HELSENORGE
Barne- og ungdomsklinikken, habilitering

Habilitering ved spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse

Når et barn eller ungdom med funksjonsnedsettelse ikke utvikler munnmotorikk, matinntak, mattoleranse, matlyst og/eller vekst slik det er forventet, og foresatte, fastlegeen, helsestasjonen, barnehagen eller skolen er bekymret, kan barnet/ungdommen bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Ventetider

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med sjekklisteen er at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at vi kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er særlig viktig for å planlegge utredning og videre oppfølging effektivt.

Det skal ha blitt gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisningen og denne utredningen må følge henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Bekreftelse på foresattes samtykke til henvisning
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger og ønsket målsetting med henvisningen.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
  • Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og telefonnummer.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og telefonnummer til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9? (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for kontakten med habiliteringstjenesten).

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Før

Du bør tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • spising og gjennomføring av måltid
  • munnmotorikk
  • kommunikasjon (blikkontakt, talespråk- og mimikk)
  • samhandling med andre barn og voksne
  • tidligere sykdommer

Vi ønsker at to voksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet eller ungdommen, må dette være personer som kjenner ham eller henne godt.

Under

Dere blir tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje og hvem dere vil møte. Som regel møter dere fagpersoner med ulik bakgrunn; for eksempel lege, sykepleier og ergoterapeut.

Utredningen kan bestå av samtaler, observasjoner og undersøkelser av barnet eller ungdommen.

Les mer om Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

Spisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.

Spisevansker hos barn kjennetegnes ved problemer med å spise eller drikke tilstrekkelig for å dekke sitt næringsbehov. Vanskene kan også komme til uttrykk ved at barnet har et svært anstrengt forhold til spising og måltider, uten at det gir mangelfull ernæring. Noen ganger er det en kjent årsak til vanskene, i andre tilfeller er det vanskelig å påvise noen sikker årsak. Stress og bekymring hos foreldre er vanlig, og ofte normale reaksjoner på spisevanskene. Det er viktig at disse reaksjonene fanges opp da de kan opprettholde og i noen tilfeller forsterke vanskene hos barnet.

Vanskene kan kategoriseres på følgende måter;

  • Vansker relatert til mengde: dårlig appetitt, manglende interesse for eller avvisning av mat, som medfører at barnet ikke klarer å spise/drikke tilstrekkelige mengder. Det blir gjerne beskrevet som småspisthet og spisevegring.
  • Vansker relatert til konsistens: problemer med å innta mat/drikke med konsistens som barn på samme alder vanligvis mestrer, for eksempel mat som krever munnmotorisk bearbeiding og må tygges. Det blir omtalt som umoden munnmotorikk, oralmotoriske vansker og dysfagi.
  • Vansker relatert til kostholdets sammensetning: avvisning av all mat utenfor et snevert og begrenset utvalg, ekstrem og vedvarende kresenhet, og preferanse for sære smaker. Det blir omtalt som selektivt kosthold, ekstrem kresenhet og særspising.

Det er ikke uvanlig at barn med alvorlige spisevansker har utfordringer innen alle disse tre kategoriene samtidig.

  1. Før

    Før utredning og behandling for spisevanskene, er det viktig at foreldre er forberedt på spørsmål om barnets spiseutvikling og ernæringssituasjon helt fra nyfødtperioden frem til undersøkelsen. En grundig vurdering av barnets spiseutvikling og sykdomshistorie vil være utgangspunktet for utredning. Foreldrene kan bli bedt om å gjennomføre kostregistrering (skrive ned alt barnet spiser og drikker i fire dager) og gjøre videoopptak fra måltider hjemme og i barnehage/skole.

  2. Under

    Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Videre vil måltidsobservasjoner, kartlegging av ernæringsmessige forhold og evt. vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon være nødvendig før behandlingen starter. På bakgrunn av denne kartleggingen gis det veiledning basert på videoopptak fra måltider og råd om spise- og ernæringsfremmende tiltak tilpasset det enkelte barn og barnets familie.

    Hos noen barn er det aktuelt med tilleggsundersøkelser som blodprøver, som for eksempel pH–registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks, eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevansker.

    Les mer om Svelgfilming hos barn
    Svelgfilming hos barn

    Videofluoroskopi er en røntgenundersøkelse av svelgefunksjon, kalles også svelgfilming. Ved undersøkelsen får barnet spise og drikke de mat‐ og drikkevarer (konsistenstyper) han/hun vanligvis spiser og drikker, tilsatt røntgenkontrast. Kontrast finnes både i tynt- og tyktflytende form, samt som pulver og pastè. Svelgprosessen filmes med røntgen (svelgfilming).

    Undersøkelsen utføres for å avklare om det foreligger svelgevansker, og i så fall i hvilken grad. Det er spesielt viktig å avklare hvorvidt det foreligger risiko for feilsvelging til luftrøret (aspirasjon) eller ikke.

    1. Før

      Det er svært viktig at barnet er sultent når undersøkelsen starter. Små barn i alderen 0‐3 år bør være fastende 3 timer før undersøkelsen. Barn over 3 år kan være fastende 3‐4 timer. Ta med mat/drikke som barnet liker, og egnet flaske, tutekopp, kopp, skjeer. Det er en stor fordel om barnet er kjent med drikke‐ og spiseredskapene.

    2. Under

      Undersøkelsen gjennomføres på barneradiologisk avdeling. Alle personer inne på røntgen har på blyfrakker, unntatt barnet. Logoped samarbeider med radiolog og radiograf.

      Radiografen forbereder mye av det praktiske rundt undersøkelsen, og blander mat/drikke med kontrast i samarbeid med logopeden. Radiologen utfører og kontrollerer selve undersøkelsen. Undersøkelsen tas opp på film. Barnet blir undersøkt sittende i "tumble form stol", vanlig stol eller egen rullestol. Små babyer blir undersøkt tilbakelent (halvt liggende), større barn i en mer oppreist posisjon.
      Foreldre, logoped eller radiograf gir barnet mat. Vanligvis starter vi med å tilby barnet tyntflytende drikke fra flaske, tutekopp eller kopp. Deretter går vi videre med tykkere konsistenser avhengig av hva resultatet viser. Dere får fortløpende instruksjoner om hvordan vi går frem i undersøkelsessituasjonen.

      Barnet trenger ikke sonde gjennom nesen ved denne undersøkelsen.

      Gjør det vondt?

      Selve undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen synes at røntgenkontrasten, mens andre barn ikke reagerer på smaken. Det er viktig at foreldrene og fagpersonene oppmuntrer barnet til å drikke/spise, og unngår å gi negative kommentarer om smaken.

      Hvor lenge varer undersøkelsen?

      Radiologen styrer hvor mye gjennomlysning/eksponering som er nødvendig. Selve undersøkelsen tar kort tid da det er en tidsbegrenset undersøkelse i forhold til stråling. Det må beregnes god tid til forberedelser, for eksempel finne fram til en god sittestilling, tilsetting av kontrast i mat/ drikke og gi instruksjoner til foreldre og barn. Totalt bruker vi cirka 30 minutter på røntgenlaben, inkludert forberedelser innfor undersøkelsen, samt ventetid etter undersøkelsen er gjennomført.

    3. Etter

      Etter at videofluoroskopien er utført venter barn og foreldre på venterommet mens radiologen og logopeden gjennomgår undersøkelsen/bildene sammen.

      Når får jeg resultatet?

      Resultatet av undersøkelsen får dere vanligvis samme dag som undersøkelsen gjennomføres. De fleste får resultatet umiddelbart etter undersøkelsen og/eller informeres underveis i selve undersøkelsen. Noen ganger tar det mer tid å gjennomgå undersøkelsen, og noen ganger må vi drøfte funn med andre fagpersoner før dere informeres om resultatet. Foreldre/barn vil få beskjed dersom dette er aktuelt. Siden videofluoroskopien tas opp, kan opptaket blit gått gjennom sammen med foreldrene senere samme dag, hvis dette er nødvendig og/eller ønskelig. Ved normale funn er det vanligvis ikke behov for dette.

    Vær oppmerksom

    De fleste gjennomgår undersøkelsen uproblematisk, uten etterfølgende bivirkninger eller komplikasjoner. I svært få tilfeller kan noen barn reagere på kontrasten med påfølgende løs avføring eller oppkast. Ta gjerne kontakt med røntgenavdelingen ved spørsmål.

    Gå til Svelgfilming hos barn

    Noen ganger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks fra magesekken eller obstipasjon, før det er mulig å få et barn til å spise en større mengde eller mer variert mat. Dersom et barn har forsinket spiseutvikling, vil det være nødvendig med tiltak i et utviklingsperspektiv. Tilpasning av matens konsistens i forhold til barnets munnmotoriske funksjon kan være vesentlig. For noen barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), være nødvendig. Ved anleggelse av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det utarbeides en god oppfølgingsplan som ivaretar god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan være et kortvarig hjelpemiddel for noen, mens det for andre vil være nødvendig over lang tid. Det vil alltid være behov for veiledning til barnets foreldre, barnehage eller skole, og andre nære omsorgspersoner som har ansvar for måltider med barnet. Spise- og ernæringsteamet vil samarbeide med fagpersoner som arbeider med barnet til daglig for å sikre best mulig oppfølging og kontinuitet.

    Gjør det vondt?

    Selve behandlingen i spise- og ernæringsteamet medfører ikke smerter og ubehag. Noen ganger kan det være behov for blodprøver og andre medisinske undersøkelser for å avklare barnets helsetilstand.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Spise- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjoner (1-2 timer), som dagpasienter (opptil 5 timer) og ved dagopphold (3-4 dagers varighet).

    Spisevansker har mange former. Noen vansker er avgrensede, andre er resultatet av et komplekst samspill mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorer. Noen vansker er forbigående, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfeller gjennom hele livet. Vanskene kan ha vært utløst av en kjent årsak og vare ved selv om den opprinnelige årsaken er ferdigbehandlet. Det er vanskelig å si noe generelt om behandlingens varighet.

  3. Etter

    Spise- og ernæringsteamet legger vekt på å samarbeide med lokale fagpersoner. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersoner både før og under behandlingsoppholdet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersoner fra barnehage/skole og helsepersonell, og vi benytter også videooverførte samarbeidsmøter. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersoner og foreldre tilstede, og bidrar til at vi kan enes om planer for videre behandling og oppfølging. Som regel overføres barnet og familien til det lokale hjelpeapparatet etter at utredningen er avsluttet og det er utarbeidet et forslag til videre tiltak og oppfølging.

Gå til Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

Hvis det blir behov for undersøkelser ved andre avdelinger på sykehuset sørger HABU for en videre henvisning.

Etter

Vi utarbeider en rapport som oppsummerer utredningen. Rapporten blir sendt til foresatte og den som har henvist til oss. Barn og unge har også rett til å få tilpasset informasjon om egen helsetilstand.

Det er kommunen/bydelen som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging, men det kan være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging blir vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.

Kontaktinformasjon

Buss og taxi

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Parkering

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Les mer om parkering

Pasientreiser

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

All informasjon du trenger om pasientreiser er samlet på en nasjonal nettside.

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Apotek

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøk

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus opererer med generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.

Noen avdelinger har andre besøkstider enn de generelle oppgitt under. Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.


Generelle besøkstider

  • Mandag - fredag: kl. 18:00 - 19:00.
  • Lørdag, søndag eller helligdag: kl. 14:00 - 15:00.
  • ​Barselavdelingen har egne besøkstider.
  • Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.
Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.​


Blodprøve

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Blomster

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

Ved følgende avdelinger tillates ikke blomster på pasientrommene av hensyn til pasientene:

  • S202 - gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Frisør

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

Helsetorg

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

Hvordan finne frem?

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Kiosk

​Midt i Glassgata ligger Narvesen som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Mer informasjon om åpningstider finner du på lenken under: narvesen.no/finn-butikk

Legevisitt

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Lyspunktet kafe

Har du lyst på lunsj, middag eller noe godt til kaffen? Enten du er pasient, besøkende eller ansatt er du hjertelig velkommen til Lyspunktet kafe.

Vi et godt utvalg av både varm og kald mat, desserter og kaker i tillegg til en fristende og rikholdig salatbuffet. Spis maten hos oss eller ta den med om du ønsker. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale.

I kafeen kan du betale med kort, kontant eller Vipps.

Åpningstid

Mandag til fredag kl. 08.00-16.30.

Lærings- og mestringssenter (LMS)

I Helsetorget mellom behandlingsbygg 1 og 2, finner du Lærings- og mestringssenteret som er en møteplass for pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell.

LMS skal bidra til at pasienter klarer å håndtere egen sykdom og fremme egen helse i hverdagen.

Mat på avdelingen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager. Ved ferier og helligdager har vi redusert åpningstid.​

Møtepunktet

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehuskirke- og livssynsrom

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Tolk

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Ventesone for pasientreiser

Ved Ahus Nordbyhagen har vi en betjent ventesone hvor pasienter og pårørende kan vente på transport og få hjelp ved spørsmål om reise.

Åpningstid:
Hverdager kl. 11-15
Telefon: 67 96 81 20

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata, hvor Ventesonen ligger på høyre hånd før du kommer til apoteket.


Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?