logo

Diagnose

Muskelknuter på livmoren, Nordbyhagen

Livmorknuter (myomer) er vanligvis ufarlige og gir ofte få symptomer. Hos noen kan de forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødninger, men plagene avtar vanligvis etter overgangsalderen. Det finnes effektiv behandling for livmorknuter.

Livmorknutar er vanlegvis ikkje farleg og gir som oftast ingen symptom. Hos enkelte kan dei likevel gi smertefulle eller kraftige menstruasjonsblødingar eller trykksymptom i nedre del av magen.

Livmorknutar er kuler som veks i veggen på livmora. Dei er laga av ein type muskelceller og bindevev. Knutane skaper vanlegvis ikkje problem og er svært vanlege. Om lag åtte av ti kvinner har livmorknutar. Dei kan vere små, omtrent på storleiken med eit nålehovud, men kan òg vekse og bli store, nokon gonger så store som ein ballong.

Vi veit ikkje sikkert kvifor kvinner får livmorknutar, men hormona østrogen og progesteron ser ut til å få dei til å vekse.

I overgangsalderen blir produksjonen av desse to hormona redusert, og livmorknutane begynner å krympe. Det er likevel ikkje slik at dess meir østrogen du har, dess meir veks livmorknutane. For eksempel veks ikkje livmorknutar særleg mykje i svangerskapet, sjølv om nivået av østrogen stig.

Les mer på helsenorge.no

Introduksjon

Mindre enn halvparten av alle kvinner med livmorknuter får symptomer. Livmorknuter som sitter spesielle steder i livmorveggen, eller som blir store, kan forårsake problemer som :

  • store blødninger eller menstruasjonssmerter
  • smerter eller trykkfølelse i magen
  • må ofte på toalettet
  • smerter under samleie
  • problemer med å bli gravid (sjelden)
  • spontanaborter

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som henviser deg til utredning ved mistanke om muskelknuter på livmoren.

Utredning

Det er flere faktorer som avgjør hvor lang tid en utredningsfase vil vare. Om du har store plager, kan utredningsfasen bli kortere fordi du vil prioriteres foran andre pasienter med mindre plager. Blir det nødvendig med flere undersøkelser som et ledd i din utredning, vil dette gjøre at utredningsfasen blir lengre. Til tider kan det være mange pasienter som venter på samme behandling, dette kan også påvirke ventetiden.

Undersøkelser

Det er vanlig å få innkalling til en undersøkelse på sykehuset før eventuell behandling starter. Du vil da bli undersøkt av en gynekolog som utfører en gynekologisk undersøkelse og tar vaginal ultralyd. Andre tilleggsundersøkelser kan være nødvendig for å bestemme hva slags behandling som vil være best for deg.

Før du kommer til undersøkelse:

  • Tenk gjennom hvilke plager du har og hvordan de hemmer deg i hverdagen.
  • Hvis du er plaget med vaginale blødninger er det fint om du hver dag kan telle antall bind du bruker og beskrive hvor mye du blør.
  • Hvis du har smerter, er det nyttig for oss å vite om du tar smertestillende og eventuelt hvor mye.
  • Ta gjerne med en oversikt over dine faste medisiner og informer om eventuelle allergier.

Følgende undersøkelser kan være en del av utredningen

Gynekologisk undersøkelse
Vaginal ultralyd
MR-undersøkelse
CT

Behandling

Medisiner som behandling

Noen ganger kan livmorknuter bli behandlet med medisiner. Det er fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om det kan hjelpe før en evt operasjon blir et alternativ. Om dine livmorknuter skal behandles med medisin, er det ikke nødvendig å være innlagt på sykehus. Du vil da bli fulgt opp av legen for å se om medisinene har ønsket og tilstrekkelig effekt.

Operasjon som behandling

Dersom operasjon er den riktige behandlingen for deg, vil du bli kalt inn på nytt til operasjonsforberedelser. Du vil da få snakke med ansatte som er involvert i behandlingen du skal gjennom; det kan være sykepleier, lege, anestesilege eller fysioterapeut. Du vil få både skriftlig og muntlig informasjon om inngrepet, og du vil kunne stille spørsmål.

Det finnes ulike typer operasjoner som kan hjelpe. Noen operasjoner blir gjort som dagbehandling, og du kan reise hjem samme dag som operasjonen. Andre operasjoner krever innleggelse og overnatting på sykehus i 1-3 dager etter operasjonen.

Ulike typer operasjoner

En operasjon der en kun fjerner muskelknuten på livmoren heter myomektomi. Da beholder du livmoren og du kan fremdeles få barn. Ikke alle livmorknuter (myomer) er egnet for denne operasjonen. Noen ganger kan muskelknuten ligge slik at det ikke er mulig å fjerne bare muskelknuten. Dette kommer an på hvor de sitter, hvor mange de er og hvor store de er. Det er legen i samråd med deg som avgjør hva slags operasjon som er best for deg.
Det finnes ulike operasjonsmetoder:

  • kikkhullskirurgi (laparoskopi)
  • åpen kirurgi (laparotomi)
  • reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon)
  • embolisering

Det er viktig å vite at uansett hvilken type operasjon en velger for å fjerne muskelknuter på livmoren, så kan muskelknutene komme tilbake.

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

  • Du skal ikke utføre intimbarbering 6 uker før operasjonen. Dette for å unngå at du lager små sår i huden som kan øke faren for infeksjon etter operasjonen.
  • Før du drar hjemmefra, må du dusje (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men det må være tørt før operasjonen starter for å unngå at du fryser.
  • Ikke ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
  • Fjern all naglelakk, smykker, ringer og piercinger.
  • Ta med deg dine faste medisiner. Legen vurderer om det er noen av dem du skal ta på operasjonsdagen.
  • Du må faste før operasjon. 

​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.​

 

Når du kommer til sykehuset for å bli operert, blir du møtt av en sykepleier som klargjør deg til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og en seng å ligge i mens du venter på å bli operert. Sykepleieren vil fjerne kjønnshårene slik at det ikke er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelsene er gjort riktig. Du vil bli kjørt i seng til operasjonsavdelingen. Avhengig av hva slags operasjon du skal gjennom vil du få narkose eller ryggbedøvelse (spinal anestesi) før operasjonen begynner.

Kikkhulsoperasjon (laparoskopi)
En fordel med kikkhulsoperasjon er at du vil komme deg mye fortere etter operasjonen enn om det blir gjort med åpen kirurgi. Et laparoskop er et tynt kamera som blir ført inn via en liten åpning i navlen. Instrumenter på størrelse med en liten fingerbredde blir håndtert via små snitt i huden. De indre organene blir undersøkt gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-ene løs fra livmoren, og tar de ut gjennom en av de små åpningene i huden. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timer. Det er vanlig å reise hjem samme dag, eller dagen etter operasjonen.

Åpen kirurgi (laparostomi)
Ved åpen kirurgi blir det enten laget et snitt nederst på magen («bikinisnitt») eller på langs fra under navlen og nedover. Det er legen som avgjør hvilken type snitt du får. Kirurgen som opererer deg løsner muskelknuten/-ene fra livmoren, og fjerner den gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timer. Det er vanlig å bli på sykehuset ca 3 dager etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinnen (endometriereseksjon)
Inngrepet blir utført via et instrument som føres inn i livmoren via skjeden, og så blir muskelknuten/-ene fjernet eller brent bort. Om en bare fjerner en muskelknute, vil du fortsatt ha menstruasjoner og ha muligheten for å bli gravid. Om hele livmorslimhinnen blir fjernet, er mulighetene for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøvelse, inngrepet tar 5-15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinnen blir oftest utført som dagkirurgi, du kan reise hjem samme dag.

Embolisering
Dette er et inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partikler blir injisert i blodkar som forsyner muskelknuten/-ene i livmoren, og lager en kunstig blodpropp. Knutene får ikke blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillende. Smertene kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.

Etter operasjonen blir du liggende på oppvåkningsavdelingen i noen timer. Legen vil informere deg om hvordan operasjonen har gått. Når du er våken og narkosen eller ryggbedøvelsen har gått ut, blir du enten flyttet over til sengepost eller kan reise hjem avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Du kan oppleve å være svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbud om kvalmestillende. Du vil også få smertestillende etter behov.
Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter operasjonen. Du bør ha følge første gang du skal opp av sengen etter operasjonen. Dette kan sykepleierne hjelpe deg med.
Før kikkhulloperasjon og åpen kirurgi vil det bli lagt inn et blærekateter og eventuelt et dren under operasjonen. Disse blir som oftest fjernet samme dag eller dagen etter.

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men det kan skje:

  • Blødning under eller etter inngrepet
  • Infeksjon i blæren, såret eller dypere i magen
  • Skade på urinleder, blære eller tarm (sjelden)
  • Nerveskader som gir endringer i følelsen i huden (sjelden)
  • Blodpropp (sjelden)
  • Problem med bedøvelsen (svært sjelden)

Oppfølging

 Hvilken behandling du mottar, vil avgjøre ditt behov for oppfølging etter behandlingen. Ofte er det tilstrekkelig å bli fulgt opp av fastlegen eller din private gynekolog. Andre ganger vil du få en innkalling til time på sykehuset for å bli sett på av en spesialist. Legen som behandler deg vil bestemme hvordan du skal følges opp etter avsluttet behandling.

I tiden etter operasjonen er det viktig at du tilpasser aktiviteten etter hvordan kroppen fungerer. Her får du en oversikt over hensyn en må ta etter de ulike operasjonene.

Du kan forvente smerter etter operasjonen. Hvor sterke smerter er avhengig av hva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillende jevnlig gjennom hele døgnet når du er på sykehuset, og en resept på smertestillende du kan bruke når du kommer hjem.

  • Ved dagkirurgi, det vil si du reiser hjem samme dag som operasjonen, er det vanligvis lite smerter. Du må likevel ha smertestillende (Paracetamol, Naproxen eller Ibuprofen) hjemme, slik at du har smertestillende tilgjengelig ved behov. Dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket.

  • Ved åpen kirurgi blir det noen ganger lagt inn et epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjernet dagen etter eller to dager etter operasjonen.

  • Ved kikkhullsoperasjon kan det oppstå smerter i skuldre og i mellomgulvet på grunn av CO2-gassen som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å være i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikke lar seg lindre av de smertestillende du får. Det er individuelt hvor sterke smerter en har etter operasjon, og en vil derfor ha individuelle behov iht smertestillende tabletter.

Ved åpen kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løser seg opp av seg selv, eller såret vil bli stiftet igjen.

Vi legger bandasje over såret som bare skal skiftes om det kommer blod gjennom. De fleste bandasjene som blir brukt, tåler vann og du kan dusje uten å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stifter skal fjernes etter 10-12 dager. Om det er brukt stifter under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjernet disse.

  • Om du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde håndflaten eller en pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir presset sammen.
  • Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4-6 uker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposer, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.
  • Har du små barn og er avhengig av å løfte dem, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling med armmusklene. Bruk lårmusklene når du skal plukke opp noe fra gulvet.
  • Ved kikkhullskirurgi vil operasjonen etterlate fire små arr som er ca. 1-2 cm lange, det ene er i navlen.
    I navlen og i midtlinjen over skambeinet blir det satt et sting med tråd som løser seg opp av seg selv. De minste sårflatene blir som oftest trukket sammen med «strips», og det blir lagt en beskyttende bandasje over.

Bandasjen skal ikke skiftes, men om den ikke har løsnet etter en uke kan du selv fjerne den. Bandasjen skal kun skiftes om det kommer blod gjennom eller den har blitt våt etter dusj eller lignende.
Infeksjon.

Noen ganger kan det oppstå infeksjon i operasjonssåret. Om såret vesker, må du rense det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om infeksjonen ikke går over etter en uke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sykehuset.
 

Du kan få blødning fra skjeden de første dagene, dette er normalt. Du skal da bruke bind og ikke tampong.

Ved reduksjon av livmorslimhinnen (endometrieseksjon) avtar blødingen i stor grad de første dagene. Det er vanlig med utflod som kan vare i 4-6 uker. Utfloden er brunlig på farge og kan lukte litt. Unngå samleie og bruk av tamponger i 4-6 veker etter inngrepet eller til utfloden er normal.
 

Du kan dusje etter et døgn. Karbad og basseng bør du unngå til sårene har grodd.

Dersom du røyker eller snuser, må du være oppmerksom på at det ikke gjør deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du kommer hjem.

Det som blir fjernet under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret er vanligvis klart etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Som oftest er det ikke nødvendig med kontroll etter at du har fjernet livmoren. Om det er nødvendig vil legen informere deg om dette før du reiser heim.

Husk at du som er nyoperert trenger ro og hvile. Trening som aerobic og lignende bør du vente med i minst 6 uker, 8-12 uker ved åpen kirurgi.

  • Det er smerteterskelen som styrer hvor fysisk aktiv du klarer å være i tiden etter operasjonen. Du skal ikke gjøre noe som gjør vondt.
  • Unngå samleie 8 uker etter kikkhulsoperasjon og åpen kirurgi, 4-6 uker etter reduksjon av livmorslimhinnen.

Lengden på sykmeldingen er avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Ved reduksjon av livmorslimhinnen er det vanlig med 3-7 dager, ved kikkhullsoperasjon 14 dager etter operasjon og ved åpen kirurgi er det vanlig med rundt 4 uker sykemelding avhengig av hvor fysisk krevende arbeid en har.

Vær oppmerksom

Ved kikkhullsoperasjon eller åpen kirurgi, ta direkte kontakt med sykehuset på avdelingen som opererte deg dersom:

  • du har feber over 38 grader
  • operasjonssåret ser rødt og hovent ut
  • du har smerter som ikke lar seg lindre av smertestillende medisin
  • du får smerter / hevelse i bena eller svært tung pust
  • det blør gjennom flere ganger om dagen

Ved reduksjon av livmorslimhinnen: ta kontakt med lege dersom du får utflod kombinert med sterke smerter og feber over 38 grader.

Kontakt

Nordbyhagen Gynekologisk poliklinikk

Kontakt Gynekologisk poliklinikk

Oppmøtested

Sengebygg 3, 1. etasje (S301)
Oversiktsbildet Sykehuset på Nordbyhagen

Nordbyhagen

Sykehusveien 25

1478 Lørenskog

Finn frem

Transport

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

pasientreiser.no

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Praktisk informasjon

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

I Lyspunktet kafé kan du velge blant et godt utvalg av både varm og kald mat, salatbuffet, desserter og kaker. Kafeen er åpen for alle. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale. I kafeen kan du betale med kort, ko​ntant eller Vipps.

Mer informasjon og åpningstider​

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

​Midt i Glassgata ligger Narvesen som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Mer informasjon om åpningstider finner du på lenken under: narvesen.no/finn-butikk

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

Pasienter og pårørende skal få informasjon, utvidet innsikt i egen situasjon og tilegne seg kunnskaper for å bedre mestre sin livssituasjon gjennom kurs.

Skal du delta på kurs finner du mer informasjon om påmelding, oppmøte og kontaktinformasjon på siden under, eller i brevet du har fått av avdelingen. 

Pasient- og pårørendeopplæring (PPO)

​Ved Ahus Nordbyhagen har vi en betjent ventesone hvor pasienter og pårørende kan vente på transport og få hjelp ved spørsmål om reise.

Åpningstid:
Hverdager kl. 11-15
Telefon: 67 96 81 20

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata, hvor Ventesonen ligger på høyre hånd før du kommer til apoteket.


Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

  • S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde​
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus opererer med generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.
 
Noen avdelinger har andre besøkstider enn de generelle oppgitt under. Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.
 

Generelle besøkstider

  • Mandag - fredag: kl. 18:00 - 19:00.
  • Lørdag, søndag eller helligdag: kl. 14:00 - 15:00.
  • ​Barselavdelingen har egne besøkstider.
  • Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.
Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.​

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager. Ved ferier og helligdager har vi redusert åpningstid.​

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)