Diagnose

Malaria

Malaria er en potensiell dødelig parasittinfeksjon som overføres fra menneske til menneske med mygg. Alle som kommer hjem med feber fra områder der malaria finnes, bør raskt bli undersøkt for om de kan ha malaria. Ubehandlet malaria kan gjøre deg alvorlig syk.

Malaria er en farlig sykdom som spres ved myggstikk. Den er vanlig i deler av Asia, Afrika og Sør-Amerika. Du kan forhindre sykdommen ved å unngå myggstikk og ved å ta malariatabletter.

Malaria skyldes en liten parasitt. En parasitt er en bitte liten organisme som kan overføres til mennesker via myggstikk fra malariamygg. Ubehandlet malaria kan gjøre deg alvorlig syk.

Les mer på helsenorge.no

Utredning

Utredningen av reiserelatert feber skal inneholde en kartlegging av om du har vært i områder der malaria forekommer, og om du har brukt forebyggende malariamedisin eller fulgt andre forebyggende tiltak.

For å undersøke om du kan ha malaria, tar vi en blodprøve. Litt avhengig av tilgjengelig ekspertise på det enkelte sykehus, blir blodprøven undersøkt med en malaria-hurtigtest og/eller et såkalt blodutstryk der vi kan se parasitten i mikroskopet. Noen sykehus har også en molekylærgenetisk metode (PCR-metode) for påvisning av malaria. Parasitt-mengden i blodet kan variere over tid, så en negativ prøve, bør gjentas om symptomene (feber og frostanfall) vedvarer, og vi ikke finner en annen god forklaring.

Falciparum-malaria ble tidligere kalt ondartet malaria fordi den kan gi alvorlig sykdom og død, mens de andre formene ble kalt benign malaria og gir meget sjelden alvorlig sykdom. Benign malaria kan skyldes vivax-, ovale- eller malariae-parasitter. Andre, sjeldne former finnes også.

Behandling

Alle som får påvist malaria skal behandles, og er vi i tvil om det foreligger den farlige malariaformen (falciparum-malaria) eller en av de andre mindre alvorlige malaria-formene, skal vi oppfatte det som falciparum-malaria, for ikke å utelate behandling av en mulig falciparum-malaria.

Behandlingsalternativene varierer med type malaria og med hvor syk du er. Hvis du har falciparum-malaria og er i såpass god form at du kan spise og drikke og ikke kaster opp, kan du behandles med tabletter. Falciparum-malaria skal aldri behandles med klorokin fordi parasitten har utviklet resistens mot denne medisinen, men det finnes gode og effektive alternativer. Førstevalget er en kombinasjonspille som inneholder artemisinin og et tilleggsstoff, Eurartesim® eller Riamet®. Dette er kostbart og legen må søke om registreringsfritak for at apoteket skal kunne gi ut medisinen. Andre malariamedisiner mot falciparum-malaria kan skrives ut på vanlig resept alene. Disse heter Malarone®, Lariam® og Doxylin®.

Er du derimot alvorlig syk, må du innlegges på sykehus og behandles med en intravenøs form av artemisinin etterfulgt av en vanlig tablettkur. Alle akuttmedisinske mottakelser på norske sykehus bør ha denne medisinen på lager. På sykehuset vil vi følge nøye med den kliniske tilstanden og resultatene av blodprøvene som tas, bl.a. om mengden parasitter i de røde blodlegemene faller fort som tegn på at behandlingen virker slik den skal.

Hvor lenge varer behandlingen?

Behandlingen er som regel veldig effektiv, og de fleste kan gå over fra intravenøs behandling til tabletter etter noen få dager. Unntaket er hvis du kommer for sent til slik at det allerede har utviklet seg alvorlige komplikasjoner til malaria-infeksjonen.

En tablett-kur varer tre til fire dager.

Hva skjer etterpå?

De fleste utskrives uten mén eller behov for videre oppfølging. De som får påvist vivax- eller ovale-malaria skal i tillegg etterbehandles med noe som heter primakvin i to uker for å drepe sovende parasitter i leveren som ellers kunne gitt tilbakefall senere. Før du får denne medisinen, må du ta en blodprøve for å sjekke at du tåler denne medisinen. De som har en medfødt enzym-svikt (glukose-6-fosfat-dehydrogenase-mangel), kan bli syke av primakvin. Dette er mest utbredt blant personer fra sørligere strøk og ekstremt sjelden hos skandinaver. Denne medisinen må legen også søke om registreringsfritak for.

Bivirkninger og komplikasjoner

Artemisinin-behandling tolereres vanligvis godt, men hvis du har fått intravenøs behandling, bør du ta en blodprøvekontroll som beskrevet nedenfor for å utelukke mulige senkomplikasjoner. Ellers varierer bivirkningene med type malariamedisin som blir gitt. Lariam® (meflokin) kan gi psykiatriske bivirkninger og om du har eller har hatt alvorlig psykiatriske sykdom (psykose eller alvorlig depresjon) bør du unngå å ta disse. Malarone® (atovakvon-proguanil) kan gi forbigående kvalme og oppkast. Doxycyklin kan gi hudutslett ved soleksponering og sopp i underlivet.

Forholdsregler

Ved livstruende sykdom, er målet å redde liv, og man må gi artemisinin intravenøst (via en nål i en blodåre). Hvis du ikke er så syk, kan du ta tabletter. Valget av type malaria-medisin vurderes opp mot alder, eventuell graviditet og andre faste medisiner. Falciparum-malaria kan gi alvorlig sykdom og skal derfor alltid behandles. I praksis vil vi også alltid behandle de andre malaria-formene.

Oppfølging

De fleste vil ikke ha behov for noen spesiell oppfølging etter gjennomgått vellykket behandling for malaria. Unntaket er om du har fått intravenøs behandling med artemisinin mot alvorlig falciparum-malaria fordi dette kan gi bivirkninger etter avsluttet behandling. Du bør derfor ta en blodprøvekontroll ukentlig den første tiden etter utskrivelsen. De som trenger etterbehandling med primakvin (se ovenfor), bør også følges med blodprøver. 

Du utvikler ingen immunitet mot malaria om du har hatt sykdommen en gang. Sjansen for å få det igjen er derfor like stor som tidligere hvis du ikke bruker effektiv beskyttelse mot myggstikk og eventuelt forebyggende tablettbehandling der malaria finnes i tropiske og subtropiske strøk. Oppsøk erfaren reiserådgivning i god tid før avreise for å avklare behovet for malariabeskyttelse dit du skal reise og hvilken malariamedisin du eventuelt bør bruke som forebyggende behandling.

Kilder for mer informasjon

FolkehelseinstituttetWHO International Travel and Health CDC Yellow Book 2018

Ofte stilte spørsmål

Jeg er født og oppvokst i et område der den alvorlige formen for malaria finnes og hadde malaria flere ganger mens jeg bodde der. Nå har jeg bodd i Norge i fem år og skal reise tilbake på ferie. Legen min sier jeg bør ta malariamedisin for å forebygge malaria. Trenger jeg virkelig det? Jeg brukte jo ikke det da jeg bodde der.

De som vokser opp i områder der malaria forekommer året rundt og som har hatt malaria flere ganger, utvikler etter hvert en delvis immunitet (beskyttelse) mot å bli alvorlig syke av malaria. Men hvis denne gjentatte smitten av malaria opphører, som det gjør om man flytter bort fra et område med malaria, mister man denne immuniteten, og innen fem år er den helt borte. Du vil nå kunne bli like syk som en turist som smittes med malaria for første gang og bør absolutt bruke både tablettbeskyttelse og barrierebeskyttelse når du reiser tilbake.

Hvor kan jeg finne ut om jeg har fått malaria?

Storbylegevakter og alle medisinske akuttmottak bør ha tilgjengelig utstyr for diagnostikk (minimum hurtigtest) og behandling av malaria. Hvis du kommer hjem fra et område der malaria forekommer og får feber, husk å fortelle legen om hvor du har vært og om du har beskyttet deg mot myggstikk med tabletter og andre beskyttende tiltak. Legen din kan konferere med vakthavende indremedisiner eller infeksjonslege på nærmeste sykehus ved behov.

Jeg har hatt malaria en gang før. Kan jeg få det igjen?

Ja, du utvikler ingen effektiv immunitet mot malaria etter å ha hatt det én gang, så du må beskytte deg med myggmidler og annen barrierebeskyttelse og evt. tabletter hvis du skal reise til et malaria-område igjen.

Hvor finnes malaria?

Malaria forekommer i subtropiske og tropiske strøk i Afrika sør for Sahara, Sør- og Mellom-Amerika og i Asia på det indiske subkontinent og i Sørøst-Asia. Falciparum-malaria er den vanligste malaria-typen i Afrika sør for Sahara, og det er der risikoen for å få falciparum-malaria er størst. De fleste som kommer hjem til Norge med falciparum-malaria har vært i Afrika sør for Sahara. Vivax-malaria er vanligst i malaria-områder i Asia, inkludert i Pakistan dit mange fra Norge reiser på besøk til slektninger. Forekomsten av malariamygg kan variere over korte strekninger og varierer med temperatur, fuktighet og regntid. Du bør derfor alltid forhøre deg om det er sesong for malaria der du skal reise. 

Noen steder i Sør-Asia forekommer resistens mot vanlige malariaforebyggende behandling. Man bør oppsøke erfarne reiserådgivere i forkant av en reise til områder der malaria forekommer for å avklare behovet og evt. typen malariamedisin som passer best for deg.

Kontakt

Infeksjonsmedisinsk avdeling

Kontakt Infeksjonsmedisinsk avdeling

Oppmøtested

Sengebygg 3, 2. etasje (S302)
Sengebygg 4, 2. etasje (S402)

Inngang 1.

Oversiktskart Nordbyhagen (PDF)

Nordbyhagen hovedbygg

Sykehusveien 25
1478 Lørenskog

Transport

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Nylig gjennomførte Pasientreise- og syketransportavdelingen ved Oslo Universitetssykehus anbudskonkurranse for pasientreiser i kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.  

I konkurransen kom det inn ett tilbud, inngitt av dagens leverandør Taxi 03650. Tilbudet lå vesentlig høyere enn angitt maksimalpris i anbudet, og også høyt over prisene i privatmarkedet.  

Tilbudet ble derfor rettmessig avvist og det ble avholdt et forhandlingsmøte uten at dette førte til en løsning.  

Dette medfører at vi ikke har en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog fra 1. mars 2024.

Hva innebærer dette?

Dette innebærer at pasienter som kan, selv må besørge sin transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom pasienten ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekkes også utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves på samme måte som nevnt over.

Når det gjelder de mest sårbare pasientene som av helsemessige årsaker ikke selv kan forestå sin reise, jobber Oslo universitetssykehus med å få på plass et tilbud til disse.  

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

  • S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde​
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

I Lyspunktet kafé kan du velge blant et godt utvalg av både varm og kald mat, salatbuffet, desserter og kaker. Kafeen er åpen for alle. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale. I kafeen kan du betale med kort, ko​ntant eller Vipps.

Mer informasjon og åpningstider​

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus opererer med generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.
 
Noen avdelinger har andre besøkstider enn de generelle oppgitt under. Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.
 

Generelle besøkstider

  • Mandag - fredag: kl. 18:00 - 19:00.
  • Lørdag, søndag eller helligdag: kl. 14:00 - 15:00.
  • ​Barselavdelingen har egne besøkstider.
  • Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.
Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.​

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

​Midt i Glassgata ligger Narvesen som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Mer informasjon om åpningstider finner du på lenken under: narvesen.no/finn-butikk

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

Pasienter og pårørende skal få informasjon, utvidet innsikt i egen situasjon og tilegne seg kunnskaper for å bedre mestre sin livssituasjon gjennom kurs.

Skal du delta på kurs finner du mer informasjon om påmelding, oppmøte og kontaktinformasjon på siden under, eller i brevet du har fått av avdelingen. 

Pasient- og pårørendeopplæring (PPO)

Ved Ahus Nordbyhagen har vi en betjent ventesone hvor pasienter og pårørende kan vente på transport og få hjelp ved spørsmål om reise.

Åpningstid:
Hverdager kl. 11-15
Telefon: 67 96 81 20

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata, hvor Ventesonen ligger på høyre hånd før du kommer til apoteket.


Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager. Ved ferier og helligdager har vi redusert åpningstid.​

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​