HELSENORGE
Ortopedisk poliklinikk

Hallux Rigidus (stiv stortå), cheilectomi og artrodese

Hallux rigidus (stiv stortå) skyldes vanligvis artrose (slitasje) og beinpåleiringer i stortåens grunnledd. Pasienter som blir operert for dette har redusert bevegelighet og smerter. Hensikten med operasjonen er å fjerne forkalkninger langs kanten på leddet (cheilectomi) eller stive av stortåens grunnledd (artrodese).



Innledning

Hallux rigidus er svært vanlig. Den oppstår vanligvis hos voksne i alderen 30 til 60 år. Årsaken er uklar. Hos noen oppstår disse forandringene i begge stortærne, og blant 98 prosent av disse foreligger en familiær forekomst. Tilstanden kan også komme etter betennelse i leddet. Ofte skyldes tilstanden skader mot stortåen som skaper betennelsesreaksjon i leddet. 

Mange vil oppleve problemer med å finne gode sko, men de fleste har imidlertid ingen eller få plager av tilstanden.

Avlastende tiltak

Avlastende tiltak (konservativ behandling) innebærer å prøve ut ulike typer sko og annen støtte for foten. Det kan hjelpe å finne sko med litt stiv såle. Du kan også ha nytte av betennelsesdempende tabletter (NSAID) i perioder med smerter i tåen.




Henvisning og vurdering

Har du problemer med Hallux rigidus, må du i første omgang oppsøke fastlege for videre råd.  Mange kan også få god hjelp og råd hos fotterapeut. 



Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før henvisning til spesialist må fastlegen undersøke pasienten og det må tas røntgenbilder. Disse bør bli tatt stående med belastning.  Det må dokumenteres hvilken konservativ behandling pasienten har gjennomført tidligere, og effekten av denne. Pasientens plager må beskrives så nøyaktig som mulig, og en må i henvisningen også kort referere pasientens eventuelle øvrige sykdommer.

        



Utredning

Det er i stor grad fastlegen som står for utredning av tilstanden, og før fastlegen henviser deg til spesialist må du ta røntgenbilder av føttene. I tillegg må du forsøke ut konservativ behandling.

Utredning på sykehuset består stort sett av en undersøkelse ved ortopedisk poliklinikk. Spesialisten vil undersøke foten og sammen med deg gå gjennom symptomer og den utredningen som allerede er gjort. Du vil få informasjon om den operasjonen som kan være aktuell for deg og hvilke komplikasjoner som kan oppstå etter operasjon. Sammen bestemmer dere så sammen om operasjon eller fortsatt konservativ behandling er det beste.






Behandling

Det er få pasienter med Hallux rigidus som gjennomgår kirurgisk behandling. Resultatet av kirurgi er ikke alltid er som forventet og det kan oppstå uønskede komplikasjoner. Dersom du opplever store smerter og redusert livsutfoldelse, og du ikke har fått hjelp gjennom konservativ behandling, da kan operasjon være aktuelt.
Dersom problemet med stortåen i hovedsak er stivhet og smerter når leddet beveges til ytterstilling kan det være tilstrekkelig å fjerne forkalkninger langs kanten på stortåens grunnledd (cheilectomi). Dette vil bedre både bevegelighet og smerter. Dersom det i tillegg er store artroseforandringer med nedslitt brusk i leddet kan det være nødvendig å utføre avstivning (artrodese).



Oppfølging

Etter cheilectomi blir huden lukket med sting som løser seg opp selv og kontroll blir vanligvis ikke avtalt. Etter artrodese avtales kontroll hos ortoped etter 6 eller 8 uker. Det blir tatt røntgenbilde og gipsen blir fjernet. Dato og tid for kontrolltime utleveres før hjemreise eller ettersendes.



Faresignaler


Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:

 ​
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • ​Feber

​Blir du akutt syk, ring 113.





Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?