Livmorkreft

Behandlingsprogram, Kvinneklinikken

Livmorkreft er kreftsykdom som har startet i livmorkroppen, og må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som rammes av livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. Livmorkreft behandles primært med operasjon.

Les mer om Livmorkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Livmorkreft

Livmorkreft må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som rammes av livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner oppdages sykdommen tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse.

Symptomer på livmorkreft

  • blødning fra livmoren via skjeden etter overgangsalder
  • rikelig med utflod
  • hos yngre kvinner før overgangsalder: blødninger mellom menstruasjoner eller ekstra kraftig menstruasjon

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Livmorkreft (helsenorge.no)

Innledning

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft er en betegnelse for et tilrettelagt forløp innen ulike typer kreftsykdommer. Formålet er å sikre at undersøkelser og behandling blir igangsatt så hurtig som mulig.

Pakkeforløp for kreft angir at du bør være utredet innen 16 kalenderdager fra sykehuset har mottatt henvisning fra legen din. Noen pasienter vil oppleve at utredningen tar kortere tid. Du bør ha mottatt en innkalling med tidspunkt for undersøkelsene innen den tiden. Hvis ikke bør du henvende deg til den aktuelle sykehusavdeling.

Henvisning og vurdering

Legen henviser deg til behandling ved sykehuset. Årsaken til dette er at du enten har symptomer eller det er utført undersøkelser som gir mistanke om at det kan foreligge en kreftsykdom.

Legen din vil informere deg om hvilke funn/symptomer du har som gir mistanke om kreft.

 

1. Utredning

Følgende undersøkelser kan være en del av din utredning:

Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser.

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnostisering av gynekologiske lidelser og sykdommer. Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. Dette for å se etter tegn på sykdom. Noen ganger må gynekologen gjøre en generell undersøkelse av deg, og det blir tatt ultralyd, røntgen og blodprøver for å utrede mulig sykdom, og gi en sikker diagnose.

1. Før

Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

Vanligvis ligger du på en benk med benholdere under undersøkelsen. Du kler av deg nedentil før undersøkelsen. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden samtidig som han/hun kjenner på magen din. Dette for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i magen/underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med vaginal ultralydundersøkelse.

Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt. Har du mye luft i tarmene ved undersøkelse av magen, kan du kjenne noe luftsmerter når vi trykker mot tarmen.

3. Etter

Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Andre pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset. 

Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

Prøvesvar

Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

CT-undersøkelse

MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Hovedbygg Nordbyhagen

Besøksadresse
Sykehusveien 25, Lørenskog (Google maps)

Bildediagnostikk, Nordbyhagen

Telefon
67 96 23 80
mandag08.00-15.30
tirsdag08.00-15.30
onsdag08.00-15.30
torsdag08.00-15.30
fredag08.00-15.30
E-post
MR-undersøkelse

 

Eventuelt

 

Kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.

2. Behandling

Den vanligste behandlingsformen for livmorkreft er operasjon. Både livmoren, eggstokkene og egglederne fjernes. Ofte fjernes også lymfeknuter i bekkenet. Operasjon ved livmorkreft kan skje enten ved åpen kirurgi eller ved robotassistert kikkhullskirurgi.

Gynekologisk åpen kirurgi

Gynekologisk åpen kirurgi

 

Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle

 

1. Før

 

Forberedelser til operasjon

Du må komme fastende (fra midnatt) og nydusjet til avdelingen. Her blir du tatt imot av sykepleier  og lagt i en seng som er klargjort for operasjon. Anestesilege gir deg beroligende medisiner.

Alle smykker, neglelakk, ringer, armbåndsur og piercing er tatt av – også giftering.

2. Under

 

For mange pasienter medfører den kirurgiske behandlingen et operasjonssår på magen. Snittet legges vanligvis nedover magen, men i noen tilfeller legges bikinisnitt, dvs. på tvers like over behåringen. Operasjonen utføres som regel i full narkose.


 

 

3. Etter

Når operasjonen er ferdig, skal du ligge ei stund på overvåkning. Noen pasienter kommer opp på sengepost allerede samme kveld, andre overvåkes over natta eller eventuelt lengre.  Dagen etter inngrepet gis informasjon om hva som er funnet og gjort under operasjonen. De fleste reiser hjem etter 3 – 5 dager.

Smerter

De fleste pasientene får innlagt epiduralkateter for kontinuerlig smertelindring de første 1 til 3 dagene etter operasjonen. Ellers brukes en fast grunndose med Paracet og eventuelt andre tilleggsmedisiner etter behov. På hjemreisetidspunkt er som oftest reseptfrie, smertestillende medikamenter tilstrekkelig.

Hoste/brekninger

Hvis du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde mot såret med håndflaten eller med en pute. Dette skåner såret fordi sårflatene presses sammen.

Forebygging av brokk

Du vil få praktisk veiledning i hvordan du skal reise deg opp fra sengen. Prøv å belaste bukmuskulaturen minst mulig. Stå opp fra siden.

Forebygging av blodpropp

Du vil få 1 sprøyte Fragmin daglig for å unngå blodpropp. Denne behandlingen skal du ha inntil full mobilisering etter operasjonen. Det er vanlig å få opplæring i å sette sprøytene selv, eventuelt med hjelp fra en pårørende eller hjemmesykepleie. Dersom du ikke har smerter eller andre plager, kan du være i vanlig fysisk aktivitet etter operasjonen med noen unntak (se under).

Sår øverst i skjeden

Dersom hele livmoren er fjernet, vil det være et sår øverst i skjeden. Det er vanlig å blø litt fra skjeden noen dager etterpå, og en ukes tid etter operasjonen kan dette øke på da sårskorpene øverst i skjeden løsner. Dersom blødningen blir kraftigere enn en menstruasjon, bør du kontakte ditt lokalsykehus. Unngå karbad, svømmebasseng, samleie og bruk av tampong de første 2 - 4 ukene etter operasjonen.

Operasjonssår

Det vanligste er at det ytre, synlige såret blir stiftet sammen med metallstifter, såkalte agraffer. Agraffene fjernes etter 5 –10 dager hos fastlegen din. Bandasjene fjernes dagen etter operasjonen. Dersom såret er tørt er det ikke nødvendig å legge på ny bandasje.

Mat og drikke

Det gis intravenøs væske via venekanyler under og etter operasjonen. Du kan drikke og spise allerede på operasjonsdagen, så lenge du ikke føler deg kvalm. Det kan være lurt å starte med lettkost som ristet loff, havresuppe og lignende.

Trening/løft

Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4 – 6 uker etter operasjonen. Unngå for eksempel tunge løft av bæreposer/ved, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du greier å løfte på strak arm, er greit.

Hvis du har små barn og er avhengig av å løfte dem, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling ved hjelp av armmusklene. Bruk lårmusklene når du må hente noe fra gulvet.

Såre slimhinner

Noen opplever at slimhinnene i underliv og urinrør blir tørre og såre dersom eggstokkene er fjernet (gjelder kvinner før overgangsalder). Glidemiddel fås kjøpt reseptfritt på apoteket til bruk ved samleie. Alternativt kan du spørre legen om muligheten for hormonbehandling.

Svar på prøver

Det som fjernes under inngrepet, blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret foreligger vanligvis etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet. Det vil også bli gitt informasjon om du skal ha tilleggsbehandling som cellegiftbehandling og/eller strålebehandling.

Sykmelding

Du får sykmelding ved hjemreise. Lengden på sykmeldingen avhenger av størrelsen på inngrepet og forventet rekonvalesenstid. Fastlegen din ordner med forlengelse ved behov.

Vær oppmerksom

 

Ta kontakt med sykehuset dersom du innen to uker får:

  • Tiltagende magesmerter
  • Feber over 38 grader
  • Rikelig væske fra såret
  • Andre uforklarlige smerter eller ubehag
  • Det oppstår uvanlig blødning fra skjeden, store mengder

 

 

Gynekologisk kikkhullskirurgi

Gynekologisk kikkhullskirurgi

Ved kikhullskirurgi får du 5 små snitt på magen, dette er inngangsportene for de instrumentene vi bruker. Man gjør så operasjon og fjerner livmor, eggstokker og eventuelt lymfeknuter i bekkenet. Det skal er fjernet taes ut via skjeden din. Fordelen med kikhullskirurgi sammenliknet med vanlig operasjon er at du får mindre arr på magen, mindre smerter, kortere sykmeldingstid, mindre risiko for sammenvoksninger og kortere liggetid på sykehus etter operasjonen. Dette er også en teknikk som blir brukt stadig oftere, også ved gynekologisk kreft

1. Før

Før operasjonen vil du bli kalt inn til en forundersøkelse. Dette er for at du skal få tilstrekkelig informasjon og for at vi skal kunne planlegge inngrepet som skal gjøres. Vi gjør her en generell undersøkelse av hjerte og lunger, samt en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. I forbindelse med denne undersøkelsen får du også snakke med en anestesilege. Du vil få beskjed om nødvendige forberedelser.

Det er viktig at du har med deg en oppdatert liste over de medisinene du bruker til denne forundersøkelsen.

Før operasjonen må du være fastende. Det betyr at du ikke kan spise noe etter midnatt kvelden før operasjonen. Du kan drikke litt vann inntil 2 timer før operasjonen. Du vil ved forundersøkelsen få beskjed om hvordan du skal forholde deg til dine medisiner før operasjonen.

På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier og lagt i en seng som er klargjort for operasjon. Du får beroligende tabletter før du kjøres ned til operasjon.

Alle smykker, neglelakk, ringer, armbåndsur og piercing er tatt av – også giftering.

 

2. Under

Inngrepet utføres i full narkose. Det lages et snitt i navlen, og bukhulen fylles med gass for å få bedre oversikt. Laparoskopet, som er et tynt rør eller en slags ”kikkert” med videotilknytning, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via en tv-skjerm kan man inspisere bukhulen, livmoren, eggstokker og eggledere. Når man skal operere, trenger man flere hjelpeinstrumenter, man lager derfor flere snitt nedenfor og til siden for navlen. Dersom livmor skal fjernes, gjøres dette noen ganger via skjeden.

Iblant kan det være vanskelig å gjennomføre operasjonen via laparoskop. Det vil da eventuelt i samme narkose bli skiftet over til en vanlig operasjon, laparotomi. Du må da regne med å være på sykehuset noen flere dager. Muligheten for å endre operasjonsmetode under operasjonen er noe vi avklarer med deg på forhånd, før operasjonen starter.

3. Etter

Du ligger på overvåkning i noen timer etter operasjonen. Du kan drikke og eventuelt spise på operasjonsdagen, avhengig om du føler deg kvalm. Før hjemreise vil du få informasjon om hva som er funnet og gjort under operasjonen. Ofte reiser en hjem dagen etter operasjonen, men iblant kan det bli nødvendig å ligge på avdelingen lenger. Litt blødning fra skjeden er vanlig.

De første dagene kan du føle deg oppblåst i magen og eventuelt ha vondt i skuldrene. Dette er irritasjon fra gassen som ble satt inn i bukhulen under operasjonen. Kan som oftest lindres med reseptfrie, smertestillende medikamenter.

Dersom livmoren er fjernet, må du på grunn av operasjonssåret i skjeden unngå karbad, svømmebasseng, bruk av tampong og samleie de første 2 - 4 ukene. Dersom du ikke har smerter eller andre plager kan du være i vanlig fysisk aktivitet etter operasjonen.

Sårene på magen er lukket med metallstifter (agraffer) eller selvoppløselig tråd. Agraffene fjernes etter 3-7 dager hos fastlegen din. Bandasjene skiftes dersom de blir våte eller gjennomtrukket av blod.

Dersom noe er fjernet under inngrepet, sendes det til mikroskopisk undersøkelse. Svarene foreligger vanligvis etter noen uker. Du vil kontaktes per telefon eller brev, og fastlegen din får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Du får sykemelding ved hjemreise. Lengden på sykemeldingen avhenger av størrelsen på inngrepet og forventet tid du trenger på å komme deg etter operasjonen. Sykmeldingen kan forlenges av fastlegen din ved behov.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med sykehuset dersom du innen 14 dager får:

  • Tiltagende magesmerter
  • Feber over 38 grader
  • Andre uforklarlige smerter eller ubehag
  • Det oppstår uvanlig blødning fra skjeden, store mengder
Etter operasjonen blir det som er fjernet undersøkt. Hvis denne undersøkelsen viser at du tilhører en lavrisikogruppe, vil du vanligvis ikke ha behov for mer behandling. Dersom kreftcellene er mer aggressive, eller svulsten har vokst mer enn halvveis inn i livmorveggen, tilhører du høyrisikogruppen. Det samme gjelder hvis sykdommen har spredt seg utenfor livmoren din. Er du i denne gruppen vil du som oftest bli tilbudt cellegiftbehandling etter operasjonen.

 
Dersom operasjon av en eller annen grunn frarådes, gis strålebehandling i stedet.

Strålebehandling

Strålebehandling

Strålebehandling brukes for å helbrede kreftsykdom, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer du får som følge av kreftsykdom. I behandlingen benyttes stråling med høy energi. Det tilstrebes å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten og samtidig gir minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med et CT- og doseplanavsnitt, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et fagteam bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse, lokalisasjon og hensikten med behandlingen. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetsikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT vil det bli tegnet med tusj på huden din og ofte tatoveres det også små hjelpemerker. Dette gjøres for å kunne kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen dersom hensikten er livsforlengende og/eller symptomlindrende, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

2. Under

Selve strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gjennomføres av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt grundig informasjon om behandlingen, og du får utlevert en liste over datoer og tidspunkter for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10 - 30 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter, og er helt smertefri.

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du jevnlig oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier poliklinisk.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles og størrelsen på strålefeltet. Helsepersonell vil gi deg grundig informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Strålebehandling

 

 
Mange kvinner med livmorkreft må gjennom cellegiftkurer etter operasjonen for å redusere risikoen for tilbakefall.

 
Cellegiftbehandling ved livmorkreft er vanligvis 6 cellegiftkurer som gis med 3 uker mellom hver kur. Første kur gis i de fleste tilfeller 3 - 4 uker etter operasjon.

 

 

3. Oppfølging

Kontroller etter behandling:

  • de første 2 årene: Kontroll hver 3. måned
  • fra 3. til og med 5. året: Kontroll hver 6. måned
  • etter 5 år: Kontroll årlig

Kontrollen hos legen går vanligvis ut på:

  • samtale med legen
  • generell undersøkelse med fokus på mage og lymfeknutestasjoner
  • gynekologisk undersøkelse
  • ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT undersøkelse eller gjør ytterligere utredning der det finnes nødvendig. Det kan også være aktuelt å ta vevsprøve dersom dette er mulig.


 

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

Hos oss får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Vi møter deg med autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner og gir gjerne råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken og blomsterbutikken. 

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-16.30

Telefon:
67 96 03 38

Epost:
lorenskog@sykehusapotekene.no

Besøkstid

Besøkstiden er mellom kl. 18.00-19.00 mandag-fredag, og kl. 14.00-15.00 lørdag, søndag og høytidsdager.

Det er fri besøkstid ved Barne- og ungdomsklinikken.

Det er egne besøksrutiner for barsel.

Kontakt avdelingen for nærmere informasjon.

Blomster

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

I Glassgata i hovedbygget på Nordbyhagen finner du en egen blomsterbutikk, som kan hjelpe deg med blomster til alle anledninger.

Butikken er åpen mandag til fredag klokken 10.00-18.00, lørdag 13.00-17.00 og søndag 13.00-17.00.

Du kan også bestille blomster på telefon: 67 91 98 66 eller epost: ahus@florahus.no.

Tre daglige utkjøringer av blomster i Oslo og omegn. Besøk oss på www.florahus.no

På disse avdelingene tillates ikke blomster

Ved følgende avdelinger tillates ikke blomster på pasientrommene av hensyn til pasientene:

  • S202 - gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Frisør

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk, frisør og blomsterbutikk.

Helsetorg

​Helsetorget finner du i begynnelsen av Glassgata. Her er det PC-er med tilgang til internett. I tillegg er det mange brosjyrer om, sykdom, helse og behandling. Mange av brosjyrene er utarbeidet av pasientorganisasjoner. Disse er til fri benyttelse.

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen.

I tilegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nittedal, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Oslo.

Les mer

Kiosk

​Midt i Glassgata finnes det en kiosk som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 06.00-22.00
Lørdag - søndag kl. 09.00-20.00

Legevisitt

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Lyspunktet kafé

Hos oss kan du kjøpe varme måltider til lunsj og middag. Vi tilbyr ett vegetarmåltid og suppe fra sykehusets eget produksjonskjøkken. Vi tilbyr vegetarmåltid hver dag og ulike kalde retter. Du kan plukke din egen salat med kafeens hjemmelagde dressing. Har du dårlig tid, ta med deg mat fra hurtighjørnet.

Hos oss kan du betale med kontant, kort og vipps.

Åpen for alle.
Mandag - fredag kl. 08.00-16.30.

Lærings- og mestringssenter (LMS)

​Midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 1 og 2, finner du Lærings- og mestringssenteret som er en møteplass for pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell.

LMS skal bidra til at pasienter klarer å håndtere egen sykdom og fremme egen helse i hverdagen.

Mat på avdelingen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager.

Minibank

Du finner minibank like ved hovedresepsjonen.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe med rullestol ved behov.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Sykehuskirke- og livssynsrom

Rommene ligger ved siden av hverandre i Glassgata mellom behandlingsbygg 3 (B3) og behandlingsbygg 4 (B4). De er alltid åpne og til disposisjon for stillhet, bønn og lystenning. 

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ventesone for pasientreiser

Ventesone for pasientreiser finner du ved Helsetorget mellom sengebygg/behandlingsbygg 1 og 2.  

I tilegg er det eget venterom i Lærings- og metstringssenteret, som er åpent hverdager klokken 11.00-16.00.

I ventesonen kan du få hjelp til hjemmreisen med drosje, helseekspress eller buss. 

Telefonnummer: 67 96 81 20.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.