Habilitering - psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming

Voksenhabilitering

Personer med utviklingshemming kan utvikle alle former for psykisk lidelse.
Nyere studier peker mot at mennesker med utviklingshemming har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser, sammenliknet med normalbefolkningen. Det er også hevdet at mennesker med både utviklingshemming og autisme har en enda større sårbarhet for å utvikle psykiske vansker.

Innledning

Mennesker med utviklingshemming ser ut til å ha høyere forekomst av psykisk lidelse enn i den generelle befolkningen. Mennesker med lett psykisk utviklingshemming har doblet risiko for psykisk lidelse, mens personer med mer alvorlig utviklingshemning har en risiko som er tre til fem ganger høyere enn vanlig. Dette understreker at det dreier seg om et betydelig problem blant mennesker med psykisk utviklingshemming.

Henvisning og vurdering

For å få behandling trenger du henvisning. Fastlegen kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten; enten habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For de pasientene som har spesielt store og vanskelige tilstander, kan disse spesialisthelsetjenestene søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for mennesker med utviklingshemming. Slike tjenester finnes ved disse helseforetakene: Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Nordlandssykehuset HF.

Med utgangspunkt i henvisningen vil spesialisthelsetjenesten gjøre en vurdering av om utredning og behandling skal igangsettes.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen sendes til:
Akershus universitetssykehus HF
Avdeling Voksenhabilitering
Postboks 1000
1478 Lørenskog

Det er viktig at aktuell problematikk er utdypet og at det opplyses om aktuelle samarbeidspartnere. Avdelingens henvisningsskjema bør benyttes.

Voksenhabilitering henvisningsskjema (PDF)

1. Før

Diagnostisering av psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming er komplisert og krever samarbeid mellom familie, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er særlig viktig å se på utviklingsforløpet for å finne ut når sykdomsforløpet startet. Hvor langvarig problemene har vært kan gi en pekepinn på hvordan behandlingen skal legges opp. Personer som har hatt uoppdaget psykisk lidelse i flere år, kan komme til å trenge langvarig behandling.

En særlig utfordring ved diagnostisering er det at kjennetegn (symptomer) på forskjellige psykiske lidelser overlapper, det vil si at samme symptom kan være en indikasjon på flere tilstander, for eksempel energitap sees ved både depresjon og schizofren psykose. Det er også slik at på samme måte som i normalbefolkningen, har mennesker med utviklingshemming gjerne symptomer på flere psykiske lidelser samtidig. For eksempel: personer med psykotisk lidelse har som regel symptomer på angst, depresjon eller tvangslidelse i løpet av sykdomsforløpet.
Utredning av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemming er vanskelig av flere grunner. Først og fremst grunnet begrensede verbale evner hos personen. Utredning av psykisk lidelse i normalbefolkningen baserer seg vanligvis på to kilder: der personen selv forteller om sine plager og symptomer, og observasjon av endret atferd. Når den ene hovedkilden til informasjon om tilstanden er begrenset, vil utredning og diagnostisering måtte basere seg på observasjon av atferd i tillegg til informasjon fra nærpersoner som kjenner personen godt over tid.

Det at personen selv ikke kan fortelle om kjernesymptomer, for eksempel opplevelse av angst eller sansebedrag (hallusinasjoner), gjør at diagnostiseringsprosessen kan ta lang tid, og diagnoser som stilles hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemming, vil alltid medføre usikkerhet.

Videre er det at tilleggsvansker knyttes til utviklingshemming eller autisme (kalles også diagnostisk overskygging) en kilde til feildiagnostisering. Hvis endret atferd ikke blir sett på som en tilleggsvanske, men som en del av funksjonshemmingen, kan psykiske vansker blir oversett hos mennesker med utviklingshemming. Dette gjelder spesielt stress-symptomer som er vanlig hos mennesker med psykiske plager; det kan være søvnforstyrrelse, uro, irritabilitet og verbal eller fysisk aggresjon. Slike vansker øker med økende grad av utviklingshemming og også med autisme, og blir sett på som uønsket atferd.

2. Under

Det er en utfordring å legge opp til et systematisk tjenestetilbud all den tid kunnskapsgrunnlaget foreløpig er begrenset. Internasjonale erfaringer viser at personer med utviklingshemming i likhet med resten av befolkningen trenger differensierte psykiatriske tjenester. Det er grunn til å anta at brorparten av personer med utviklingshemming og psykisk lidelse vil kunne få adekvat hjelp ambulant eller poliklinisk. Personer med lett eller moderat utviklingshemming kan ha nytte av samtale- eller gruppebehandling. For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemming skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemming.

Internasjonale erfaringer viser at psykiatritjenester til mennesker med utviklingshemming bør gis av tverrfaglige team bestående av fagpersoner med spesialisert kompetanse relatert til målgruppen. Personer med utviklingshemming og akutte psykiatriske tilstander som krever døgnbehandling, blir i de fleste tilfellene innlagt i allmennpsykiatriske akuttavdelinger. Erfaringene med allmennpsykiatriske avdelinger er varierende, mens erfaringer med psykiatriske spesialistdøgnavdelinger i det alt overveiende er gode.

Anbefalt behandling ved psykose eller alvorlig stemningslidelse (bipolar lidelse, depresjon eller mani) er en kombinasjon av medikamenter og miljøbehandling, samt oppfølging av fagpersoner med kunnskap og erfaring om tilstanden og pasientgruppen.  I motsetning til behandling av psykose og stemningslidelse hvor medikamenter er sentralt, er det ved angst- og belastningslidelser de psykologiske og ikke-medikamentelle behandlingsformene som har dokumentert best effekt. Slike behandlingsformer er krevende for pasienten og de aller fleste med utviklingshemming vil være helt avhengig av en profesjonell omsorgsgiver gjennom hele behandlingsforløpet.

Familien bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemming.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

 

3. Etter

Spesialisthelsetjenesten veileder kommunale omsorgsytere med tanke på direkte og indirekte tilak for å sikre videre bedring og å forebygge tilbakefall. Kommunen får mulighet til å bygge spesifikk kompetanse rundt personen de har ansvar for gjennom denne prosessen.

Plan for oppfølging av helse, innbefattet kriseplan, lages der dette ansees hensiktsmessig.


 

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Voksenhabilitering
Telefon
67 96 84 50
mandag - fredag 08.00-15.00
E-post
Postadresse

Akershus universitetssykehus
Avdeling voksenhabilitering
Postboks 1000
1478 Lørenskog

Voksenhabilitering Nordbyhagen
Besøksadresse
Hagasvingen 23(Kart)

Pasientreiser

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

All informasjon du trenger om pasientreiser er samlet på en nasjonal nettside.

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen.

I tilegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nittedal, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Oslo.

Les mer

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?

Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.