Behandling
Vedolizumabbehandling
Du har en betennelsessykdom i tarmen som trenger behandling. Det er blitt besluttet å starte med medikamentet Entyvio, og her får du litt informasjon om hva det innebærer.
Hva er Entyvio?
Entyvio (virkestoffet er vedolizumab) er et såkalt «anti-integrin». Betennelsen i tarmveggen vil tiltrekke stadig flere hvite blodlegemer som igjen skaper mer betennelse. Entyvio blokkerer et molekyl (integrin) på hvite blodlegemer i blodet. Dermed kan ikke hvite blodlegemer på vei til tarmen hekte seg fast i blodåreveggen og komme seg ut i tarmveggen og til betennelsen. På denne måten hemmes betennelsesreaksjonen, og sykdomsaktiviteten reduseres. Entyvio påvirker bare en begrenset del av hvite blodlegemer og klarer ikke fjerne hvite blodlegemer som allerede finnes i tarmveggen. Derfor tar det ofte flere måneder før full effekt oppnås. Entyvio tilhører medikamentgruppen «biologiske legemidler».
Utredning før oppstart
Entyvio gir en viss hemming av immunsystemet som innebærer mulige bivirkninger og komplikasjoner som det er viktig å fange opp. Hemmingen av immunsystemet kan medføre at «sovende» infeksjoner blusser opp, eller nye infeksjoner rammer kraftigere eller varer lengre enn vanlig. Derfor er det nødvendig å ta noen forberedende prøver før man starter behandlingen. Dette innebærer blodprøver, inkludert en test for å sjekke at du ikke har tuberkulosebakterier i kroppen (Quantiferontest), og i noen tilfeller et røntgenbilde av lungene. Det er viktig at du informerer legen dersom du tidligere har fått behandling for tuberkulose. I tillegg testes alle rutinemessig for noen virussykdommer (bl.a. hepatitt og HIV).
Andre viktige tilstander
Før behandlingsstart blir du undersøkt for andre tilstander som kan påvirke valg av behandling, f.eks.
- Alvorlig hjertesvikt
- Annen organsvikt
- Kreftsykdommer
- Pågående infeksjon
- Multippel sklerose
- Graviditet
Graviditet og amming
Det foreligger foreløpig ikke nok kunnskap og erfaring med bruk av Entyvio under graviditet og amming. Selv om det ikke er påvist fosterskadelige effekter, vil man kun vurdere Entyvio-behandling under graviditet dersom det foreligger aktiv sykdom eller stor risiko for tilbakefall ved behandlingsstopp. Vurderingen gjøres individuelt.
Ubehandlet aktiv sykdom under graviditet utgjør sannsynligvis en betraktelig større risiko for fosteret.
Amming: Det foreligger foreløpig ikke data på overgang i morsmelk. Sannsynligvis vil nivået være lavt og risiko for påvirkning av barnet vil være liten.
NB! Ved biologisk behandling i svangerskapet bør barnet ikke få levende Rotavirusvaksine (gis vanligvis innen 3-4 mndr etter fødsel)
Vaksiner
Følgende vaksiner er anbefalt hvis du behandles med Entyvio:
- Influensavaksine – bør tas hvert år. Fås hos fastlegen.
- Pneumokokkvaksine – mot lungebetennelse. Bør tas hvert 6. år. Fås hos fastlegen.
- Hepatitt B-vaksine – dersom du planlegger å reise til land med høy forekomst av hepatitt B, eller hvis du av yrkesmessige eller andre grunner kan bli eksponert (f.eks. som helsepersonell).
- HPV vaksine – inngår som del av barnevaksinasjonsprogrammet, og tilbys opp til 26 års alder. Vi anbefaler imidlertid at alle som starter biologisk behandling bør være HPV vaksinert, uavhengig av alder.
- Livmorhalsprøve – Forekomst av celleforandringer i livmorhalsen er noe økt hos kvinner som bruker immundempende medisiner. Det anbefales derfor å følge det nasjonale screeningprogrammet for livmorhalskreft med regelmessige livmorhalsprøver.
- Varicellavaksine (vannkopper) – anbefales dersom varicella zoster-prøven viser at du ikke har immunitet pga. at vannkopper kan være alvorlig ved nedsatt immunforsvar.
- Koronavaksine – Følge folkehelseinstituttet sine anbefalinger.
Under Entyviobehandling bør vaksiner (ikke levende) settes midt mellom to doser.
NB! Ikke ta levende vaksiner så lenge du behandles med Entyvio. Levende vaksiner (BCG, MMR, varicella zoster virus, gul feber, polio oral og tyfus oral) må tas senest 3 uker før oppstart eller 3 måneder etter avsluttet behandling.
Praktisk gjennomføring av behandlingen
Når alle de forberedende prøvene er tatt og svarene vurdert, blir du innkalt til en oppstartskonsultasjon hos en sykepleier. Der får du mer informasjon om hvordan behandlingen foregår.
Medikamentet gis intravenøs i armen via en infusjonspumpe.
Behandlingen foregår på et eget behandlingsrom («Dagstuen») på gastroavdelingen hvor en sykepleier vil sjekke blodprøvene, stille rutinemessige spørsmål angående sykdomsaktiviteten og deretter gi deg medikamentet.
Du får behandling tre ganger i løpet av de første seks ukene (uke 0-2-6), deretter vanligvis hver 8. uke. Behandlingsintervallet kan bli endret etter hvert ut fra behandlingsresponsen. Det tar 30 minutter å tilberede Entyvio og infusjonen gis så over 30 minutter. Etter de første to behandlingene er det en observasjonstid på 2 timer i etterkant med tanke på eventuelle reaksjoner på medikamentet. Deretter blir observasjonstiden kortet ned til 1 time. Fra behandling trengs ingen observasjon etter behandlingen er gitt.
Kontroller
Vanligvis kommer du til konsultasjon hos sykepleier hver 8. uke i forbindelse med Entyvioinfusjonene. Konsultasjon hos lege avtales 4-12 uker etter oppstart av behandlingen.
Rutineblodprøver, bl.a. hemoglobin og CRP (hurtigsenkning), tas før hver Entyviobehandling. Dersom blodprøver må tas i forkant av konsultasjon vil du få beskjed om dette. Dersom du tar disse på fastlegekontoret ditt, må de tas 2 dager i forkant av Entyvioinfusjonen starter (resultatet må være klart før behandlingen gis).
Vi ønsker også å måle konsentrasjonen av Entyvio i blodet for å sikre at du får høy nok dose, første gang etter 10 ukers behandling, deretter hver 6 måned så lenge du mottar Entyvio.
Kalprotektin i avføring bør sendes inn ca. hver 3. måned det første året for å følge behandlingsrespons. Deretter er det tilstrekkelig med prøve hver 6. måned, ellers etter avtale med legen. Utstyr til prøvetaking kan du hente på gastropoliklinikken eller få tilsendt ved henvendelse på telefon.
Behandlingsvarighet
Såfremt Entyvio har effekt i løpet av 3-4 måneders bruk, vil behandlingen oftest fortsette minst 12 måneder for å holde sykdommen under kontroll over tid. Behandlingsvarigheten for biologisk behandling som Entyvio er ikke fastlagt utover dette, men ved god respons vil mange fortsette så lenge medikamentet har effekt, det vil si i flere år.
Etter minst ett års behandling kan behandlingen vurderes avsluttet dersom man har vært uten tegn til aktiv sykdom (symptomfri med normale blodprøver og normal kalprotektin i avføringen) de siste 6 månedene.
Reaksjoner på medikamentet
De fleste tolererer medikamentet godt. Om lag 1 av 10 kan reagere på medikamentet og oppleve bivirkninger i forbindelse med infusjonen:
- Rødhet/kløe i armen der infusjonen blir gitt.
- Kuldefølelse, kvalme, svimmelhet, generell kløe.
- Klem i brystet eller pustebesvær.
- Senreaksjon 3-10 dager etter infusjon med feber, hodepine, kvalme, leddsmerter, muskelsmerter, rødme i huden. Dette er sjelden.
- Alvorlige allergiske reaksjoner er sjeldne.
Andre bivirkninger og forholdsregler
Siden Entyvio gir en viss hemming av immunsystemet vil du kunne bli mer mottakelig for infeksjoner, f.eks. i luftveier (forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, lungebetennelse) og urinveier (blærekatarr).
Alvorlige infeksjoner forekommer meget sjelden ved behandling med Entyvio.
Det er viktig å oppsøke lege (vanligvis fastlegen) ved mistanke om infeksjon, selv om den er mindre alvorlig, slik at man kan bli undersøkt og evt. bli behandlet tidlig. Tegn på infeksjon kan være feber, vedvarende hoste, kortpustethet, vekttap, nattesvette, diaré, sår/utslett, tannproblemer, svie ved vannlating eller
influensalignende symptomer. Om man ikke får tak i fastlegen kan man oppsøke legevakten, evt. ringe gastropoliklinikken.
Ved infeksjon må biologisk behandling, som Entyvio, utsettes til man er infeksjonsfri. Dette vurderes av lege på gastroavdelingen.
Vær oppmerksom
Reaksjoner på infusjonen
De fleste tolererer medikamentet godt. Cirka 1 av 10 kan reagere på medikamentet og oppleve bivirkninger i forbindelse med infusjonen:
- Rødhet/kløe i armen der infusjonen blir gitt
- Kvalme, svimmelhet og generell kløe
- Klem i brystet eller pustebesvær
- Senreaksjon tre til ti dager etter infusjon med feber, hodepine, kvalme, leddsmerter, muskelsmerter, rødme i huden. Dette er sjeldent.
- Alvorlige allergiske reaksjoner er sjeldne.
Andre bivirkninger og forholdsregler
Vedolizumab kan gi noe nedsatt immunforsvar. Det betyr at du kan være mer mottakelig for infeksjoner som forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, lungebetennelse og infeksjon i urinveiene (blærekatarr). Infeksjoner kan være kraftigere enn ved upåvirket immunsystem. Alvorlige infeksjoner forekommer meget sjelden ved behandling med vedolizumab.
Ta kontakt med behandlende lege så snart som mulig dersom du skulle oppleve nevrologiske symptomer som synsforstyrrelser, talevansker, kraftsvikt i armer eller bein eller hukommelsestap. Dette kan være tegn på en svært sjelden, alvorlig bivirkning ("progressiv multifokal leukoencefalopati") som gjør at behandlingen må stanses. (Bivirkningen er så langt ikke påvist ved vedolizumab, men ved andre lignende legemidler.)
Oppsøk lege (vanligvis fastlege) ved enhver mistanke om infeksjon, for undersøkelse, relevante prøver og eventuelt rask oppstart av antibiotikabehandling. Tegn på infeksjon kan være feber, vedvarende host, kortpustethet, vekttap, nattesvette, diare, sår/utslett, tannproblemer, svie ved vannlating eller influensalignende symptomer. Om du ikke får tak i fastlegen kan du kontakte legevakten.
Ved infeksjon må behandlingen med vedolizumab utsettes til du er infeksjonsfri. Dette vurderes av lege på gastroavdelingen.
