HELSENORGE
Voksenhabilitering

Habilitering - psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming

Personer med utviklingshemming kan utvikle alle former for psykisk lidelse og har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser enn resten av befolkningen. Det er også hevdet at mennesker med både utviklingshemming og autisme har en enda større sårbarhet for å utvikle psykiske vansker.

Ventetider

Innledning

Personer med utviklingshemming har oftere psykisk lidelse enn befolkningen for øvrig. De som har en lett utviklingshemming har doblet risiko for å utvikle en psykisk lidelse, mens personer med mer alvorlig utviklingshemning har tre til fem ganger høyere risiko. Dette understreker at det dreier seg om et betydelig problem blant mennesker med utviklingshemming. 

Henvisning og vurdering

Fastlegen kan henvise deg til habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For de som har spesielt store og vanskelige tilstander, kan habiliteringstjenesten eller psykisk helsevern søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for personer med utviklingshemming. Slike tjenester finnes ved disse helseforetakene: Oslo universitetssykehus, Vestre Viken, Helse Fonna, Helse Bergen og Nordlandssykehuset.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen sendes til:
Akershus universitetssykehus HF
Avdeling Voksenhabilitering
Postboks 1000
1478 Lørenskog

Det er viktig at aktuell problematikk er utdypet og at det opplyses om aktuelle samarbeidspartnere. Avdelingens henvisningsskjema bør benyttes.

Voksenhabilitering henvisningsskjema (PDF)

Før

Å stille diagnosen psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming er komplisert og krever samarbeid mellom familie, helsetjenesten i kommunen og sykehus. Det er særlig viktig å se på utviklingsforløpet for å finne ut når sykdommen startet. Hvor langvarig problemene har vært gir en pekepinn på hvordan behandlingen bør være. Personer som har hatt uoppdaget psykisk lidelse i flere år, kan trenge langvarig behandling.

En særlig utfordring ved å stille en diagnose er det at symptomer på forskjellige psykiske lidelser overlapper, det vil si at samme symptom gi grunnlag for å mistenke flere tilstander. For eksempel kan energitap både kobles til depresjon og schizofren psykose. Det er også slik at på samme måte som i befolkningen for øvrig, så har personer med utviklingshemming gjerne symptomer på flere psykiske lidelser samtidig. For eksempel kan personer med psykotisk lidelse som regel ha symptomer på angst, depresjon eller tvangslidelse i løpet av sykdomsforløpet.

Utredning av psykisk lidelse hos de med utviklingshemming er vanskelig av flere grunner. Først og fremst grunnet begrensede verbale evner hos personen. Utredning av psykisk lidelse i resten av befolkningen baserer seg vanligvis på to kilder: Personen selv forteller om sine plager og symptomer, og vi observerer endret atferd. Når den ene hovedkilden til informasjon er begrenset, vil utredning og diagnostisering basere seg på observasjon av atferd i tillegg til informasjon fra personer som har kjent personen godt over lang tid.

At personen selv ikke kan fortelle om kjernesymptomer, for eksempel opplevelse av angst eller sansebedrag (hallusinasjoner), gjør at prosessen med å sette en diagnose kan ta lang tid. Diagnoser som blir stilt hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemming, medfører alltid usikkerhet.

Hvis endret atferd ikke blir sett på som et tilleggsproblem, men som en del av funksjonshemmingen, kan psykiske utfordringer blir oversett. Dette gjelder spesielt stress-symptomer, søvnforstyrrelse, uro, irritabilitet og verbal eller fysisk aggresjon. Slike utfordringer øker med alvorlighetsgraden av utviklingshemming og også med autisme.

Under

Personer med lett eller moderat utviklingshemming kan ha nytte av samtale- eller gruppebehandling. For de som har moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemming skal behandlingen være et spesialisert tilbud for personer med utviklingshemming.

Personer med utviklingshemming som har akutte psykiatriske tilstander som krever døgnbehandling, blir som oftest innlagt ved allmennpsykiatriske akuttavdelinger.

For personer med psykose eller alvorlig stemningslidelse (bipolar lidelse, depresjon eller mani) anbefaler vi en kombinasjon av medikamenter og miljøbehandling, samt oppfølging av fagpersoner med kunnskap og erfaring. 

For personer med angst- og belastningslidelser anbefaler vi psykologisk behandling uten medikamenter. I motsetning til behandling av psykose og stemningslidelse hvor medikamenter er sentralt, er det ved angst- og belastningslidelser de psykologiske og ikke-medikamentelle behandlingsformene som har dokumentert best effekt. Slik behandling er krevende for den det gjelder og de aller fleste vil være helt avhengig av en profesjonell omsorgsgiver gjennom hele behandlingsforløpet.

Familien bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling av psykisk lidelse.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med sykehuset og kommunehelsetjenesten.

Etter

Sykehuset veileder de som har ansvar for den kommunale omsorgen med direkte og indirekte tiltak for å sikre at personen videre bedring og for å forebygge tilbakefall. Kommunen får mulighet til å bygge spesifikk kompetanse rundt personen de har ansvar for gjennom denne prosessen.

Det blir laget en plan for oppfølging av helse, (inkludert kriseplan), der dette blir sett på som hensiktsmessig.


 

Vær oppmerksom

Kontaktinformasjon

Pasientreiser

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

All informasjon du trenger om pasientreiser er samlet på en nasjonal nettside.

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?