Endometriose

Ved mistanke om endometriose blir du som regel henvist til en gynekolog. Dette innebærer en samtale om dine symptomer, en gynekologisk undersøkelse og vaginal ultralyd. Små overfladiske forandringer i bukhinnen kan være vanskelig å påvise sikkert. Større forandringer (dyp endometriose) er lettere å oppdage.

I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å gjøre en MR-undersøkelse av bekkenet. MR er imidlertid ressurskrevende og har lang ventetid. Vaginal ultralyd hos en lege med god kunnskap om endometriose er ofte minst like godt og gir svar umiddelbart.

Vi vil i første omgang forsøke å behandle smertene dine medikamentelt. Les mer om dette nedenfor.

Hvis ikke dette gir ønsket effekt kan det være aktuelt å gå videre med laparoskopi – ofte kalt kikkhullskirurgi. Med en slik operasjon kan vi både stille en sikker diagnose og samtidig behandle. Vi forsøker da å fjerne endometriose-vevet vi finner. Les mer om kirurgisk behandling nedenfor.

Hvis du har fått påvist eller har mistanke om at du lider av endometriose er første ledd i behandlingen smertestillende medikamenter og samtidig forsøke å begrense menstruasjonsblødningene. Hormonell behandling brukes for å dempe, eller aller helst fjerne menstruasjonsblødningene.

Hvis ikke medikamentell/hormonell behandling gir ønsket resultat, kan det være aktuelt med kirurgisk behandling. Målet med inngrepet er å fjerne all synlig endometriose i buken, løsne sammenvoksninger, reparere skade på affiserte organer og samtidig sikre diagnosen, hvis den ikke allerede er kjent.

Endometriose er en kronisk sykdom der du kan ha behov for en form for behandling i lang tid. De fleste blir bedre og klarer seg uten behandling etter at de kommer i overgangsalderen. Oppfølgingen tilpasses individuelt avhengig av hva slags type behandling du har fått, og er et samarbeid mellom fastlegen din og spesialisthelsetjenesten.