HELSENORGE
Gastromedisinsk poliklinikk, Nordbyhagen

Irritabel tarm-syndrom (IBS)

Irritabel tarm er en sykdom som oftest kan utredes fullt ut hos fastlegen og særlig hos unge mennesker under 45 år er det oftest ikke nødvendig med undersøkelser hos spesialist. Hvis fastlegen finner spesiell grunn til å utelukke annen sykdom som årsak til symptomene dine, kan han/hun velge å henvise til utredning.

 

Innledning

Irritabel tarm er en folkesykdom, og særlig er det mange unge som har ubehag knyttet til forskjellige matslag og endret avføringsmønster. Irritabel tarm er i seg selv ikke farlig, men kan være svært plagsom i dagliglivet og sette grenser for livsutfoldelsen.

Henvisning og vurdering

Irritabel tarm kan som hovedregel utredes og behandles hos fastlegen og oppfølging skal alltid skje hos fastlegen, som kjenner deg best. Ved usikkerhet om der foreligger andre tarmsykdommer, kan fastlegen velge å henvise til spesielle undersøkelser hos spesialist, på sykehus eller ved spesialistsenter. Ventetiden for slik utredning kan være lang, siden en sjelden mistenker kreft eller annen svært alvorlig sykdom.

Utredning

Utredning hos spesialist har som mål å utelukke annen tarmsykdom, som betennelse i tarmveggen «kolitt»), eller  cøliaki. Hvis vanlig behandling hos fastlegen ikke hjelper tilstrekkelig, kan han/hun også velge å henvise for vurdering av behandlingstiltak hos spesialist.

Det vanligste er at fastlegen henviser for gastroskopi med prøvetaking fra tynntarmen eller til koloskopi med prøvetaking fra tykktarmen. Oversikt over undersøkelser som kan være aktuelle under utredningen: 

Les mer om
Les mer om
Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

    MR-undersøkelse for barn

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

  • Lactulose pusteprøve
  • Avføringsprøve til calprotectin-undersøkelse og/eller elastase/lipase-undersøkelse

 

Behandling

Ved sykehuset gjør vi målrettet utredning og det er først og fremst gastroskopi og kolonoskopi som gjøres som rutine. Vi tar ofte blodprøver og avføringsprøver. Noen ganger gjøres også røntgenundersøkelser eller magnet-resonans-tomografi (MR).  

Vanligvis sender sykehuset rapport til fastlegen din, der resultatet av undersøkelsene og vurderinger blir gitt.

Oppfølging

Den videre oppfølgingen skal deretter skje hos fastlegen, fordi dette er vanlige og ofte langvarige helseplager som best tas hånd om av den legen som kjenner deg best.

Hvis flere undersøkelser er gjort ved sykehuset, vil vi noen ganger kalle deg inn for en avsluttende samtale om diagnosen og gi deg råd om videre behandling.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?