HELSENORGE
Nevroklinikken

Hjerneslag

Det er to hovedårsaker til hjerneslag: hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus. Ved mistanke om at noen rundt deg har hjerneslag, ring 113 så raskt som mulig.

Innledning

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For fastleger ved mistanke om hjerneslag:

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer som kan nå fram til sykehuset innen 4 timer fra symptomdebut, kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.     

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK. Transport skal foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk.     

      

Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gis som regel intravenøs væske for å bedre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nesekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjøres det umiddelbart nevrologisk undersøkelse, blodtrykk, puls, EKG, blodprøvetaking og bildeundersøkelser av hjernen med CT. Bildeundersøkelsen avklarer om det er blødning eller infarkt og om blodårene i hjernen er åpne.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Når blodtrykket blir målt, blir resultatet oppgitt ved to tall. Måleenheten er mm Hg (millimeter kvikksølv). For eksempel kan blodtrykket ditt være 120/80 (120 over 80 mm Hg).

Det første og høyeste tallet (systoliske blodtrykk/«overtrykket») er er trykket i blodårene (arteriene) når hjertet pumper ut blod. Det andre og lavere tallet (diastolisk blodtrykk/«undertrykket») er trykket når hjertet slapper av og blir fylt opp med blod før neste slag.

  1. Før

    Vi vil måle blodtrykket ditt når du er avslappet. Derfor bør du helst ikke være i fysisk aktivitet, spise, drikke, røyke eller innta koffein de siste 15 minuttene før blodtrykket skal måles.

  2. Under

    Riktig måleteknikk er avgjørende for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.

    Du skal sitte eller ligge stille uten å ha beina i kors. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.

    Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.

    En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Mansjetten blåses opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut.

    Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Ofte må vi gjenta målingen flere ganger for å få et riktig resultat.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang. Resultatet kan ha betydning for videre undersøkelser og behandling.

Gå til Blodtrykksmåling

Les mer om
Les mer om CT hodet (caput)

CT hodet (caput)

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva vi skal se etter på bildene.
  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildetakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT hodet (caput)

 Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.

Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer til sykehus innen 4 timer, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Hjerneblødning

Behandlingen av hjerneblødning kan i noen tilfeller bestå av operasjon, men i de fleste tilfellene vil behandlingen bestå av nøye overvåking og eventuelt bruk av trykknedsettende middel. Blodtrykket, som ofte er forhøyet, skal bare behandles hvis det blir spesielt høyt. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgende behandling for å forebygge eventuelle nye tilfeller av blødninger.

Les mer om Blodtrykksbehandling

Blodtrykksbehandling

I akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være forhøyet. Det kan være behov for å senke blodtrykket ditt med medisiner. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse.

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser. Vi måler blodtrykket ditt hyppig i akuttfasen.

  2. Under

    Du kan få blodtrykksmedisin i tablettsform eller intravenøst via en venekanyle i hånden. Blodtrykket måles hyppig under behandlingen.

  3. Etter

    Vi vil følge med på blodtrykket ditt etter behandlingen for å se effekt av medisinen. Varighet av behandlingen avhenger av resultatet av målingene.

Gå til Blodtrykksbehandling

 

Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med stabilt blodtrykk som ikke er for høyt. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme blir målt regelmessig og behandles ved behov.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, hjelpes du med å komme ut av sengen og i gang med daglige gjøremål. Dette bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Forhør deg med personalet hva du kan spise og drikke. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Dersom du skal ha kommunale tjenester eller skal til institusjon, varsles rette instanser om at du er utskrivningsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen dersom du synes det er greit.

Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at du henter ut medisinene på apoteket samme dag som du utskrives. Dette er for at du skal fortsette med behandlingen som er startet under innleggelsen.

Les mer om Hjerneslag - rehabilitering

Hjerneslag - rehabilitering

Hjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.

  1. Før

    Vi ønsker at du tar med deg
    • individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
    • oppdatert medisinliste (legemiddelliste)
    • ortopediske hjelpemidler dersom du har det
    • treningstøy og eventuelt badetøy dersom sykehuset benytter basseng
    Vi trenger informasjon om
    • du har behov for spesialkost
    • du har behov for tolk
    • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol
    Tenk gjennom målene du har for oppholdet

    Dine mål for oppholdet er viktig og har fokus for din rehabilitering. Når du møter fagpersonene så har de lest henvisningen din og de har da noen opplysninger om hva som er viktig for deg, og eventuelt hvilke mål du har. Dette danner grunnlaget om hva som kan være relevante temaer og mål for oppholdet ditt.

    Formulere mål

    Du utarbeider dine mål i samarbeid med ditt tverrfaglige team i første fase av rehabiliteringen. Det kan også være aktuelt å involvere dine pårørende i arbeidet.Hvis det er vanskelig å formulere mål vil vi hjelpe deg med å konkretisere dem mer for deg. Som en hjelp i å skape presise målsetninger benytter vi ofte akronymet SMART som en huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mulig.S - spesifiktM - målbartA - akseptert eller aktivitetsrettetR - realistisk ogT - tidsavgrenset

    En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på at det er mulig å nå målet og at du er motivet for å oppnå målene. Det tverrfaglige teamet ditt vil så langt som mulig bistå i å engasjere deg og legge til rette for at måloppnåelse skal bli mulig.

    Viktige ting å ta hensyn til i formuleringen av mål kan være:
    • Personlige faktorer som personlighet, interesser, mestringsevne, alder, skole-/yrkessituasjon osv.
    • Symptombildet som tar hensyn til utfall, symptomer og endringer etter aktuelle skade/sykdom.
    • Tidsaspektet for eksempel hvor du befinner seg i rehabiliteringsforløpet. Tidlig i forløpet kan endringer skje raskt og det kan være nødvendig å endre målene hyppigere.
    Målmøter

    Det vil bli avholdt jevnlige målmøter mellom deg, dine pårørende og det tverrfaglige teamet ditt når det er aktuelt i løpet av oppholdet.

  2. Under

    Varighet
    Tentativ dato for utskrivelse blir bestemt tidlig i oppholdet. Varighet av rehabiliteringen tilpasses den enkeltes behov. Det kan være behov for å justere utskrivelsesdato i løpet av oppholdet. Pasienter som innlegges til primærrehabilitering etter skade eller sykdom, har lengre opphold enn pasienter som innlegges til vurderings- og oppfølgingsopphold.
    Ved innleggelse vil du
    • få samtale med og undersøkelse av sykepleier og lege
    • bli skrevet inn i journalsystemet
    • få informasjon om det tverrfaglige teamet
    • få gjennomgang av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
    • og dine pårørende få tilpasset informasjon og omvisning i avdelingen og andre arealer på sykehuset

    Eventuelle pårørende oppfordres til å være med på innleggelsesdagen.

    Kartlegging

    For å kunne gi et rehabiliteringstilbud som er individualisert og rettet mot dine behov og mål, gjennomføres det en kartlegging. Det innebærer samtaler, tester og observasjoner. Kartleggingen og rehabiliteringen retter seg mot disse områdene

    • bevissthetsnivå
    • smerte
    • språk og kommunikasjon
    • medisinske forhold
    • motorisk funksjon
    • kognitiv funksjon
    • ernæring
    • sosiale og miljømessige faktorer
    • arbeid, utdannelse og deltakelse
    Målstyrt rehabiliteringsprosess

    Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du setter for deg selv sammen med det tverrfaglige rehabiliteringsteamet.

    Et tverrfaglig team ledet av behandlingsansvarlige lege samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. En teamkoordinator koordinerer rehabiliteringen, og sikrer samhandling internt i sykehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnere. Har du behov for, og ønsker selv, en individuell plan (IP) og/eller koordinator etablerer vi kontakt med koordinerende enhet og koordinator i din hjemkommune. Har du behov for oppfølging fra kommunale helsetjenester oppretter vi tidlig kontakt med hjemkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg en god overføring til hjemmet.

    Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler hver uke.

    Sammen med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som dokumenteres i en målplan. Det arrangeres målmøter for å sikre fremgang i rehabiliteringsprosessen. Pårørende kan delta på møter dersom du ønsker det.

    Rehabiliteringen baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil si at rehabiliteringen tar utgangspunkt i oppdatert forskning, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine egne og andre pasienters erfaringer.

    Sentrale mål for rehabiliteringen er at du
    • tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
    • oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
    • ivaretar ernæringsbehov, huden, blære og tarmfunksjon
    • mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
    • mestrer din nye livssituasjon
    Tverrfaglig helhetlig rehabilitering

    Helhetlig rehabilitering forutsetter en tverrfaglig tilnærming der en rekke ulike fagpersoner bidrar til å belyse og bedre din livssituasjon.

    Et tverrfaglig team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, helsefagarbeider, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.

    Helhetlig rehabilitering er opptatt av din totale livssituasjon, og hvordan fysiske og kognitive følger av sykdom eller skade påvirker din livskvalitet og rollene du har i livet.

    Egeninnsats og trening i daglige gjøremål

    Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Under oppholdet trener du på alle daglige gjøremål. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter. Treningen begynner med en gang, og foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Timeplanen gjenspeiler målplanen din, og synliggjør betydningen av balanse mellom aktivitet og hvile.

    I starten vil vi sammen finne ut hva du bør prioritere. Dine egne mål og resultatene fra kartleggingen vil være førende for videre tiltak og rehabilitering under oppholdet.

    Rehabiliteringen foregår individuelt og i grupper. Dagene blir individuelt tilpasset din kapasitet og dine behov.

    Forberedelse til hjemreise

    Det tverrfaglige teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltakene i ditt hjemmemiljø. Den videre rehabiliteringsprosessen tilpasses ut fra erfaringene du gjør deg hjemme.

    I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

    • Møte med pårørende.
    • Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele- og videokommunikasjon.
    • Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune.
    • Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares.
    • Uskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet.
    Medisiner og "Mine resepter"

    Under oppholdet og før du reiser hjem kan det bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Før utreise vil du få en oppdatert legemiddelliste og informasjon fra legen ved avdelingen om hvilke medisiner du skal bruke. Eventuelle resepter sendes elektronisk til apotek.

    Tjenesten "Mine resepter" på helsenorge.no gir deg som har fått e-resepter oversikt over

    • dine aktive resepter
    • legemidler du har fått utlevert på apotek
    • antall utleveringer som er gjort
    Før hjemreise bør du har oversikt over
    • om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
    • hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
    • om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen

  3. Etter

    Oppfølging

    Etter utskrivelse blir du fulgt opp av fastlegen din og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Epikrise sendes fastlege og tverrfaglig rapport sendes med ditt samtykke til aktuelle oppfølgende instanser.

    Ved behov vil vi komme med anbefaling om videre utredninger/henvisninger og videre behandlings- eller rehabiliteringstiltak.

    I noen tilfeller kan det også være aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphold ved sykehuset.

    Rehabilitering i kommuner og ved private rehabiliteringsinstitusjoner
    Kommuner

    Det er ulike rehabiliteringstilbud og tjenester i kommunene. Koordinerende enhet eller tjenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tjenester. På helsenorge.no kan du finne generell informasjon om kommunale hjelpetilbud

    Private rehabiliteringsinstitusjoner

    Det finnes også rehabiliteringstilbud ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Du kan finne mer informasjon om det på nettsidene til de regionale koordinerende enhetene i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.

    Du kan også søke på rehabiliteringstilbud på tjenesten Velg behandlingssted på helsenorge.no

Gå til Hjerneslag - rehabilitering

Les mer om Hjerneslag - rehabilitering

Hjerneslag - rehabilitering

Hjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.

  1. Før

    Vi ønsker at du tar med deg
    • individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
    • oppdatert medisinliste (legemiddelliste)
    • ortopediske hjelpemidler dersom du har det
    • treningstøy og eventuelt badetøy dersom sykehuset benytter basseng
    Vi trenger informasjon om
    • du har behov for spesialkost
    • du har behov for tolk
    • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol
    Tenk gjennom målene du har for oppholdet

    Dine mål for oppholdet er viktig og har fokus for din rehabilitering. Når du møter fagpersonene så har de lest henvisningen din og de har da noen opplysninger om hva som er viktig for deg, og eventuelt hvilke mål du har. Dette danner grunnlaget om hva som kan være relevante temaer og mål for oppholdet ditt.

    Formulere mål

    Du utarbeider dine mål i samarbeid med ditt tverrfaglige team i første fase av rehabiliteringen. Det kan også være aktuelt å involvere dine pårørende i arbeidet.Hvis det er vanskelig å formulere mål vil vi hjelpe deg med å konkretisere dem mer for deg. Som en hjelp i å skape presise målsetninger benytter vi ofte akronymet SMART som en huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mulig.S - spesifiktM - målbartA - akseptert eller aktivitetsrettetR - realistisk ogT - tidsavgrenset

    En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på at det er mulig å nå målet og at du er motivet for å oppnå målene. Det tverrfaglige teamet ditt vil så langt som mulig bistå i å engasjere deg og legge til rette for at måloppnåelse skal bli mulig.

    Viktige ting å ta hensyn til i formuleringen av mål kan være:
    • Personlige faktorer som personlighet, interesser, mestringsevne, alder, skole-/yrkessituasjon osv.
    • Symptombildet som tar hensyn til utfall, symptomer og endringer etter aktuelle skade/sykdom.
    • Tidsaspektet for eksempel hvor du befinner seg i rehabiliteringsforløpet. Tidlig i forløpet kan endringer skje raskt og det kan være nødvendig å endre målene hyppigere.
    Målmøter

    Det vil bli avholdt jevnlige målmøter mellom deg, dine pårørende og det tverrfaglige teamet ditt når det er aktuelt i løpet av oppholdet.

  2. Under

    Varighet
    Tentativ dato for utskrivelse blir bestemt tidlig i oppholdet. Varighet av rehabiliteringen tilpasses den enkeltes behov. Det kan være behov for å justere utskrivelsesdato i løpet av oppholdet. Pasienter som innlegges til primærrehabilitering etter skade eller sykdom, har lengre opphold enn pasienter som innlegges til vurderings- og oppfølgingsopphold.
    Ved innleggelse vil du
    • få samtale med og undersøkelse av sykepleier og lege
    • bli skrevet inn i journalsystemet
    • få informasjon om det tverrfaglige teamet
    • få gjennomgang av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
    • og dine pårørende få tilpasset informasjon og omvisning i avdelingen og andre arealer på sykehuset

    Eventuelle pårørende oppfordres til å være med på innleggelsesdagen.

    Kartlegging

    For å kunne gi et rehabiliteringstilbud som er individualisert og rettet mot dine behov og mål, gjennomføres det en kartlegging. Det innebærer samtaler, tester og observasjoner. Kartleggingen og rehabiliteringen retter seg mot disse områdene

    • bevissthetsnivå
    • smerte
    • språk og kommunikasjon
    • medisinske forhold
    • motorisk funksjon
    • kognitiv funksjon
    • ernæring
    • sosiale og miljømessige faktorer
    • arbeid, utdannelse og deltakelse
    Målstyrt rehabiliteringsprosess

    Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du setter for deg selv sammen med det tverrfaglige rehabiliteringsteamet.

    Et tverrfaglig team ledet av behandlingsansvarlige lege samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. En teamkoordinator koordinerer rehabiliteringen, og sikrer samhandling internt i sykehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnere. Har du behov for, og ønsker selv, en individuell plan (IP) og/eller koordinator etablerer vi kontakt med koordinerende enhet og koordinator i din hjemkommune. Har du behov for oppfølging fra kommunale helsetjenester oppretter vi tidlig kontakt med hjemkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg en god overføring til hjemmet.

    Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler hver uke.

    Sammen med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som dokumenteres i en målplan. Det arrangeres målmøter for å sikre fremgang i rehabiliteringsprosessen. Pårørende kan delta på møter dersom du ønsker det.

    Rehabiliteringen baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil si at rehabiliteringen tar utgangspunkt i oppdatert forskning, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine egne og andre pasienters erfaringer.

    Sentrale mål for rehabiliteringen er at du
    • tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
    • oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
    • ivaretar ernæringsbehov, huden, blære og tarmfunksjon
    • mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
    • mestrer din nye livssituasjon
    Tverrfaglig helhetlig rehabilitering

    Helhetlig rehabilitering forutsetter en tverrfaglig tilnærming der en rekke ulike fagpersoner bidrar til å belyse og bedre din livssituasjon.

    Et tverrfaglig team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, helsefagarbeider, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.

    Helhetlig rehabilitering er opptatt av din totale livssituasjon, og hvordan fysiske og kognitive følger av sykdom eller skade påvirker din livskvalitet og rollene du har i livet.

    Egeninnsats og trening i daglige gjøremål

    Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Under oppholdet trener du på alle daglige gjøremål. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter. Treningen begynner med en gang, og foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Timeplanen gjenspeiler målplanen din, og synliggjør betydningen av balanse mellom aktivitet og hvile.

    I starten vil vi sammen finne ut hva du bør prioritere. Dine egne mål og resultatene fra kartleggingen vil være førende for videre tiltak og rehabilitering under oppholdet.

    Rehabiliteringen foregår individuelt og i grupper. Dagene blir individuelt tilpasset din kapasitet og dine behov.

    Forberedelse til hjemreise

    Det tverrfaglige teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltakene i ditt hjemmemiljø. Den videre rehabiliteringsprosessen tilpasses ut fra erfaringene du gjør deg hjemme.

    I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

    • Møte med pårørende.
    • Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele- og videokommunikasjon.
    • Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune.
    • Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares.
    • Uskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet.
    Medisiner og "Mine resepter"

    Under oppholdet og før du reiser hjem kan det bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Før utreise vil du få en oppdatert legemiddelliste og informasjon fra legen ved avdelingen om hvilke medisiner du skal bruke. Eventuelle resepter sendes elektronisk til apotek.

    Tjenesten "Mine resepter" på helsenorge.no gir deg som har fått e-resepter oversikt over

    • dine aktive resepter
    • legemidler du har fått utlevert på apotek
    • antall utleveringer som er gjort
    Før hjemreise bør du har oversikt over
    • om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
    • hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
    • om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen

  3. Etter

    Oppfølging

    Etter utskrivelse blir du fulgt opp av fastlegen din og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Epikrise sendes fastlege og tverrfaglig rapport sendes med ditt samtykke til aktuelle oppfølgende instanser.

    Ved behov vil vi komme med anbefaling om videre utredninger/henvisninger og videre behandlings- eller rehabiliteringstiltak.

    I noen tilfeller kan det også være aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphold ved sykehuset.

    Rehabilitering i kommuner og ved private rehabiliteringsinstitusjoner
    Kommuner

    Det er ulike rehabiliteringstilbud og tjenester i kommunene. Koordinerende enhet eller tjenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tjenester. På helsenorge.no kan du finne generell informasjon om kommunale hjelpetilbud

    Private rehabiliteringsinstitusjoner

    Det finnes også rehabiliteringstilbud ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Du kan finne mer informasjon om det på nettsidene til de regionale koordinerende enhetene i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.

    Du kan også søke på rehabiliteringstilbud på tjenesten Velg behandlingssted på helsenorge.no

Gå til Hjerneslag - rehabilitering

Faresignaler

Dette er en informasjonsplakat som viser kjente symptomer på hjerneblødning. Fjes, arm, språki og tid. Illustrasjonsbilde. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?