Voksenhabilitering

Habilitering - Atferdsvansker hos voksne

Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. I noen tilfeller viser dette seg som atferd som er så hyppig, intensiv og/eller langvarig at det kan medføre betydelig fare for skade på personen selv eller andre. Ved moderate og alvorlige atferdsvansker som ikke kan behandles i førstelinjen, kan personen henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten (HAVO).

Ventetider

  • Ventetid for poliklinisk utredning, behandling, veiledning
    8 uker

Innledning

Årsaker til atferd som utfordrer er ofte komplisert og sammensatt, men kan ha en sammenheng med:

  • Fysiologiske forhold som sykdom, smerter, søvnvansker, ernæring, pubertet, medikamenter. Atferdsvanskene kan også være genetisk betinget. Noen diagnoser og følgetilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av atferdsvansker.
  • Psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon, psykose eller nevropsykiatriske tilstander som Tourette, ADHD og Autisme.
  • Sosiale forhold som manglende tilrettelegging av bolig, sysselsetting og fritidstilbud, mangler ved kvalitet og omfang av den hjelpen man mottar, manglende selvbestemmelse, rus og seksuelle problemer, samt for høye krav til mestring sett i forhold til funksjonsnivå og psykisk helse.
  • Noen diagnostiske tilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av atferd som utfordrer

Atferdsvansker kan være en følge av at personen opplever utfordringer i omgivelsene som oppleves krevende og frustrerende. Individuelle risikofaktorer, kognitive utfordringer og manglende individuell tilrettelegging kan forsterke atferdsvanskene. Dette kan vise seg som fysisk/psykisk truende atferd, destruktive handlinger, forstyrrende atferd, selvskading og seksuelt skadelig atferd.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Henvisning skal i hovedsak komme fra lege eller psykolog. Dersom det er aktuelt med vurdering av vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 som omhandler bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming, må dette framkomme i henvisningen. Ved denne problemstillingen kan også Kap. 9-ansvarlig leder i kommunen sende henvisning.

Informasjon fra pasienten selv, verge og/eller pårørende, samt andre samarbeidspartnere som er involvert i eventuelle tjenester til pasienten, er av betydning. Ved henvisning er det viktig at tidligere utredninger vedlegges dersom dette finnes, og at det fremkommer informasjon om hva som til nå er gitt av bistand og tilrettelegging av blant annet skole, dagtilbud, bolig, avlastningstilbud eller bistand i hjemmet.

Under

Kompliserte og sammensatte atferdsvansker vil ofte behandles tverrfaglig av ulike yrkesgrupper med relevant erfaring, slik som lege, psykolog, vernepleier og eventuelt andre yrkesgrupper. Det vil være nødvendig å starte arbeidet med en grundig kartlegging av atferdsvanskene og faktorer som kan være av betydning for disse.  Kartlegging og utredning kan gjennomføres både ambulant der pasienten oppholder seg og i sykehuset (poliklinisk). Observasjon av pasient samt samtaler og samhandling med nærpersoner vil være viktig.

I tilfeller der årsaken til atferdsvanskene er ukjent, vil det være viktig å kartlegge tidligere belastende livshendelser, sosialt nettverk, fritidstilbud, mulighet for selvbestemmelse, kommunikasjon og om vedkommende får tilstrekkelig hjelp og oppfølging i det daglige.

Spesielt hos nye pasienter og der årsaken til atferdsvanskene er ukjent, vil en diagnostisk vurdering være viktig med tanke på:

  • Årsak til pasientens funksjonshemning (Genetiske tilstander/syndromer osv.)
  • Psykisk utviklingshemning og evt. grad
  • Utviklingsforstyrrelser som autisme, Tourette og ADHD
  • Psykiske lidelser
  • Somatiske lidelser inkludert smertetilstander

I forbindelse med moderate og alvorlige atferdsvansker kan både indirekte og direkte tiltak iverksettes. Indirekte tiltak gis i form av opplæring og veiledning til nærpersoner og tiltak for å øke kvaliteten på den miljøterapeutiske tilretteleggingen. Det kan også være aktuelt med direkte tiltak som styrker pasienten sin kompetanse i forhold til kommunikasjon, relasjonelle- og sosiale ferdigheter, økt selvbestemmelse, mestring og bedret selvfølelse.

All behandling må tilpasses hver pasient og de individuelle forhold pasienten lever under.

Aktuelle behandlingstiltak kan være:

  • Sosial ferdighetstrening/etablering av sosiale ferdigheter som alternativ til den utfordrende atferden, for eksempel sinnemestring og sosiale historier.
  • Opplæring av personalgrupper i metodikk, tiltak, holdninger, kompetanse om pasienten, nødvendig skadeavvergingsteknikker, registrering, dokumentasjon, gjenkjenne tidlige tegn på utfordrende atferd hos pasient.
  • Berikelse av miljø rundt pasienten, tilgang til goder og lystbetonte aktiviteter, kvalitativt sosialt samvær.
  • Differensiell forsterkning og reduksjonstiltak, atferdsavtaler, tegnøkonomi- og sparesystemer.
  • Struktureringstiltak som dagsplaner, aktivitetsbank, lik praksis.
  • Tilpassing av krav.
  • Medikamentell behandling for kjent eller nydiagnostisert sykdom.
  • Psykoedukasjon og/eller individuelle støttesamtaler. Tilpasses pasientens nivå når det gjelder evnemessig fungering og språkforståelse.
  • Ta initiativ til opprettelse av ansvarsgruppe og Individuell Plan (IP) ved behov, evt. delta på ansvarsgruppemøte.

Dersom den utfordrende atferden medfører vesentlig skade for pasienten selv eller andre, kan kommunen utarbeide vedtak om bruk av tvang og makt etter kap. 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Det er Fylkesmannen som godkjenner disse vedtakene, og spesialisthelsetjenesten har plikt til å veilede i utforming og gjennomføring av tiltak etter dette kapittelet i loven.

Det varierer hvor lang tid behandling av atferdsvansker tar. Erfaringsmessig kan endringer i miljøbetingelser som påvirker atferdsvanskene kreve langvarig og systematisk innsats fra alle involverte over en lengre tidsperiode.

Etter

Før avslutning skal HAVO ha gitt opplæring, behandling og veiledning som optimaliserer mulighetene for videre bedring og reduserer sannsynligheten for tilbakefall.

Ved avslutning av behandling ved HAVO ivaretas den videre oppfølgingen av fastlege og evt. andre kommunale tjenester. I noen tilfeller vil også andre avdelinger innen spesialisthelsetjenesten ha en rolle. HAVO sender avslutningsbrev til pasient, henviser og evt. andre aktuelle samarbeidsparter etter samtykke.

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Pasientreiser

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

All informasjon du trenger om pasientreiser er samlet på en nasjonal nettside.

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen.

I tilegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nittedal, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Oslo.

Les mer

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?