Habilitering – Demens hos personer med psykisk utviklingshemming
Kjennetegn for demens kan for eksempel være problemer med hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. Personer med psykisk utviklingshemming har i utgangspunktet svekket funksjon og kan oppleve symptomer på demens tidligere enn hos personer som ikke er psykisk utviklingshemmet.
Forekomsten av demens øker med alderen. Ved enkelte syndromer er det høyere forekomst av demens, blant annet hos personer med Downs syndrom.
Ved utredning og behandling av demens hos personer med utviklingshemming er det viktig at din kognitive og fysiske funksjon blir sammenlignet med funksjonen før funksjonsfallet.
Symptomene på demens kan forveksles med sykdommer som for eksempel depresjon, angst, psykose, forvirringstilstander, mangel på vitaminer, stoffskifteproblematikk, sansetap (syn og hørsel) og infeksjoner. De tidlige tegnene på demens kan også forveksles med de vanskene du i utgangspunktet har på grunn av din utviklingshemming.
Henvisning og vurdering
Fastlegen gjennomfører helsesjekk for utviklingshemmede i forkant av henvisningen.
Årlig helsekontroll – Nasjonalt senter for aldring og helse
Det er som regel fastlegen eller annen spesialisthelsetjeneste som kan henvise deg til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO).
Du kalles inn til møte med HAVO på sykehuset eller HAVO kommer hjem til deg. I HAVO blir du tildelt en koordinator, og i samarbeid med deg blir det satt opp en plan for utredning og behandling.
Vi vurderer nye henvisninger fortløpende, og du vil få svar på henvisningen innen vurderingsfristen.
Ventetider
Alle henviste saker blir individuelt vurdert. Pasienter med samme diagnose kan få ulike ventetider avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre individuelle faktorer. Ventetid sier noe om hvor lang tid pasientene maksimalt kommer til å vente. Ventetiden oppgis i antall uker.
Utredning
Utredningen vil gjøres av både lege ved sykehuset og andre behandlere, som for eksempel psykolog, vernepleier, ergoterapeut eller fysioterapeut. Deler av utredningen gjøres på sykehuset, mens noe kan gjøres hjemme hos deg.
Vi stiller diagnosen demens ved at vi kartlegger symptomene dine og gjør undersøkelser for å utelukke andre årsaker enn demens. Dette gjør vi ved først å innhente opplysninger om tidligere sykdommer og beskrivelse av hvordan du har fungert før. Ulike sjekklister og tester kan bli brukt. Dette blir gjort i samarbeid med dine pårørende og andre nærpersoner, for eksempel ansatte i boligen din. Det kan bli aktuelt å ta blodprøver og bildeundersøkelser (MR eller CT) av hjernen din.
Ved at din nåværende funksjon sammenliknes med hvordan du har fungert tidligere, settes diagnosen ut fra behandlernes tverrfaglige vurdering.
Behandling
Etter at demensdiagnosen er stilt, vil vi gi informasjon, opplæring og veiledning til deg, dine nærpersoner, boligpersonell og pårørende. Det kan være at du får medisiner for å bremse utviklingen av demens, eller for å dempe symptomer som atferdsvansker, uro og angst.
Viktig fokus ved behandlingen kan være:
-
Råd om tilrettelegging i bomiljø og bosituasjon.
-
Råd om nødvendige hjelpemidler og bistand
-
Å behandle eventuelle sykdommer som avdekkes som årsak til demens eller tilleggsvansker som angst, uro og depresjon. Behandlingen kan være både medisiner, psykologbehandling og miljøtiltak i samarbeid med kommunen.
-
Veiledning til deg eller dine nærpersoner om ernæring.
-
Støttesamtaler til deg og dine pårørende.
Oppfølging
I oppfølgingen kan det være aktuelt å gjenta en funksjonskartlegging, veilede pårørende og kommunalt personal, og å evaluere og tilpasse behandlingen fortløpende.
Ved avsluttet utredning og behandling ved avdelingen overføres det videre oppfølgingsansvaret til andre, som regel din fastlege eller andre avdelinger ved sykehuset. De faglig ansvarlige for de tjenestene du mottar i kommunen din vil også kunne få et ansvar for videre oppfølging.
Det kan være aktuelt at du henvises på nytt dersom symptomene dine endrer seg.