Ortopedisk poliklinikk

Prolaps i ryggen

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Skiveprolaps i korsryggen

Skiveprolaps i korsryggen

En skiveprolaps i ryggen kan være svært smertefull, men de fleste blir bra av seg selv innen seks uker. Blir du ikke bedre, finnes det behandlinger som kan hjelpe.

Skiveprolaps betyr at en av skivene som sitter mellom hver ryggvirvel, har fått seg en sprekk. Geléaktig masse vil da presses ut gjennom sprekken, og det gjør vondt i korsryggen (lumbago). Noen ganger gir det press mot nerveroten som ligger tett ved skiven. Da stråler det en nervesmerte nedover beinet (isjias).

Skiveprolapser oppstår som oftest i korsryggen, men det kan skje høyere opp i ryggen også. Prolapser i nakken blir ikke omtalt i denne artikkelen.

Les mer om Skiveprolaps i korsryggen (helsenorge.no)

Ventetider

  • Ventetid for utredning
    16 uker
  • Ventetid for dagbehandling
    28 uker
  • Ventetid for innleggelse
    28 uker

Innledning

Anatomi

Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en sterk ytre ring og en myk kjerne. Mellom virvlene er det ledd som sammen med muskulatur sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer både i mellomvirvelskivene, leddene og i muskulaturen.

Hva er et prolaps?

Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot. Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner forårsaker smertetilstanden.
Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren. Smerten kan stråle fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Sammen med smerten kan man også oppleve nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i muskulatur. Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for lumbalt prolaps.


Henvisning og vurdering

Når henvisningen sendes til sykehuset trenger legen som skal vurdere nye MR bilder for å se om det er et prolaps i ryggen. MR bilder sammen med sykehistorie er viktig for spesialisten som vurderer din tilstand.

En nevrologisk undersøkelse vil si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket. Sammenstilling av kliniske funn i MR bilder og den nevrologiske undersøkelsen opp mot sykehistorie gir grunnlag for vurdering av henvisning.

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi degta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen duskal undersøke.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15minutter til 11/2 time, avhengig avhvilket område duskal undersøkeog hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

    MR-undersøkelse for barn

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Bildediagnostikk, Nordbyhagen
Sted
Hovedbygg Nordbyhagen
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

      

Mal for henvisning Tverrfaglig nakke og ryggpoliklinikk

  • Navn og fødselsdato
  • Symptomer og varighet
  • Funn ved klinisk undersøkelse
  • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor denne er utført
  • Behandling utført og effekt av denne
  • Yrke og sykemeldingsstatus
  • Faste medikamenter
  • Andre sykdommer

Utredning

  • Nye MR bilder for å verfisere eller se på endring
  • Poliklinisk time
  • Sykehistorie
  • Nevrologisk undersøkelse
Nasjonal prioriteringsveileder

     

Behandling

To mulige behandlingsmetoder

Ikke-operativ behandling, rehabilitering av ryggsmerter.

Rehabilitering av ryggsmerter, Vertebra Kirurgi som behandling.
Les mer om Prolaps i ryggen - kirurgi

Prolaps i ryggen - kirurgi

 I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.  

 

  1. Før

    Forberedelser hjemme
    Aktivitet og hvile

    Vi anbefaler som oftest å være i bevegelse selv om du har smerter. Gjenoppta daglig aktiviteter og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver. Sykemelding kan være et alternativ, men dette må du diskutere med fastlegen din.

    I bedring?

    Dersom du blir bedre i ventetiden før operasjonen, bør du også ta kontakt med sykehuset. Hos noen forsvinner smertene ved at kroppen leger seg selv, og da er det sjelden behov for kirurgi.

    Smertestillende

    Ofte kan plagene lindres med reseptfrie medisiner. Disse bør taes med jevne mellomrom, for eksempel 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din fastlege.

    Medikamenter

    Dersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre antitrombotiske (blodfortynnende) medisiner, må du i samråd med din fastlege avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene øker risiko for blødning under operasjonen. Det er viktig at du gjør avtale med lege før du stopper å ta disse tablettene.

    Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

    Alkohol

    Du skal ikke drikke alkohol de siste 24 timene før operasjonen. Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende.

    Røyking

    Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

    P-piller

    Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

    Infeksjoner

    Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

    Forberedelser på sykehuset

    Dagen før eller samme dag som operasjonenskal du hasamtale med kirurg og narkoselege. En sykepleier informerer deg om nødvendige forberedelser før operasjonen.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Inngrepet blir utført i narkose.

    Vi benytter en mikrokirurgisk teknikk der vi bruker mikroskop og opererer gjennom et 2 - 4 cm langt hudsnitt på ryggen. Operasjonen består i å fjerne et mindre leddbånd og noe ben, skyve nerven til side for så å fjerne prolapsen.

    Operasjonstiden varierer, men er vanligvis ca. 45- 60 minutter.

  3. Etter

    Etter operasjonen må du ligge noen timer på overvåkingsavdelingen.

    Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan slites av eller gå i stykker. Du kan stå opp av sengen når du er våken av narkosen. Fysioterapeut ved avdelingen vil veilede deg i forhold til aktivitet.

    Du kan reise hjemsamme dag eller dagen etter operasjonen.

    Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege og fysioterapeut ved utreise. Selv om du har lite smerter, anbefaler vi at man ikke er for aktiv de første dagene. Vanlig aktivitet med kortere hvileperioder er anbefalt de første dagene.

    Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen dagene etter operasjonen. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt rask bedring. Har du vært plaget med nummenhet og nedsatt kraft i muskulatur før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder. Det er også vanlig å kunne kjenne noe utstråling i perioder de første fire uker etter operasjon. Instrukser om smertelindrende medisiner vil bli gitt av lege før hjemreise.

    Feber

    Etter inngrepet kan man få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 – 38,5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg, bør du ta kontakt med din fastlege eller legevakt.

    Betennelse

    Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret.

    Bade/dusje

    Du kan dusje dagen etter operasjonen. Skift alltid til tørr bandasje etterpå. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.

    Stingene

    Stingene fjerner du hos fastlegen din 10 - 14 dager etter operasjonen.

    Kontroll

    Etter hjemkomst får du brev om kontroll. Dette skjer på sykehuset, som oftest hos lege eller fysioterapeut 3 - 6 uker etter operasjon.

Vær oppmerksom

Sannsynligheten for alvorlige komplikasjoner er ca 1 %. Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Skade på nerver er meget sjeldne komplikasjoner.

Når bør du oppsøke hjelp?Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok. Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av det følgende oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!

Gå til Prolaps i ryggen - kirurgi

Avdeling
Ortopedisk poliklinikk
Sted
Hovedbygg Nordbyhagen
 

      

Oppfølging

Etter hjemkomst får du brev om kontrollbesøk på poliklinikken. Dette skjer som oftest hos lege eller fysioterapeut 3-6 uker etter operasjon.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!


 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøkstid

Sykehusets generelle besøkstid er mellom kl. 18.00 - 19.00 mandag-fredag, og kl. 14.00 - 15.00 lørdag, søndag og høytidsdager.

Noen avdelinger har lengre besøkstider, se avdelingen. Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.

Barselavdelingen har egne besøkstider.

Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.

Blodprøve

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Blomster

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

Ved følgende avdelinger tillates ikke blomster på pasientrommene av hensyn til pasientene:

  • S202 - gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Frisør

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

Helsetorg

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

Hvordan finne frem?

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen.

I tilegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nittedal, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Oslo.

Les mer

Kiosk

​Midt i Glassgata finnes det en kiosk som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 06.00-22.00
Lørdag - søndag kl. 09.00-20.00

Legevisitt

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Lyspunktet kafe

Har du lyst på lunsj, middag eller noe godt til kaffen? Enten du er pasient, besøkende eller ansatt er du hjertelig velkommen til Lyspunktet kafe.

Vi et godt utvalg av både varm og kald mat, desserter og kaker i tillegg til en fristende og rikholdig salatbuffet. Spis maten hos oss eller ta den med om du ønsker. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale.

I kafeen kan du betale med kort, kontant eller Vipps.

Åpningstid

Mandag til fredag kl. 08.00-16.30.

Lærings- og mestringssenter (LMS)

I Helsetorget mellom behandlingsbygg 1 og 2, finner du Lærings- og mestringssenteret som er en møteplass for pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell.

LMS skal bidra til at pasienter klarer å håndtere egen sykdom og fremme egen helse i hverdagen.

Mat på avdelingen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager.

Møtepunktet

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe med rullestol ved behov.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehuskirke- og livssynsrom

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Tolk

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Ventesone for pasientreiser

Ventesonen er et avmerket område ved Helsetorget der du venter på transport hjem. Her kan du få hjelp av ansatte på dagtid alle hverdager.

Telefonnummer: 67 96 81 20.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?