Diagnose

Skjoldbruskkjertelkreft, Nordbyhagen

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.

Kreft i skjoldbruskkjertelen (Cancer thyroidea) er relativt sjelden, og har gode prognoser.

Les mer på helsenorge.no

Skjoldbruskkjertelens viktigste funksjon er å produsere tyreoideahormonene tyroxin og trijodtyronin, også kalt T4 og T3. Jod er en viktig bestanddel av disse hormonene som virker inn på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke funksjoner. Hvis du f.eks. har for lite tyreoideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Vi snakker om at stoffskiftet er for lavt (hypotyreose). Hvis du derimot har for mye tyreoideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir,‐ du har for høyt stoffskifte (hypertyreose). Normalt er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert av det tyreoideastimulerende hormon (TSH) som lages i hypofysen. Har man lavt nivå av tyreoideahormoner i blodet skilles det ut mye TSH mens høyt nivå fører til at utskillelsen av TSH blir undertrykket (supprimert). Normalt får man som følge av denne mekanismen en jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft,‐ de er godartede. Om knuten er godartet eller ondartet avgjøres som oftest av en celleprøve.

Skjoldbruskkjertelkreft kan deles inn i ulike typer. De vanligste formene for skjoldbruskkjertelkreft er de såkalte høyt differensierte, det vil si at vevet er svært likt normalt skjoldbruskkjertelvev. Høyt differensiert skjoldbruskkjertelkreft utgår fra follikelcellene (som utgjør mesteparten av kjertelen) og kan deles inn i:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 70% av tilfellene)
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 15 % av tilfellene)
  • Andre typer skjoldbruskkjertelkreft:
    • Medullær skjoldbruskkjertelkreft utgår fra de såkalte C‐cellene som produserer kalsitonin (ca. 5‐10% av tilfellene)
    • Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er en hurtigvoksende og hissig krefttype som heldigvis er sjelden (ca. 1‐3 % av tilfellene).

Ett eller flere av disse symptomene kan opptre:

  • Kul på halsen
  • Ubehag/smerter i halsen
  • Vanskeligheter med å svelge
  • Vanskeligheter med å puste
  • Stemmeforandringer/heshet

Vanligvis kan man ikke peke på noen sikker årsak. Vi vet imidlertidig at personer som tidligere har fått strålebehandling mot halsen eller har vært utsatt for radioaktiv stråling, har større risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft. Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen økte for eksempel drastisk hos barn og unge i Hvitrussland etter kjernekraftulykken i Tsjenobyl i 1986. Det er ikke påvist noen økning i forekomsten i Norge som følge av denne ulykken.

Vanlige røntgenundersøkelser av hals og munn (for eksempel hos tannlegen) gir ikke økt risiko. Bruk av radioaktive stoffer til undersøkelser og behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen gir heller ikke økt risiko.
Noen kreftformer er arvelig. Dette gjelder bl.a. en undergruppe av medullær skjoldbruskkjertelkreft som skyldes en mutasjon i et spesielt gen (ret onkogenet).



Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Utredning

Mange oppdager en kul på halsen og oppsøker lege. Hos andre blir kulen oppdaget av helsepersonell som ledd i en rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. De fleste svulstene eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen.

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas ultralyd av skjoldbruskkjertelen hvor det også ofte tas en liten vevsprøve av eventuelle knuter i skjoldbruskkjertelen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke skjoldbruskkjertelkreft, Helsedirektoratet

I tillegg til klinisk undersøkelse (der legen kjenner på halsen) vil det alltid være behov for noen tilleggsundersøkelser. I utredningen hører det med:

 

Som oftest tas det også en celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi), der legen ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen trekker ut celler fra knuten. Av og til må det brukes en tykkere nål slik at små sylindere med vev fra svulsten kan undersøkes i mikroskop (histologisk nålebiopsi).

Hos enkelte kan det være aktuelt å utføre en scintigrafiundersøkelse og i blant CT eller MR av halsen.

 



​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte. 

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

 
​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • 1. Hvilke alternativer har jeg?
  • 2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • 3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​
 


Skjoldbruskkjertelkreft behandles som oftest med operasjon.

Det er 3 viktige behandlingsprinsipper ved differensiert skjoldbruskkjertelkreft: Kirurgi, radioaktivt jod og tablettbehandling med thyroksin‐natrium (Levaxin ®). Behandlingen av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er mer sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Kirurgi

Hvis celleprøven viser at det er kreft, er behandlingen operasjon. Hele skjoldbruskkjertelen blir som regel fjernet, såkalt tyreoidektomi, og lymfeknuter på halsen blir også fjernet. Hvis celleprøven ikke kan gi svar på om det er kreft eller ikke, vil den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor svulsten er, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Hvis det er kreft, vil man vurdere om det er nødvendig å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen.

Alvorlige komplikasjoner etter skjolbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. Det vi frykter mest er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden.

En annen komplikasjon som kan oppstå hvis man får fjernet hele kjertelen, er at man får for lavt kalsium i blodet etter operasjonen fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med at mindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen. Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.

 

 

Behandling med tyroksin (Levaxin ®)

Etter operasjonen må du ha tilførsel stoffskiftehormonet tyroksin (Levaxin®) resten av livet. Tyroksin erstatter tyreoideahormonene som kroppen ikke lenger lager og som er livsnødvendige slik at du ikke blir hypotyreot. Videre vet vi at TSH fra hypofysen kan stimulere vekst av eventuelle rester av kreften. Derfor må du få så stor dose tyroksin at produksjonen av TSH i hypofysen blir redusert.

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil de fleste få slik suppresjonsbehandling med Levaxin® slik at TSH verdien blir lav eller ikke målbar. Dette vil dog være avhengig av sykdommens klassifisering så at pasienter med lavest risiko for tilbakefall ikke nødvendigvis trenger suppresjonsbehandling.

Behandling med radioaktivt jod (131l)

Alle pasienter trenger ikke behandling med radioaktivt jod. Det gjøres her en individuell vurdering, dette vil si at pasienter med tidlig oppdaget kreft og lav risiko ikke nødvendigvis trenger dette.
Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6‐9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling er også aktuelt ved tilbakefall av sykdom.

For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjolbruskkjertelcellene forbigående er tilstrekkelig stimulert av et høyt TSH‐nivå. En tilstrekkelig TSH‐stimulering oppnås etter 4‐5 uker uten tyroksin. Her er det vanlig at man bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dager som et alternativ til 5 uker uten tyroksin, hvis det ikke er slik at behandlingen gis pga. tilbakefall av sykdommen.

Når man behandles med radioaktivt jod, må noen pasienter være innlagt på sykehus. Av strålevernsutstyr vil pasienten ligge på isolat 1‐3 dager, og det vil være begrensninger i besøk den første tiden etter behandlingen. Ved lave doser radioaktivt jod kan "hjemmeisolering" være tilstrekkelig.

Behandlingen av medullær skjolbruskkjertelkreft er operasjon. Vanligvis blir hele skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen fjernet. Etter operasjonen må man bruke tyroksin (Levaxin®) resten av livet. I enkelte tilfeller kan det være sktuelt å gi behandling med radionukleoider.

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er sjelden. Behandlingen er ofte sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det kan være aktuelt med både cellegift, strålebehandling og operasjon.

 

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

 

 

Oppfølging

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft skal pasienten følges livet ut med årlige kontroller. Hva kontrollene skal omfatte avhenger både av hvor utbredt sykdommen var, hva slags behandling som er gitt og hvor lang tid det er gått.

Behandlingsresultateene ved kreft i skjoldbruskkjertelen er generelt svært gode. Dette gjelder særlig for papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. Hos noen kan imidlertidig kreften komme tilbake eller spre seg til andre deler av kroppen, selv mange år etter behandlingen.

Det er derfor viktig med regelmessige kontroller, ikke bare de første 5‐10 årene, men resten av livet. Dessuten må jo også tyroksindoseringen kontrolleres. Følgende undersøkelser er aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse der legen undersøker halsen
  • Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletter like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til blodprøven er tatt
  • For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyroglobulin i blodet nyttig. Tyroglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyroglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjolbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen l
  • Ved stigende tyroglobulin kan det være aktuelt med CT eller PET/CT l
  • Ultralyd av halsen gjøres med 1‐5 års mellomrom
  • Helkroppsscinigrafi. Ved scintigrafi gis radioaktivt jod i form av en kapsel, væske eller injeksjon. Fordi skjoldbruskkjertelen har en spesiell evne til å ta opp jod, vil radioaktiviteten samle seg i skjolbruskkjertelvev. Denne radioaktiviteten kan påvises ved et spesialkamera som kan avbilde hele kroppen (scintigrafi). Blodprøve for å måle tyroglobulin i blodet blir alltid tatt samtidig.

Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen.

En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å være nøye med kostholdet og å være i fysisk aktivitet.

Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er imidlertidig viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imilertidig ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

 

Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer også unge kvinner og menn. Spørsmål om graviditet og det å bli foreldre er derfor aktuelt for ganske mange. Siden prognosen for kreft i skjoldbruskkjertelen er så god, er sykdommen ikke til hinder for å bli forelder etter at behandlingen er avsluttet.

Ved nyoppdaget skjolbruskkjertelkreft anbefaler vi kvinnene med å vente med å bli gravide til all behandling er avsluttet, både operasjon og eventuelle behandlinger etterpå.

Radioaktivt jod MÅ IKKE gis til en gravid, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 4 måneder før kvinnen blir gravid og at hun er velregulert på tyroksin, noe som ofte tar 6 måneder.

En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker tyroksin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av tyreoideaglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.

Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 4 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene.

 

 

Kontakt

Ahus Nordbyhagen Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk

Kontakt Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk

Oppmøtested

Behandlingsbygg 4, 1. etasje (B401) 

Oversiktskart Nordbyhagen (PDF)

Nordbyhagen hovedbygg

Sykehusveien 25
1478 Lørenskog
Oversiktsbildet Sykehuset på Nordbyhagen

Ahus Nordbyhagen

Sykehusveien 25

1478 Lørenskog

Transport

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Nylig gjennomførte Pasientreise- og syketransportavdelingen ved Oslo Universitetssykehus anbudskonkurranse for pasientreiser i kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.  

I konkurransen kom det inn ett tilbud, inngitt av dagens leverandør Taxi 03650. Tilbudet lå vesentlig høyere enn angitt maksimalpris i anbudet, og også høyt over prisene i privatmarkedet.  

Tilbudet ble derfor rettmessig avvist og det ble avholdt et forhandlingsmøte uten at dette førte til en løsning.  

Dette medfører at vi ikke har en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog fra 1. mars 2024.

Hva innebærer dette?

Dette innebærer at pasienter som kan, selv må besørge sin transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom pasienten ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekkes også utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves på samme måte som nevnt over.

Når det gjelder de mest sårbare pasientene som av helsemessige årsaker ikke selv kan forestå sin reise, jobber Oslo universitetssykehus med å få på plass et tilbud til disse.  

pasientreiser.no

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Praktisk informasjon

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

I Lyspunktet kafé kan du velge blant et godt utvalg av både varm og kald mat, salatbuffet, desserter og kaker. Kafeen er åpen for alle. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale. I kafeen kan du betale med kort, ko​ntant eller Vipps.

Mer informasjon og åpningstider​

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

​Midt i Glassgata ligger Narvesen som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Mer informasjon om åpningstider finner du på lenken under: narvesen.no/finn-butikk

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

Pasienter og pårørende skal få informasjon, utvidet innsikt i egen situasjon og tilegne seg kunnskaper for å bedre mestre sin livssituasjon gjennom kurs.

Skal du delta på kurs finner du mer informasjon om påmelding, oppmøte og kontaktinformasjon på siden under, eller i brevet du har fått av avdelingen. 

Pasient- og pårørendeopplæring (PPO)

Ved Ahus Nordbyhagen har vi en betjent ventesone hvor pasienter og pårørende kan vente på transport og få hjelp ved spørsmål om reise.

Åpningstid:
Hverdager kl. 11-15
Telefon: 67 96 81 20

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata, hvor Ventesonen ligger på høyre hånd før du kommer til apoteket.


Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

  • S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde​
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus opererer med generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.
 
Noen avdelinger har andre besøkstider enn de generelle oppgitt under. Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.
 

Generelle besøkstider

  • Mandag - fredag: kl. 18:00 - 19:00.
  • Lørdag, søndag eller helligdag: kl. 14:00 - 15:00.
  • ​Barselavdelingen har egne besøkstider.
  • Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.
Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.​

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager. Ved ferier og helligdager har vi redusert åpningstid.​

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)