange kan dette komme tidligere i livet enn hos andre.

Forekomsten av demens øker med alderen. Ved enkelte syndromer er det høyere forekomst av demens, blant annet hos personer med Downs syndrom.

Ved utredning og behandling av demens hos personer med utviklingshemming er det viktig å sammenligne hvordan din kognitive og fysiske funksjon er nå, med hvordan den var før. Dette kan handle om hukommelse, oppmerksomhet, språk, praktiske ferdigheter i hverdagen, og hvordan du fungerer sosialt og i aktiviteter.

Symptomene på demens kan forveksles med sykdommer som for eksempel depresjon, angst, psykose, forvirringstilstander, mangel på vitaminer, stoffskifteproblematikk, sansetap (syn og hørsel) og infeksjoner. De tidlige tegnene på demens kan også forveksles med de vanskene du i utgangspunktet har på grunn av din utviklingshemming.

Henvisning og vurdering

Fastlegen gjennomfører helsesjekk for utviklingshemmede i forkant av henvisningen.

Forberedelse til årlig helsekontroll hos fastlegen (aldringoghelse.no)

Det er som regel fastlegen eller annen spesialisthelsetjeneste som kan henvise deg til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO).

Du kalles inn til møte med HAVO på sykehuset eller HAVO kommer hjem til deg. I HAVO blir du tildelt en koordinator, og i samarbeid med deg blir det satt opp en plan for utredning og behandling.

Vi vurderer nye henvisninger fortløpende, og du vil få svar på henvisningen innen vurderingsfristen.

Utredning

Utredningen vil gjøres av både lege ved sykehuset og andre behandlere, som for eksempel psykolog, vernepleier, ergoterapeut eller fysioterapeut. Deler av utredningen gjøres på sykehuset, mens noe kan gjøres hjemme hos deg.

Vi stiller diagnosen demens ved at vi kartlegger symptomene dine og gjør undersøkelser for å utelukke andre årsaker enn demens. Noen av undersøkelsene gjør vi sammen med deg, mens for andre intervjuer vi dine nærpersoner. 

Først innhenter vi opplysninger om tidligere sykdommer og beskrivelse av hvordan du har fungert før. Ulike sjekklister og tester kan bli brukt. Dette blir gjort i samarbeid med dine pårørende og andre nærpersoner, for eksempel ansatte i boligen din. Det kan bli aktuelt å ta blodprøver og bildeundersøkelser (MR eller CT) av hjernen din.

Ved at din nåværende funksjon sammenliknes med hvordan du har fungert tidligere, settes diagnosen ut fra behandlernes tverrfaglige vurdering.

CT hodet (caput)
MR
EEG
Blodprøve

Behandling

Etter at demensdiagnosen er stilt, vil vi gi informasjon, opplæring og veiledning til deg, dine nærpersoner, boligpersonell og pårørende. Det kan være at du får medisiner for å bremse utviklingen av demens, eller for å dempe symptomer som atferdsvansker, uro og angst.

Viktig fokus ved behandlingen kan være:

  • Råd om tilrettelegging i bomiljø og bosituasjon.

  • Råd om nødvendige hjelpemidler og bistand.

  • Å behandle plager som angst, uro og depresjon, og samtidig følge opp andre sykdommer som kan gjøre demenssymptomene verre. Behandlingen kan være både medisiner, psykologbehandling og miljøtiltak i samarbeid med kommunen.

  • Veiledning til deg eller dine nærpersoner om ernæring og aktiviteter.

  • Støttesamtaler til deg og dine pårørende.

Oppfølging

I oppfølgingen kan det være aktuelt å gjenta en funksjonskartlegging, veilede pårørende og kommunalt personal, og å evaluere og tilpasse behandlingen fortløpende.

Ved avsluttet utredning og behandling ved avdelingen overføres det videre oppfølgingsansvaret til andre, som regel din fastlege eller andre avdelinger ved sykehuset. De faglig ansvarlige for de tjenestene du mottar i kommunen din vil også kunne få et ansvar for videre oppfølging.

Ved avsluttet utredning og behandling overføres det videre oppfølgingsansvaret som regel til din fastlege. De faglig ansvarlige for tjenestene du mottar i kommunen, samt kommunens hukommelsesteam, vil også kunne ha ansvar for videre oppfølging.

Det kan være aktuelt at du henvises på nytt dersom symptomene dine endrer seg.

Her finner du mer informasjon om demens som er tilrettelagt for personer med utviklingshemming: https://lettlestdemens.no/

Sist faglig oppdatert 16.01.2025

Kontakt

Voksenhabilitering

Kontakt Voksenhabilitering

Oppmøtested

4. etasje. Inngang 14.

Adresse

Rektor Wolansvei 11

1474 Lørenskog

Kart (google.no)

Transport

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Du må fylle ut reiseregningsskjema for å få utlegget refundert.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, og kontaktinformasjon til Pasientreiser på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Dine rettigheter, valg og muligheter - samleside

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene kan tilkalles gjennom de ansatte på avdelingen. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Preste- og samtaletjenesten gir tilbud om samtale, veiledning og samtalegrupper. Sykehusprestene bistår også med undervisning, ritualer og omsorg ved livets slutt. De formidler også kontakt med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn.

Preste- og samtaletjenesten på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du ønsker. Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten. 

Ved behov kan avdelingen bestille en kvalifisert tolk, ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å melde behovet. Andre familiemedlemmer og barn kan ikke benyttes som tolk. 

Tolk i helsetjenesten – rett til informasjon på ditt språk (helsenorge.no)

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​