Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Endometriose

Endometriose er en kronisk tilstand der vev som ligner på livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren. Endometriose er ganske vanlig og mange kvinner kan ha endometriosevev utenfor livmoren uten at de har plager, og dette er ikke farlig. Men for en del kvinner er endometriose forbundet med smerter, særlig relatert til menstruasjonssyklus. For noen kvinner gir endometrioseforandringene større aktivering av immunsystemet som kan gi betennelse og arrvev, som kan gi mer kroniske smerter som er mer uavhengig av menstruasjonssyklus.

Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen som kler innsiden av livmoren (endometrium) finnes andre steder i kroppen. Sykdommen kan gi symptomer så lenge du fortsatt har mensen. De aller fleste blir mye bedre etter overgangsalderen.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om endometriose på bakgrunn av smerter vil sannsynligvis fastlegen din forsøke behandling for å oppnå amenoré (bortfall av menstruasjonsblødning over tid). Dette oppnås lett med kontinuerlig p-pille eller hormonspiral. Det er ikke nødvendig å henvise til gynekolog ved lettere symptomer som bedres av dette tiltaket.

Utredning

Ved mer uttalte plager, som ikke bedres av behandling hos fastlege, vil du bli henvist til en gynekolog. Dette innebærer en samtale om dine symptomer, en gynekologisk undersøkelse og vaginal ultralyd. Små overfladiske forandringer i bukhinnen kan være vanskelig å påvise sikkert. Større forandringer (dyp endometriose) er lettere å oppdage.

Gynekologisk undersøkelse
Vaginal ultralyd

I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å gjøre en MR-undersøkelse av bekkenet. MR er imidlertid ressurskrevende og har lang ventetid. Vaginal ultralyd hos en lege med god kunnskap om endometriose er ofte minst like godt og gir svar umiddelbart.

MR av bekkenet

Vi vil i første omgang forsøke å behandle smertene dine medikamentelt. Les mer om dette nedenfor.

Hvis ikke dette gir ønsket effekt kan det være aktuelt å gå videre med laparoskopi – ofte kalt kikkhullskirurgi. Med en slik operasjon kan vi både stille en sikker diagnose og samtidig behandle. Vi forsøker da å fjerne endometriosevevet vi finner. Les mer om kirurgisk behandling nedenfor.

Behandling

Hvis du har fått påvist eller har mistanke om at du lider av endometriose er første ledd i behandlingen smertestillende medikamenter og samtidig forsøke å begrense menstruasjonsblødningene. Hormonell behandling brukes for å dempe, eller aller helst fjerne menstruasjonsblødningene.

Endometriose, medisinsk behandling

Hvis ikke medikamentell/hormonell behandling gir ønsket resultat, kan det være aktuelt med kirurgisk behandling. Målet med inngrepet er å fjerne all synlig endometriose i buken, løsne sammenvoksninger, reparere skade på affiserte organer og samtidig sikre diagnosen, hvis den ikke allerede er kjent.

Endometriose, kirurgisk behandling

Samvalg

For deg som har endometriose finnes det flere mulige behandlinger. Du må sammen med din lege finne frem til hvilken behandling som passer deg best. I noen tilfeller vil fysikalsk behandling, behandling ved smertesentre eller andre spesialister være aktuelt.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Oppfølging

Endometriose er en kronisk sykdom der du kan ha behov for en form for behandling i lang tid. De fleste blir bedre og klarer seg uten behandling etter at de kommer i overgangsalderen. Oppfølgingen tilpasses individuelt avhengig av hva slags type behandling du har fått, og er et samarbeid mellom fastlegen din og spesialisthelsetjenesten.

Sist faglig oppdatert 28.04.2026