HELSENORGE
Kreftavdelingen, Nordbyhagen

Strålebehandling av brystkreft etter operasjon

Strålebehandling kan være aktuelt som en tilleggsbehandling etter brystkreftoperasjonen. Målet for behandlingen er å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller i brystet, brystveggen og/eller i lymfeknuter.

All strålebehandling gjøres hos Oslo universitetssykehus.

Innledning

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Før strålebehandlingen starter får du snakke med en lege om hvilke områder vi skal behandle og hvor mange behandlinger du skal ha. Vi tar CT-undersøkelse av den delen av kroppen din som vi skal bestråle. CT-bildene bruker vi til å lage en individuelt tilpasset strålebehandlingsplan (doseplan) for deg.

Dersom det blir bestemt at du skal ha pustestyrt strålebehandling, vil du få grundig opplæring og øvelse i dette før CT-undersøkelsen.

Det er viktig at du ligger på samme måte ved CT-undersøkelsen og ved hver strålebehandling. Derfor bruker vi armstøtter og spesialputer slik at hele kroppen din ligger stabilt. I tillegg tegner vi inn innstillingsmerker med tusj på huden din, og tatoverer gjerne små hjelpemerker. Vær forsiktig med tegningene!

Informasjon til deg som røyker

Vi anbefaler på det sterkeste at du slutter å røyke, fordi:

  • røyking gir mindre surstofftilførsel til svulsten og reduserer dermed effekten av strålebehandlingen. 
  • røyking øker risikoen for å utvikle lungekreft og røyking etter avsluttet strålebehandling øker denne risikoen ytterligere. 
  • røyking øker risikoen for å utvikle enkelte bivirkninger av strålebehandling.

Under

Hver behandlingen varer i ca. 10 - 30 minutter. Mesteparten av tiden burker vi til å stille inn strålefeltene. Selve strålingen varer kun noen få minutter og er helt smertefri. Det er viktig at du ligger helt stille mens behandlingen pågår.

Noen får strålebehandling kun mot brystet/brystveggen, mens andre får i tillegg strålebehandling mot nærliggende lymfeknuter (i armhule/ langs siden av brystbeinet/ rundt kragebeinet).

Vanligvis gir vi 15 strålebehandlinger med eventuelt ytterligere 5 – 8 behandlinger mot et mindre område. Du skal ha strålebehandling en gang per dag på hverdager. For å oppnå optimal effekt av behandlingen er det viktig at du møter til hver strålebehandling.

Pustestyrt strålebehandling

Pustestyrt strålebehandling er en behandlingsteknikk som vi bruker for å redusere stråledosen til hjertet, og er derfor mest aktuell etter operasjon for venstresidig brystkreft. Strålebehandlingen blir da gitt mens du holder pusten, og vi avbryter behandlingen hver gang du har behov for å puste igjen.

Etter

Etter avsluttet kreftbehandling vil de fleste bli henvist til videre oppfølging ved kirurgisk avdeling ved sitt lokalsykehus, eller det sykehuset der de ble operert. Noen vil få tilbud om oppfølging ved Kreftklinikkens poliklinikk.

Kontroller

Stråleterapeuter gjennomfører kontroll av behandlingen gjennom hele behandlingsperioden. Du får veiledning om forebygging og lindring av bivirkninger. Ved behov blir du henvist til sykepleier eller lege ved Kreftklinikkens poliklinikk eller dagpost. 

Ved poliklinikken / dagposten kan du også få henvisninger til annet helsepersonell som f.eks. klinisk ernæringsfysiolog, sosionom eller sexolog. Både kreftsykdommen og behandlingen kan påvirke seksuallivet, enten på grunn av fysiske endringer av kroppen, psykiske belastninger eller en kombinasjon av disse. Sykepleier eller lege ved poliklinikken henviser alle som ønsker det til samtale med sexolog.

Mot slutten av strålebehandlingsperioden blir du satt opp til en avsluttende strålekontroll hos lege. Det kan være lurt å skrive ned spørsmål du ønsker å ta opp.

Vær oppmerksom

Bivirkninger

De fleste tåler strålebehandlingen svært godt, alvorlige bivirkninger er svært sjeldne. Bivirkninger kan oppstå i perioden du får strålebehandling eller måneder til år etter at strålebehandlingen er avsluttet.

For å tåle behandlingen best mulig er det viktig å få i seg nok næring og drikke. Har du problemer med dette kan næringsdrikker være et viktig supplement for å hindre vekttap. Næringsdrikker kan du kjøpe på apoteket og ved poliklinikken / dagposten kan du få hjelp til å søke om refusjon av utgifter til næringsdrikker.


Bivirkninger som kan oppstå rett etter strålebehandlingsperioden.

Trøtthet

Du kan føle deg mer trøtt og slapp enn ellers og ha et økt søvnbehov, men du kan leve som før og arbeide som vanlig dersom du du i form til det. Sørg for nok hvile, men ta gjerne en tur i frisk luft og hold deg i lett aktivitet. Det viktig å få i deg nok næring og drikke. Trøttheten går vanligvis over i løpet av noen uker etter at strålebehandlingen er avsluttet.

Hårtap i behandlingsområdet

Hår i behandlingsområdet vil ofte falle av etter to til tre uker. Om håret vokser ut igjen, er avhengig av hvor høy stråledose hårrøttene får.

Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden (likner solbrenthet) kan oppstå innenfor det området som får strålebehandling, men vanligvis ikke før etter ca. 2 - 3 uker. Hudreaksjoner kan vedvare og / eller øke i 2-3 uker etter at strålebehandlingen er avsluttet.

Ta kontakt med behandlingspersonalet dersom du opplever strålereaksjoner i huden.

For å lindre ubehag, kan du smøre det bestrålte området etter behandling med f.eks. blå Apobase krem med 30 % fettinnhold, Decubal body lotion eller A-Derma Exomega lotion som alle kan kjøpes på apotek. Omslag med fysiologisk saltvann kan også ha en lindrende virkning. Mild kortisonkrem (for eksempel Hydrokortison® 1%) kan brukes ved kløe / irritasjon etter avtale med personalet.

Sårdannelser i huden er sjelden, men forekommer, og krever oppfølging av kreftsykepleier med spesialkompetanse innenfor sårbehandling. Dersom det utvikler seg sårdannelse som væsker og / eller vond lukt etter at strålebehandlingen er avsluttet, tar du kontakt med Kreftklinikkens poliklinikk.

Unngå å utsette huden for unødig irritasjone. Det kan bidra til å forebygge utvikling og/eller forverring av strålereaksjoner i huden:

  • Du kan dusje som normalt i behandlingsperioden, men bruk uparfymert såpe som f.eks. Neutrogena eller Lactacyd (fås kjøpt på apotek). Huden som blir bestrålt bør ikke frotteres, men klappes tørr.
  • Unngå å bruke produkter som er parfymerte eller inneholder metaller innenfor behandlingsområdet (for eksempel deodorant, parfyme, såpe eller krem / salve) Dersom du ønsker det kan du bruke en mild og uparfymert deodorant dersom huden i armhulen ikke er irritert, men unngå bruk av deodorant ved hudreaksjon i armhulen. Benytt barbermaskin dersom du ønsker å barbere armhulen eller andre steder med hår innenfor området som får strålebehandling – unngå høvel, hårfjerningskrem eller voks.
  • Klær som dekker strålebehandlingsområdet bør være skånsomme mot huden. Bruk gjerne løstsittende overdeler (T-skjorter, gensere) av myk naturfiber, som for eksempel bomull, slik at huden blir luftet og holder seg tørr. Dersom du bruker BH kan du fotsette med det, så lenge den ikke strammer.
  • Kvinner som får strålebehandling mot brystveggen bør unngå å bruke silikonprotese (innlegg i BH) i behandlingsperioden. Bomullsproteser er mer skånsomme mot huden så det kan du bruke.
  • Unngå bruk av tape i behandlingsområdet. Ved behov kan du bruke selvheftende bandasjer, som for eksempel Mepilex® Lite, i samråd med behandlingspersonalet og sykepleier ved Kreftklinikkens poliklinikk.
Fortsett tiltakene for å forebygge og lindre strålereaksjoner i huden inntil disse har gått tilbake. Det kan ta opptil seks uker etter at strålebehandlingen er avsluttet.

Unngå soling

Du skal ikke ha sol på det bestrålte området i den perioden du får strålebehandling.
De to første årene etter strålebehandling må du dekke til området med fargede tekstiler og / eller smøre med solkrem med høy beskyttelsesfaktor (- faktor 30 eller høyere).
Du kan sole kroppen på de områdene som ikke får eller har fått strålebehandling.

Svelgevansker og vekttap

Enkelte som får strålebehandlinger mot lymfeknuter nær kragebeinet kan oppleve svelgevansker dersom spiserøret er innenfor behandlingsområdet. Årsaken er at slimhinner i spiserørsveggen kan bli tørre og såre. Dette kan igjen føre til at du får nedsatt matlyst og vekttap.

Smerter ved svelging kan du lindre med Paracet brustabletter. Det kan også være aktuelt med smertestillende medikamenter forordnet av lege.

 


Bivirkninger som kan oppstå i behandlingsperioden eller opptil ett år etter avsluttet behandling

Betennelse i lunge utløst av strålebehandling

I sjeldne tilfeller kan det oppstå betennelse i lungevev utløst av strålebehandling med symptomer som tørrhoste, tungpustethet og eventuelt feber. En slik betennelse kan oppstå mens du er i behandling eller inntil et år atter at strålebehandlingen er avsluttet. Tilstanden må behandles med medikamenter forordnet av lege. Vedvarende hoste skal derfor undersøkes av lege ved Kreftklinikkens poliklinikk dersom du er under behandling. Oppstår symptomer på en slik betennelse etter at behandlingen er avsluttet, skal du kontakte fastlegen din for raskt avklaring.

Unngå røyking og drikk rikelig med væske.

 


Langtidsbivirkninger som kan oppstå måneder til år etter avsluttet strålebehandling

Det er svært sjeldent at du utvikler alvorlige bivirkninger som oppstår måneder til mange år etter avsluttet behandling, med dagens strålebehandlingsteknikker. Bivirkninger som hjertesvikt, hjertekrampe (angina) og hjerteinfarkt kan oppstå ved bestråling av venstre bryst, men er sjeldent forekommende Det kan dannes fibrose (arrdannelse) i lungevevet, men i en grad som sjelden virker hemmende i hverdagen. Røyking øker risikoen for å utviklesykdommer i både hjerte og lunger og vil også gi økt risiko for å utvikle lungekreft etter strålebehandling.

Mindre alvorlige langtidsbivirkninger etter strålebehandling kan oppstå:

Huden

Huden kan bli hard og stiv. Det kan danne seg små, mørke pigmentflekker samt tynne, røde striper i huden (teleangiektasi). Huden kan også bli mørkere og mer rødlig enn normalt. Bivirkninger fra huden er ikke farlige, men kan være kosmetisk skjemmende. Langtidsbivirkninger i huden vil ofte være forbundet med graden av akutte bivirkninger i huden og soleksponering under og i etterkant av strålebehandlingen. Se også kapittel "Hudreaksjoner" for mer informasjon om forebygging av langtidsbivirkninger i huden og forhåndsregler for soleksponering.

Lymfødem

Lymfødem i arm oppstår fortrinnsvis hos dem som har blitt operert i armhulen og deretter fått strålebehandling mot armhulen. Vi kan lindre lymfødem gjennom lymfedrenasje og bandasjering av armen. Dette må bli gjort av en kvalifisert fysioterapeut.

Ribbeinsbrudd

Ribbeinsbrudd er relativt sjeldent, men kan oppstå og da gjerne hos dem som også har beinskjørhet. 

Fatigue

Noen pasienter føler uttalt trøtthet, slapphet og kraftig nedsatt arbeidskapasitet også etter at strålebehandlingen er avsluttet. Dette er vanligst hos pasienter som har fått kjemoterapi før strålebehandlingen. Det finnes ingen god dokumentasjon for effektive tiltak mot denne tilstanden, men noen mener at regelmessig mosjon / trening er den beste behandlingen. Vi oppfordrer derfor til regelmessig mosjon og fysisk aktivitet. Du kan også bli henvist til et rehabiliteringssenter dersom du ønsker dette etter avsluttet kreftbehandling.

Kontaktinformasjon

Buss og taxi

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Parkering

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Les mer om parkering

Pasientreiser

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

All informasjon du trenger om pasientreiser er samlet på en nasjonal nettside.

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Parfyme

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?