Behandling

Sikkerhetspsykiatri

Sikkerhetspsykiatri betegner den delen av psykisk helsevern som behandler pasienter med aggresjons- eller voldsproblematikk, eller er i behov av spesielt personalintensiv behandling.

De fleste pasientene i sikkerhetspsykiatrien har psykoseproblematikk. Flere pasienter har tilleggsproblemer i form av rusavhengighet, selvskading, utviklingsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser.

Sikkerhetspsykiatriske enheter er ekstra godt bemannet og har spesiell adgangskontroll med låst dør.

De fleste av pasientene som er innlagt her er underlagt tvunget psykisk helsevern, eller er på dom til behandling. Dom til behandling betyr at personer som har utført voldshandlinger får behandling i psykisk helsevern som særreaksjon, i stedet for fengselsstraff.

Henvisende instans vil i all hovedsak være andre enheter i spesialisthelsetjenesten (akuttpsykiatri) og Tingretten via Statsadvokatembetene ved gyldig dom og overføring til tvunget psykisk helsevern i henhold til paragraf 5 i psykisk helsevernloven.

Årsaken til innleggelse kan også være fengslingskjennelse på paragraf 188 i Straffeprosessloven – varetekts-surrogat.

Før

I perioden før innleggelse kan møter med henvisende instans og pasient være aktuelle, spesielt ved henvisning fra akuttpsykiatrisk avdeling. Formålet vil være å hente inn ytterligere informasjon og planlegge overføring til sikkerhetspsykiatrisk seksjon/avdeling.

Definisjoner

Sikkerhetspsykiatrisk pasient

Med begrepet sikkerhetspsykiatrisk pasient menes en pasient som enten er innlagt i sikkerhetspsykiatrien eller er utskrevet til en annen avdeling i spesialisthelsetjenesten eller kommune fra en sikkerhetspsykiatrisk avdeling.

Samfunnsvern

Samfunnsvern brukes i denne sammenhengen som vern av samfunnet mot ny, alvorlig vold, som kvalifiserer til tvungent psykisk helsevern. Hovedansvaret for å ivareta samfunnsvernet i oppfølgingen av pasienter på dom til tvunget psykisk helsevern ligger hos den faglig ansvarlige på avdelingen.

Under

Ved innkomst i avdelingen oppretter vi kontakt med neste behandlingsinstans, både første og andrelinjetenesten, samt de påtaleansvarlige og pasientens nettverk.

For pasienter som har voldsproblematikk er gode risikovurderinger viktig. Personalet har bred erfaring med pasienter som har vansker med aggresjon, vold eller selvskading, i tillegg til har spesiell kompetanse for voldsrisikovurderinger.

Vi har tett samarbeid med nettverket rundt pasienten. Vi har jevnlig møter med ansvarsgrupper, som består blant annet av DPS, kommune, NAV, fastleger og pårørende møtes.

For pasienter som har dom til behandling samarbeider vi også med politi og påtalemyndighet.

Pårørende er en viktig ressurs for god rehabilitering, og vi ønsker involvering og et tett samarbeid med de pårørende.

Alle pasienter har individuelle behandlingsopplegg.

Når du kommer til avdelingen jobber vi sammen med deg for å finne aktiviteter som er tilpasset deg. Du blir involvert i alle behandlingsbeslutninger og målet er at du skal klare deg i samfunnet uten å utøve aggresjon og vold.

Behandlingen kan bestå av miljøterapi, samtaleterapi, ergoterapi, trening og annen fysisk aktivitet. I tillegg er medisiner en sentral del av behandlingen for mange.

Diagnostisk vurdering, kognitiv utredning og funksjonskartlegging inngår i behandlingen. Sentralt i arbeidet er også strukturerte voldsrisikovurderinger, som er standard ved endring i oppfølging, ved permisjoner og ved utskrivelser.

Vi vektlegger at pasientene skal rehabiliteres tilbake til samfunnet.

Voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse

En faglig forsvarlig voldsrisikoutredning består av risikovurdering og risikohåndtering. Formålet med utredningen er å tidlig identifisere voldsrisiko hos pasienter, og å forebygge voldshandlinger.

Vi bruker vi faglige metoder og kliniske verktøy for risikoutredninger og forebygging av mulige voldshandlinger.

HCR-20 (Historical, Clinical, and Risk Management, violence risk assessment scheme)

Vi kartlegger hver pasient etter HCR-20-skjema. Målet med kartleggingen er å forstå pasientens potensiale for å utøve vold i fremtiden og å forstå hva som bør gjøres for å forhindre denne personen i å utøve vold. Kartleggingen skal danne grunnlag for nødvendige behandlingsmessige og strukturelle tiltak som kan være med å redusere risiko etter utskrivelse.

De viktigste utredningsområdene er individuelle, samspillsmessige og sosiale faktorer som er forbundet med økt risiko for vold hos den enkelte pasient. Formålet er å sikre at de relevante risikostrategiene blir iverksatt og opprettholdt rundt den enkelte.

HCR- vurderingen skal danne grunnlag for nødvendige tiltak som kan være med å redusere risiko etter utskrivelse og en intervensjonsplan.

V-RISK-10

V-RISK-10 brukes til kartlegging for å identifisere de som trenger omfattende utredning av voldsrisiko, og inneholder mange av de samme punktene som en HCR-20.

BVC (Brøseth Violence Checklist)

BVC skal bidra til at helsepersonell lettere skal kunne forutsi voldelig atferd i et kortsiktig perspektiv og gjennom dette forhindre og forebygge uønsket og farlig atferd hos pasienten.

Metode for tidlig oppdagelse (ERM)

ERM - early recogntion method - er en metode som benyttes hos pasienter som har utfordringer knyttet til vold eller selv-vold. ERM som metode baserer seg på brukermedvirkning.

Les mer om ERM på behandlingssiden vår

Etter

Du skal ha hyppige samarbeidsmøter med ansatte i avdelingen under innleggelsen. Når utskrivingsdato er satt jobber vi sammen med kommune/bydel og DPS med planer for hvordan du kan lykkes med utskrivelsen.

Vi utarbeider HCR-20, samfunnsvernplan, kriseplan/håndteringsplan og gjør deg kjent med ERM-planen.

Disse planene går vi gjennom på samarbeidsmøter, slik at vi forsikrer oss om at samarbeidspartnere er kjent med innholdet i disse. Kriseplanene tar lang tid å utarbeide og vi oppfordrer alle parter til å komme med innspill.

Etter utskrivelsen holder vi noen ganger kontakt med deg og med hjelpeapparatet i en periode i form av å delta i ansvarsgrupper, samarbeidsmøter eller veiledning.

Lengden på dette samarbeidet vil variere ut fra behov. Målet er at du skal få tilpasset og forsvarlig oppfølging på hjemstedet.