HELSENORGE
Early Recogiton Method / Spesialpsykiatri

Metode for tidlig oppdagelse (ERM), Spesialpsykiatri

Metoden heter Early Recognition Method bidrar til å fange opp forvarslene dine, før du får tilbakefall. Vi forkorter den til ERM.


Innledning

Informasjonen du får her er i tillegg til den du får av personalet når du setter i gang å jobbe med ERM. Hensikten med dette er å øke kunnskapen og forståelsen din. 

Har du spørsmål om det som står her, ikke nøl med å ta kontakt med personalet. De vil være glad for å kunne gi deg svar på dine spørsmål.

Før

Hva er forvarsler?

En krise hender ofte ikke fra et øyeblikk til et annet. I timer, dager eller uker før en krise
oppstår, kan det være tegn på at en krise bygger seg opp. Vi kaller det forvarsler. Forvarsler kan være forandringer i ditt tankemønster, hvordan du føler deg eller at du oppfører på en spesiell måte.

Eksempler på slike forvarsler kan være: Noen mennesker føler seg rastløs like før en krise, noen har vanskelig for å sove og andre mister appetitten. Noen trekker seg tilbake og lukker seg inne i seg selv og kan bli irritable om noen kommer for nær dem.

Når dine egne forvarsler oppstår kan du vurdere å gjøre tiltak som hindrer at de øker og blir verre. Du kan snakke med personalet om hvordan det kan gjøres.


Forebygging er bedre enn behandling

Tidligere har du erfart en eller flere kriser. Det er ofte veldig frustrerende og vonde erfaringer for alle som er innblandet. Det er derfor viktig å forsøke å hindre at slike kriser gjentar seg. Vi vet fra erfaringer og forskning at det å jobbe med ERM, kan være effektivt for å hindre at en krise, som aggresjon, oppstår i fremtiden. Du vil kunne lære å kjenne igjen dine forvarsler eller symptomer. Du og dine hjelpere kan lære hva som kan gjøres for at du skal bli stabil igjen, når du begynner å få forvarsler på å bli ustabil.

Under

«Min ERM-plan» 

«Min ERM-plan» er den planen hvor du jobber med deg selv og dine forvarsler, sammen med personalet og kanskje sammen med noen i nettverket ditt, hvis du ønsker det. Målet er å hindre at du får tilbakefall og havner i en krise igjen.

Planen inneholder to deler:
• Beskrivelse av forvarslene dine før en krise oppstår.
• Beskrivelse av tiltak du kan gjøre for å hindre at en krise oppstår.

Hva kan du gjøre om du opplever at forvarslene bygger seg opp?
Hvis du kjenner forvarslene komme, er det viktig at du diskuterer det med personalet så
tidlig som mulig. Sammen kan dere vurdere hvilke tiltak som er best å gjennomføre, slik at du får tilbake indre ro og balanse. For å kunne være forberedt på at en krise kan skje, vil du og personalet lage en tiltaksplan som kan brukes hvis det skulle bygge seg opp mot en krise. Tiltakene er en viktig del av å forebygge tilbakefall. 
Skulle en krise oppstå er det viktig å ha en plan for hva du og personalet skal kunne gjøre.

Diagrammet viser fasene for tilbakefall:
[sett inn bildet]

Utviklingen mot en krise er vist ved den stigende linjen i dette diagrammet. En
normalsituasjon er nederst til venstre: her er alt ok og man føler seg stabil. 
På toppen mot høyre er det en alvorlig krise. Målet med å jobbe med tilbakefallsprossesen, er å hindre at man kommer til en krise. 

Vi jobber med å identifisere forvarslene som viser seg før en krise oppstår. Hvis vi klarer det, kan vi gjennomføre forebyggende tiltak. Et annet fokus er å bidra til at du får tilbake din indre ro og stabilitet.

Hvordan brukes «min ERM-plan»?

Først må du og personalet lage en plan, som kan bidra til at du ikke får tilbakefall.
Planen heter «min ERM-plan», fordi det er din plan. I løpet av den neste tiden vil dere ha
flere samtaler for å lage planen. Hvis du ønsker det kan du ta med noen fra familien eller nettverket ditt, som står deg nær, til å være med å lage planen. De blir bare invitert å være med hvis du ønsker det.

Samtale mellom deg og personalet om hvordan dere skal jobbe med ERM:

  • Trinn 1: Forberedelser:
    • Målet er å være godt forberedt for du starter. Du og personalet vil utveksle informasjon og gjøre avtaler på hvordan ERM planen skal utformes. Dere vil gå gjennom en egen introduksjons del, som forklarer mer hva ERM er. Det er viktig at du kommer med egne ønsker og forventninger til hvordan dette skal gjøres.
  • Trinn 2: Forvarslene: 
    • Du og personalet (og kanskje familie/nettverk), lager en liste over de forvarslene du kjenner når du begynner å få tilbakefall. Forvarsler er svært forskjellige fra person til person, så det er viktig at du sier noe om hva som er dine forvarsler. 
  • Trinn 3: Kartlegging og observasjon av forvarslene:
    • Du vil få informasjon av personalet hvordan du skal jobbe med deg selv og dine forvarsler og hvordan personalet og du skal jobbe med dine forvarsler. Du bruker et skjema hvor hvert av dine forvarsler er gradert i nivå hvor sterkt de påvirker deg den dagen eller den perioden.

Eksempel 1:

Forvarsel: Forstyrret døgnrytme:
  • Alvorlig: Jeg er mye våken om natten. Om dagen ligger jeg i sengen og jeg orker ikke å gjøre noen av de daglige oppgavene mine. Jeg er sliten og reagerer irritabelt på menneskene rundt meg.
  • Moderat: Jeg ser på TV fram til midnatt og har vanskeligheter med å sovne. Om morgenen føler jeg meg trøtt og blir liggende i sengen litt lengre.
  • Stabil: Jeg legger meg før midnatt og står opp før klokken 9. Jeg sover ikke på dagtid og utfører mine daglige rutiner. Jeg føler meg stabil og opplagt

Eksempel 2:

Forvarsel: Behov for rus:
  • Alvorlig: Jeg har lyst å ruse meg og tenker på hvordan jeg skal få inn stoff i avdelingen. Jeg er veldig stressa og irritabel
  • Moderat: Jeg tenker på de positive sidene som rusen gir meg og kjenner meg litt urolig og stressa av det
  • Stabil: Jeg kjenner ikke behov for rus og jeg føler meg bra

Trinn 4: Tiltaksplan:

Sammen med personalet vil du kunne lage en tiltaksplan.
Dette er tiltak som du, personalet eller eventuelt noen i ditt nettverk kan iverksette når du kjenner forvarslene øke og det er fare for at du opplever tilbakefall. Målet er at selv skal kunne gjøre tiltak for å bli stabil og at du ikke skal få tilbakefall.



Etter

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Mat på avdelingen

Du får servert frokost, lunsj, middag og kvelds.

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?