HELSENORGE
Spesialpsykiatri

Early Recogiton Method - ERM

Early recognition method er en metode, et miljøterapeutisk instrument, som går ut på å identifisere tidlige forvarsler på vold, og ved hjelp av planlagte tiltak forhindre tilbakefall. Metoden bidrar til å fange opp forvarslene dine, før du får tilbakefall. Vi forkorter den til ERM.

Innledning

Metoden benyttes hovedsaklig hos pasieter som har utfordringer knyttet til vold eller selvvold, men kan også benyttes til å forebygge tilbakefall i rus, psykose og annen uønsket atferd.

Før

Forvarsler

En krise oppstår sjeldent fra et øyeblikk til et annet. I timer, dager eller uker før en krise
oppstår, kan det være tegn på at en krise bygger seg opp. Vi kaller det forvarsler.

Forvarsler kan være forandringer i tankemønsteret ditt, hvordan du føler deg eller at du oppfører på en spesiell måte, du kan for eksempel være rastløs, irritabel eller isolere deg. 

Når forvarsler oppstår hos deg kan du vurdere å gjøre tiltak vurdere å gjøre tiltak som hindrer at de øker og blir verre. Du kan snakke med personalet om hvordan det kan gjøres.


Forebygging er bedre enn behandling

Å oppleve og erfare kriser som for eksempel vold og aggresjon er ofte frustrerende og vondt for alle som er innblandet. Det er derfor viktig å prøve å forhindre at slike kriser gjentar seg. Forskning og erfaring viser at det å jobbe med ERM kan virke forebyggende.

Du kan lære deg å kjenne igjen forvarslene dine og sammen med hjelperene dine lære hva du, og eventuelt andre, kan gjøre eller bidra med for at du skal bli stabil igjen.

Under

«Min ERM-plan» 

Det overordnede målet med ERM er at du som pasient deltar og prøver å identifisere egne forvarsler og iverksette egne stabiliserende tiltak. På den måten får du innsikt i egen situasjon, blir bedre kjent med deg selv, får eierskap til egen plan, lærer å gjenkjenne egne forvarsler og adferdsmønster og hva som effekive tiltak når forvarslene bygger seg opp.

Eksempler på tiltak kan være å snakke med noen, spille spill, høre på musikk, trene og gå tur.

I arbeidet med å identifisere forvarsler og lage planer for forebygging av vold og utagering, er brukermedvirkning og samhandling mellom miljøpersonell og pasient, og noen ganger familie og nettverk, av stor betydning.

En ERM-plan inneholder:

  • Beskrivelse av forvarslene dine før en krise oppstår.
  • Beskrivelse av dine sårbarhetsområder som kan være situasjoner hvor du er mer utsatt for tilbakefall, destabilisering (eks. på natten, ved kontakt med spesielle miljøer, ukjent personale, relasjonsbrudd etc.)
  • Beskrivelse av stabiliserende faktorer som er faktorer du opplever som beskyttende i forhold til mulig krise
  • Beskrivelse av tiltak du og andre (personale og eller pårørende) kan gjøre eller la være å gjøre for å hindre at en krise oppstår.

Vi jobber med å identifisere forvarslene som viser seg før en krise oppstår. Hvis vi klarer det, kan vi gjennomføre forebyggende tiltak. Et annet fokus er å bidra til at du får tilbake din indre ro og stabilitet.
 
I tilfeller der pasienten ikke ønsker eller er i stand til å delta i dette arbeidet, vil personalet jobbe med ERM på vegne av pasienten. De vil da på bakgrunn av observasjoner og vurderinger prøve å identifisere pasientens forvarsler 

Hva kan du gjøre om du opplever at forvarslene bygger seg opp?

Hvis du kjenner forvarslene komme, er det viktig at du diskuterer det med personalet så
tidlig som mulig. Sammen kan dere vurdere hvilke tiltak som er best å gjennomføre, slik at du får tilbake indre ro og balanse. For å kunne være forberedt på at en krise kan skje, vil du og personalet lage en tiltaksplan som kan brukes hvis det skulle bygge seg opp mot en krise. Tiltakene er en viktig del av å forebygge tilbakefall. 

Skulle en krise oppstå er det viktig å ha en plan for hva du og personalet skal kunne gjøre.

Hvordan brukes «min ERM-plan»?
Først må du og personalet lage en plan, som kan bidra til at du ikke får tilbakefall.
Planen heter «min ERM-plan», fordi det er din plan. I løpet av den neste tiden vil dere ha
flere samtaler for å lage planen. Hvis du ønsker det kan du ta med noen fra familien eller nettverket ditt, som står deg nær, til å være med å lage planen. De blir bare invitert til å være med hvis du ønsker det.

ERM består av fire faser

  1. Forberedelse og informasjon: 
    Målet er å være godt forberedt før du starter. Du og personalet vil utveksle informasjon og gjøre avtaler på hvordan ERM-planen skal utformes. Dere vil gå gjennom en egen introduksjonsdel, som forklarer mer hva ERM er. Det er viktig at du kommer med egne ønsker og forventninger til hvordan dette skal gjøres.
  2. Lage ERM-planen: 
    Planen skal identifisere, kartlegge og beskrive forvarslene dine, sårbarhetssammenheng og tiltak. Du og personalet (og kanskje familie/nettverk), lager en liste over de forvarslene du kjenner når du begynner å få tilbakefall. Du beskriver de tidlige tegnene du kjenner igjen før en krise, og personale, eventuelt familie, beskriver de tegnene de observerer. Målet er at dere oppnår en enighet om hvilke forvarsler det er viktigst atdere jobber videre med. Forvarslene deles inn i tre nivåer etter alvorlighetsgrad. Nivå 1 er normal/stabil, nivå 2 er moderat og nivå 3 er alvorlig. Du skårer deg på et av de tre nivåene.
  3. Hvordan bruke ERM-plan:
    I samarbeid med personalet lærer du å gjenkjenne forvarsler og beskrive forebyggende tiltak i hverdagen. Tiltak er konkrete handlinger som du, personalet eller eventuelt noen i ditt nettverk kan iverksette for å unngå destabilisering og for å oppnå eller ivareta en stabil fase. Du bruker et skjema hvor hvert av dine forvarsler er gradert i nivå hvor sterkt de påvirker deg den dagen eller den perioden.
  4. Overgang til neste behandlingssted eller ut i egen bolig:
    Sammen med personalet skal du lage en tiltaksplan. Dette er tiltak som du, personalet eller eventuelt noen i ditt nettverk kan iverksette når du kjenner forvarslene øke og det er fare for at du opplever tilbakefall. Målet er at du selv skal gjøre tiltak for å bli stabil og at du ikke skal få tilbakefall. Ved å gjenkjenne forvarsler på et tidlig tidspunkt gis du anledning til å benytte et bredere sett med tiltak for å prøve å forhindre at forvarslene øker og blir verre. 


Etter

Tanken er at pasienten utarbeider og bruker planen sammen med helsepersonell under innleggelsen og at pasienten på sikt skal bruke planen selvstendig, også etter utskrivelse.


Pasientens ERM-plan kan bidra til å sikre gode overganger når pasienten utskrives fra spesialisthelsetjenesten og sikrer samhandling mellom avdeling spesialpsykiatri, pasienten, behandlere ved poliklinikkene, kommunale hjelpere, DPS eller andre samarbeidspartnere.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?