Nevroklinikken

Hjerneslag

Det er to hovedårsaker til hjerneslag: hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus. Ved mistanke om at noen rundt deg har hjerneslag, ring 113 så raskt som mulig.

Innledning

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For fastleger ved mistanke om hjerneslag:

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer som kan nå fram til sykehuset innen 4 timer fra symptomdebut, kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset. 

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK. Transport skal foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. 

      

Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gis som regel intravenøs væske for å bedre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nesekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjøres det umiddelbart nevrologisk undersøkelse, blodtrykk, puls, EKG, blodprøvetaking og bildeundersøkelser av hjernen med CT. Bildeundersøkelsen avklarer om det er blødning eller infarkt og om blodårene i hjernen er åpne.

Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Når du blir innlagt i sykehus, vil helsepersonell som regel måle blodtrykket ditt. Hvor hyppig blodtrykket blir målt, avhenger av diagnose og behandling. 

Når blodtrykket blir målt, blir resultatet oppgitt ved to tall. Måleenheten er mm Hg (millimeter kvikksølv). For eksempel kan blodtrykket ditt være 120 over 80 mm Hg. Det første og høyeste tallet kalles systoliske blodtrykk («overtrykket»). Dette er trykket i blodårene (arteriene) når hjertet pumper ut blod. Det andre og lavere tallet, kalles diastolisk blodtrykk («undertrykket»). Dette er trykket når hjertet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag.

  1. Før

    Vi anbefaler at du ikke spiser, drikker, røyker, inntar koffein eller utfører fysisk aktivitet i de siste 15-30 minutter før blodtrykksmålingen.

  2. Under

    Riktig måleteknikk er avgjørende for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.

    Du skal sitte eller ligge stille når blodtrykket blir målt, uten korslagte ben. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.

    Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.

    En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Så blåses mansjetten opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut. Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Ofte gjentar vi blodtrykksmålingen flere ganger for å få et riktig resultat.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang. Resultatet kan ha betydning for videre undersøkelser og behandling.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med blodtrykksmåling.

Gå til Blodtrykksmåling

Sted
Hovedbygg Nordbyhagen
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om CT hodet (caput)

CT hodet (caput)

CT er en forkortelse for computertomografi. Det er en røntgenundersøkelse der vi tar snittbilder av de delene av kroppen din som skal undersøkes. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT av hodet er spesielt nyttig for å undersøke:

  • blødninger, aneurismer (utposinger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader

  • oppdage svulster

  • slag

I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette avhenger av hva vi skal se etter på bildene.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser.

    Bruker du tabletter som inneholder Metformin mot diabetes tar du disse som normalt dersom du ikke hører noe annet fra sykehuset.

    Dersom du har hatt opphold i bruk av tablettene, må du kontrollere nyrefunksjonen hos fastlegen to dager etter undersøkelsen, før du kan fortsette med tablettene.

    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette i god tid før undersøkelsen.

    Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes til deg ved innkalling eller blir gitt ved avdelingen når timen blir avtalt.

  2. Under

    Du blir undersøkt liggende på et motorisert bord, som forflytter deg inn i den korte åpningen av CT-maskinen. Maskinen er åpen i begge ender.

    Bordet flytter på seg etter hvert som bildene blir tatt.

    En enkel bildeserie tar bare noen sekunder. Men det kan bli flere serier. Det er helt avgjørende for kvaliteten på bildene at du ligger i ro under hele undersøkelsen.

    Vi vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig å tilsette røntgenkontrast i blodårene. Hvis vi gjør det, settes (injiseres) kontrastvæsken inn med en plastnål som vi legger inn i blodåren underveis.

    Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, samt om allergier, astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og de hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.

    Som regel varer undersøkelsen i cirka ti minutter.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. Vi tar ut nålen når undersøkelsen er over.

    For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging.

    Resultat av undersøkelsen

    En røntgenlege gransker bildene og lager en skriftlig rapport om hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg.

    Bildene og rapporten lagres i datasystemet vårt.

    Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er vanlig å kjenne varmefølelse under kontrastinjeksjonen. Det kan være litt ubehagelig, men er ikke farlig.

I svært sjeldne tilfeller kan enkelte få et kløende utslett på kroppen opptil en uke etter å ha fått kontrastvæske. Røntgenkontrast gir svært sjelden allergiske reaksjoner.

Gå til CT hodet (caput)

 Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.

Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer til sykehus innen 4 timer, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Hjerneblødning

Behandlingen av hjerneblødning kan i noen tilfeller bestå av operasjon, men i de fleste tilfellene vil behandlingen bestå av nøye overvåking og eventuelt bruk av trykknedsettende middel. Blodtrykket, som ofte er forhøyet, skal bare behandles hvis det blir spesielt høyt. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgende behandling for å forebygge eventuelle nye tilfeller av blødninger.

Les mer om Blodtrykksbehandling

Blodtrykksbehandling

I hyperakutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være naturlig forhøyet. For å forhindre for høyt blodtrykk, vil det i noen tilfeller være behov for å senke blodtrykket. Medikamentet gis intravenøst eller som tablett. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse eller ikke.

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser. Blodtrykket ditt vil bli målt hyppig i akuttfasen.

  2. Under

    Du vil få blodtrykksmedisinen i tablettsform eller intravenøst via en venekanyle i hånden. Blodtrykket måles hyppig også under behandlingen.

    Dosering og varighet av behandlingen vil variere ut fra responsen blodtrykksmedisinen gir.

  3. Etter

    Etter behandling vil blodtrykket fortsatt måles. Resultatet av målingene vil være førende for videre medisinering.

Gå til Blodtrykksbehandling

Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med stabilt blodtrykk som ikke er for høyt. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme blir målt regelmessig og behandles ved behov.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, hjelpes du med å komme ut av sengen og i gang med daglige gjøremål. Dette bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Forhør deg med personalet hva du kan spise og drikke. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Dersom du skal ha kommunale tjenester eller skal til institusjon, varsles rette instanser om at du er utskrivningsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen dersom du synes det er greit.

Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at du henter ut medisinene på apoteket samme dag som du utskrives. Dette er for at du skal fortsette med behandlingen som er startet under innleggelsen.

Les mer om Hjerneslag - rehabilitering

Hjerneslag - rehabilitering

Hjerneslag skjer plutselig og uten forvarsel. Hjerneslag er en alvorlig sykdom, og det er viktig å ta raskt kontakt med ambulanse på telefon 113. Etter akuttbehandlingen er det viktig å starte rehabilitering tidlig. Det er stor variasjon i hvilke følger hjerneslaget gir, og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.

  1. Før

    Ta med deg
    • Individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette.  
    • Oppdatert medisinliste (legemiddelliste). 
    • Treningstøy og eventuelt badetøy (hvis sykehuset har basseng)

    Har du behov for spesialkost eller trenger tolk, ber vi deg si ifra om dette i god tid, og senest en uke før innleggelse.

  2. Under

    Under et rehabiliteringsopphold er det nødvendig å prioritere noen behandlingstiltak framfor andre. Derfor må behandlingen utformes med utgangspunkt i tett kommunikasjon mellom deg og dine pårørende og det tverrfaglige teamet. Ved betydelig kognitiv svikt kan dette innebære store utfordringer.

    Rehabiliteringstiltak tar hensyn til

    • personlige faktorer (personlighet, interesser, mestringsevne, alder, yrkessituasjon m.m.)
    • symptombildet (utfall, symptomer, endringer etter aktuelle skade)
    • tidsaspektet (dvs. hvor pasientens befinner seg i rehabiliteringsforløpet) hvor endringer kan skje raskt, spesielt tidlig i forløpet

    For at du skal få best mulig rehabilitering, er det viktig at målene er riktige for deg. Det er viktig for oss at du selv er sentral i å fastsette dine rehabiliteringsmål. Dersom det er vanskelig for deg å sette mål eller uttrykke dine ønsker om mål, bistår vi i målsettingsarbeidet. Vi vil i tillegg bistå i å konkretisere målene. Pårørende vil også bli hørt dersom du ønsker det. Målene drøftes med deg gjennom hele oppholdet. Lege og sykepleier har hovedansvar for at du blir involvert i målsettingsarbeidet. Målene defineres og skrives ned  på målmøter.

  3. Etter

    I samarbeid med oppfølgende instans legges det til rette for videre oppfølging. Etter endt opphold får du og aktuelle samarbeidspartnere tilsendt medisinsk epikrise og tverrfaglig rapport der rehabiliteringsoppholdet og din situasjon er beskrevet.

    Rehabilitering etter hjerneslag er en lang prosess som vil vare en god stund etter at du er skrevet ut fra sykehuset. De aller fleste pasientene  skrives ut til hjemmet med ulik grad av hjelpe- og støttetiltak.

    Ved behov vil det tverrfaglige teamet også komme med anbefaling om videre utredninger/henvisninger, videre behandlings- eller rehabiliteringstiltak.

     

Gå til Hjerneslag - rehabilitering

Avdeling
Nevrologisk rehabilitering
Sted
Nevrorehabilitering Nordbyhagen

Faresignaler

Dette er en informasjonsplakat som viser kjente symptomer på hjerneblødning. Fjes, arm, språki og tid. Illustrasjonsbilde. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?