Behandling

Habilitering - Atferdsvansker hos voksne

Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. I noen tilfeller viser dette seg som atferd som er så hyppig, intensiv og/eller langvarig at det kan medføre betydelig fare for skade på personen selv eller andre. Ved moderate og alvorlige atferdsvansker som ikke kan behandles i førstelinjen, kan personen henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten (HAVO).

Årsaker til atferd som utfordrer er ofte komplisert og sammensatt, men kan ha en sammenheng med:

  • Fysiologiske forhold som sykdom, smerter, søvnvansker, ernæring, pubertet, medikamenter. Atferdsvanskene kan også være genetisk betinget. Noen diagnoser og følgetilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av atferdsvansker.
  • Psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon, psykose eller nevropsykiatriske tilstander som Tourette, ADHD og Autisme.
  • Sosiale forhold som manglende tilrettelegging av bolig, sysselsetting og fritidstilbud, mangler ved kvalitet og omfang av den hjelpen man mottar, manglende selvbestemmelse, rus og seksuelle problemer, samt for høye krav til mestring sett i forhold til funksjonsnivå og psykisk helse.
  • Noen diagnoser eller tilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av utfordrende atferd.

Atferdsvansker kan være en følge av at personen opplever utfordringer i omgivelsene som oppleves krevende og frustrerende. Individuelle risikofaktorer, kognitive utfordringer og manglende individuell tilrettelegging kan forsterke atferdsvanskene. Dette kan vise seg som fysisk/psykisk truende atferd, destruktive handlinger, forstyrrende atferd, selvskading og seksuelt skadelig atferd.

Før

Henvisning skal i hovedsak komme fra lege eller psykolog. Dersom det er aktuelt med vurdering av vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 som omhandler bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming, må dette framkomme i henvisningen. Ved denne problemstillingen kan også Kap. 9-ansvarlig leder i kommunen sende henvisning.

Informasjon fra pasienten selv, verge og/eller pårørende, samt andre samarbeidspartnere som er involvert i eventuelle tjenester til pasienten, er av betydning. Ved henvisning er det viktig at tidligere utredninger vedlegges dersom dette finnes, og at det fremkommer informasjon om hva som til nå er gitt av bistand og tilrettelegging av blant annet skole, dagtilbud, bolig, avlastningstilbud eller bistand i hjemmet.

Under

Kompliserte og sammensatte atferdsvansker vil ofte behandles tverrfaglig av ulike yrkesgrupper med relevant erfaring, slik som lege, psykolog, vernepleier og eventuelt andre yrkesgrupper. Det vil være nødvendig å starte arbeidet med en grundig kartlegging av atferdsvanskene og faktorer som kan være av betydning for disse.  Kartlegging og utredning kan gjennomføres både ambulant der pasienten oppholder seg og i sykehuset (poliklinisk). Observasjon av pasient samt samtaler og samhandling med nærpersoner vil være viktig.

I tilfeller der årsaken til atferdsvanskene er ukjent, vil det være viktig å kartlegge tidligere belastende livshendelser, sosialt nettverk, fritidstilbud, mulighet for selvbestemmelse, kommunikasjon og om vedkommende får tilstrekkelig hjelp og oppfølging i det daglige.

Spesielt hos nye pasienter og der årsaken til atferdsvanskene er ukjent, vil en diagnostisk vurdering være viktig med tanke på:

  • Årsak til pasientens funksjonshemning (Genetiske tilstander/syndromer osv.)
  • Psykisk utviklingshemning og evt. grad
  • Utviklingsforstyrrelser som autisme, Tourette og ADHD
  • Psykiske lidelser
  • Somatiske lidelser inkludert smertetilstander

I forbindelse med moderate og alvorlige atferdsvansker kan både indirekte og direkte tiltak iverksettes. Indirekte tiltak gis i form av opplæring og veiledning til nærpersoner og tiltak for å øke kvaliteten på den miljøterapeutiske tilretteleggingen. Det kan også være aktuelt med direkte tiltak som styrker pasienten sin kompetanse i forhold til kommunikasjon, relasjonelle- og sosiale ferdigheter, økt selvbestemmelse, mestring og bedret selvfølelse.

All behandling må tilpasses hver pasient og de individuelle forhold pasienten lever under.

Aktuelle behandlingstiltak kan være:

  • Sosial ferdighetstrening/etablering av sosiale ferdigheter som alternativ til den utfordrende atferden, for eksempel sinnemestring og sosiale historier.
  • Opplæring av personalgrupper i metodikk, tiltak, holdninger, kompetanse om pasienten, nødvendig skadeavvergingsteknikker, registrering, dokumentasjon, gjenkjenne tidlige tegn på utfordrende atferd hos pasient.
  • Berikelse av miljø rundt pasienten, tilgang til goder og lystbetonte aktiviteter, oppbyggende sosialt samvær.
  • Ulike former for forsterkning og reduksjonstiltak, atferdsavtaler, tegnøkonomi- og sparesystemer.
  • Struktureringstiltak som dagsplaner, aktivitetsbank, lik praksis.
  • Tilpassing av krav.
  • Medikamentell behandling for kjent eller nydiagnostisert sykdom.
  • Psykoedukasjon og/eller individuelle støttesamtaler. Tilpasses pasientens nivå når det gjelder evnemessig fungering og språkforståelse.
  • Ta initiativ til opprettelse av ansvarsgruppe og Individuell Plan (IP) ved behov, evt. delta på ansvarsgruppemøte.

Dersom den utfordrende atferden medfører vesentlig skade for pasienten selv eller andre, kan kommunen utarbeide vedtak om bruk av tvang og makt etter kap. 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Det er Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) som godkjenner disse vedtakene, og spesialisthelsetjenesten har plikt til å veilede i utforming og gjennomføring av tiltak etter dette kapittelet i loven.

Det varierer hvor lang tid behandling av atferdsvansker tar. Erfaringsmessig kan endringer i miljøbetingelser som påvirker atferdsvanskene kreve langvarig og systematisk innsats fra alle involverte over en lengre tidsperiode.

Etter

Før avslutning skal HAVO ha gitt opplæring, behandling og veiledning som gjør mulighetene for videre bedring så gode som mulig, og reduserer sannsynligheten for tilbakefall.

Ved avslutning av behandling ved HAVO ivaretas den videre oppfølgingen av fastlege og evt. andre kommunale tjenester. I noen tilfeller vil også andre avdelinger innen spesialisthelsetjenesten ha en rolle. HAVO sender avslutningsbrev til pasient, henviser og evt. andre aktuelle samarbeidsparter etter samtykke.

Kontakt

Voksenhabilitering

Kontakt Voksenhabilitering

Oppmøtested

4. etasje. Inngang 16.

Oversiktskart Nordbyhagen (PDF)

Adresse

Rektor Wolansvei 11
1474 Lørenskog

Transport

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Nylig gjennomførte Pasientreise- og syketransportavdelingen ved Oslo Universitetssykehus anbudskonkurranse for pasientreiser i kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.  

I konkurransen kom det inn ett tilbud, inngitt av dagens leverandør Taxi 03650. Tilbudet lå vesentlig høyere enn angitt maksimalpris i anbudet, og også høyt over prisene i privatmarkedet.  

Tilbudet ble derfor rettmessig avvist og det ble avholdt et forhandlingsmøte uten at dette førte til en løsning.  

Dette medfører at vi ikke har en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog fra 1. mars 2024.

Hva innebærer dette?

Dette innebærer at pasienter som kan, selv må besørge sin transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom pasienten ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekkes også utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves på samme måte som nevnt over.

Når det gjelder de mest sårbare pasientene som av helsemessige årsaker ikke selv kan forestå sin reise, jobber Oslo universitetssykehus med å få på plass et tilbud til disse.  

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​