HELSENORGE
Øre-nese-hals

Føflekkreft

Malignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.

Innledning

Henvisning og vurdering

Diagnosen stilles ved å skjære bort den mistenkte hudforandringen. Dette blir som regel gjort på fastlegekontoret eller hos hudlege.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Huden som er fjernet blir sendt inn til undersøkelse i mikroskop. Ved store hudforandringer eller hvor fjerning medfører store kosmetiske konsekvenser, kan det tas prøve av en del av forandringen. Ved påvist melanom blir du informert om diagnosen, og henvist til en kirurgisk avdeling på lokalsykehus. Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om føflekkreft (helsedirektoratet.no)

Kirurgi ved påvist melanom 

Når det er påvist melanom vil tykkelsen være avgjørende for videre behandling. Selv om hele forandringen er fjernet, skal arret etter prøvetaking fjernes med 1-2 cm fri margin ned til underliggende muskelhinne, for å redusere risiko for lokalt tilbakefall. Det blir som regel et langt større sår ved fjerning av sikkerhetsmargin enn ved den første operasjonen. Derfor kan være behov for å transplantere hud for å få lukket såret. Ved forstadium til melanom er det tilstrekkelig at arret fjernes med en margin på 5 mm.
Ved en tykkelse på 1,1 mm eller mer vurderer vi om vi skal å utføre vaktpostlymfeknute- diagnostikk. Vaktpostlymfeknuten er første lymfeknute som eventuelt mottar kreftceller ved spredning. Som regel er det én vaktpostlymfeknute, men det kan også være flere. Ved å operere ut vaktpostlymfeknuten og undersøke den i mikroskop, kan vi finne ut om kreften har begynt å spre seg. Vaktpostlymfeknutene finnes vanligvis i lysken, armhulen eller på halsen. For å lokalisere vaktpostlymfeknuten, settes det inn et sporstoff rundt arret dagen før operasjonen. Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk henvises du til en lokal plastikkirurgisk avdeling. 
Selve inngrepet foregår i narkose og blir gjort samtidig som sikkerhetsmarginen rundt arret fjernes. Svar på om det er spredning i vaktpostlymfeknuten får du som regel noen uker etter operasjonen. 
Les mer om Fjerning av føflekk

Fjerning av føflekk

Føflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. De fleste føflekker er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.

Et voksent menneske har minst 20-30 føflekker i gjennomsnitt.

Dersom du er henvist for fjerning av føflekk hvor vi ikke vet sikker diagnose, fjerner vi den alltid med god margin. Når vi så får endelig diagnose, bestemmer vi om det er nødvendig med noe nytt inngrep for fjerning av ytterligere vev.

Dersom du allerede har fått fjernet en føflekk som viser seg å være en føflekkreft (malignt melanom), fjerner vi ytterligere vev rundt der hvor føflekken har sittet (utvidet eksisjon/sikkerhetsmargin). Dette gjøres for å sikre at vi har fjernet nok vev rundt kreftsvulsten slik at risikoen for tilbakefall reduseres.

  1. Før

    Du bør møte med usminket og ren hud.

    Ved større føflekker og fødselsmerker kan legen be om at du møter fastende. Å faste vil si at du ikke spiser, drikker, spiser drops, tygger tyggegummi, røyker eller snuser de siste seks timene før avtalt time.

  2. Under

    Inngrepet blir gjort i lokalbedøvelse. Skal du fjerne lymfeknute (vaktpostlymfeknuten) kan vi gjøre begge deler i narkose. Føflekken blir fjernet og såret blir sydd igjen. Er det ikke mulig å sy såret igjen direkte, vil vi lukke såret med hudtransplantat fra et annet sted på kroppen.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil føflekken/arret, og eventuelt vaktpostlymfeknuten, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Du får brev med prøvesvar når dette er klart. Skulle det vise seg at du trenger ytterligere kirurgi, vil du bli innkalt til ny time.

    Etter at du er ferdigbehandlet hos oss er det viktig at fastlegen din, eventuelt hudlegen din, følger deg opp.

    Dersom du har føflekkreft skal du undersøkes av hudlege for å være sikker på at du ikke har flere føflekker med forandringer. Pass på at du får henvisning til hudlege, enten fra oss eller fra fastlegen din. Hudlege og fastlege skal så bli enige seg imellom om hvor kontrollene skal skje videre.

    Oppfølging etter operasjon

    Du bør bruke teip på arret i 3 måneder etter operasjonen. Dette for å få et penest mulig arr. Denne papirteipen skiftes ved behov.

    Du kan dusje 2 - 3 dager etter operasjonen. Hvis sting skal fjernes etter operasjonen, fjernes disse hos fastlege etter avtale med operatør.

Vær oppmerksom

Soleksponering

Du bør unngå å sitte i solen mellom kl. 1200 og kl. 1500. I tillegg bør du bruke solkrem med høy solfaktor, dvs. faktor 20 til 30 ved direkte soleksponering. Det er viktig at du eller eventuelt en av dine nærmeste observerer eventuelle endringer i arret eller på andre føflekker.

Gå til Fjerning av føflekk

Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg.​ ​Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?​


Behandling ved kreftceller i vaktpostlymfeknuten 

Ved funn av kreftceller i vaktpostlymfeknuten vil videre behandling bli diskutert i et tverrfaglig møte. Både hvor stort område med spredning som er funnet, og tilleggs sykdommer og alder, vil avgjøre videre oppfølging og behandling. Som regel vil vi anbefale å vurdere medikamentell etterbehandling for å redusere risiko for tilbakefall. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å operere ut flere lymfeknuter fra det samme området.  

Behandling ved fjernspredning 

Spredning forekommer hyppigst i lymfeknuter nær der melanomet har vært lokalisert, men spredning kan også forekomme til lunger, lever, hjerne, skjelett og hud. Ved mistanke om spredning vurderes som regel utredning med CT/MR/PET-CT. Mistanke om spredning bør bli bekreftet med vevsprøve. Ved påvist spredning vil kirurgisk behandling som regel være førstevalg. 

Har sykdommen spredt seg i en grad der kirurgi ikke lenger vil føre til helbredelse så må man vurdere annen type behandling. Lokal kreftavdeling vil da vurdere om man kan få medikamentell behandling. Strålebehandling er sjelden aktuelt.

Oppfølging

Første kontroll ved påvist melanom uten spredning skal foregå 3 måneder etter kirurgi, hos hudlege eller fastlege. Sykdommens stadieinndeling bestemmer kontrollenes hyppighet og varighet, og om og når det skal tas røntgenbilder. Ved påvist spredning vil du vanligvis bli fulgt opp hos kreftlege på lokalsykehuset

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Du må straks kontakte lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge.

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?