På under to år har det regionale senteret for personer med kjønnsinkongruens på Ahus mottatt nærmere 600 henvisninger. Samtidig har ventetiden vokst til over et år. Senteret tilbyr utredning og behandling til personer som opplever manglende overenstemmelse mellom kjønnet de er født med og opplevd kjønnsidentitet.
Regionalt senter for voksne med kjønnsinkongruens på Ahus har fått langt flere henvisninger enn forventet etter oppstarten i 2024. Senteret har nå flyttet inn i nye lokaler på Klosteret i Lillestrøm.
– De regionale sentrene er opprettet og på plass, og vi ser hvor viktig tilbudet er for de som søker hjelp hos oss. Samtidig må pasientene fortsatt vente lenge. Vi trenger å styrke teamene, ikke minst med tanke på pågangen vi ser, sier teamleder ved senteret Martin Rosmo Hansen.
En av dem som har fått hjelp ved senteret er 28 år gamle Robin Stinterud. Robin er opprinnelig fra Lillehammer, har bodd i Nittedal, og er nå bosatt på Hadeland.
– Det tar tid å finne ut av sin egen identitet. Jeg merket allerede i barnehagealder at noe ikke stemte. Jeg passet ikke inn i leken med de andre jentene. På barneskolen ville jeg ikke gå i jenteklær. Da puberteten kom, føltes det helt feil å få mensen og pupper. Det var en veldig vanskelig tid. Jeg var ukomfortabel med kroppen min, forklarer Robin.
Robin kledde seg etter hvert i hettegensere, og begynte å gå med «binder», en vest tett inntil kroppen som skjuler brystene. P-pillene Robin begynte på, fjernet mensen.
– Jeg har hatt to guttekjærester tidligere, men fikk til slutt en jentekjæreste. Det føltes mer riktig. Da forholdet tok slutt, trengte jeg å utforske meg selv og hvilken identitet som passer meg best, sier Stinterud.
For tre år siden begynte han i terapi hos psykolog på Ahus. Deretter fikk han plass i gruppeterapi ved regionalt senter for kjønnsinkongruens.
– Da fikk jeg snakket med andre i samme situasjon. Prosessen med å finne ut hvem jeg er tok et år. Det ble straks lettere å finne nye venner nå som jeg er Robin. I dag fremstår jeg nok aller mest som en veldig maskulin jente. Jeg har tenkt på kjønnsoperasjon, men har funnet ut at akkurat nå er dette et for stor grep å ta. Jeg har vurdert å begynne på testosteron, kanskje fjerne puppene, men det er en lang prosess. Nå er det nok mest riktig å betegne meg som transmaskulin, ikke-binær og lesbisk. Så du kan gjerne bruke alle tre pronomen, både han, hun og hen på meg, smiler Robin Stinterud.
-Det viktigste er følelsen av å bli godtatt for den man er. Ting er ikke svart hvitt når man går gjennom en slik prosess, understreker han.
Tilbake på senteret på Klosteret i Lillestrøm peker de på behov for flere ansatte, økt kompetanse og større økonomiske rammer for å kunne følge opp de nasjonale retningslinjene for kjønnsinkongruens fra Helsedirektoratet som kom i 2020.
– Pasienter som ønsker hjelp ved senteret, blir først henvist av lege eller psykolog. Deretter havner man på en venteliste i godt over et år før behandling starter, forklarer teamleder Rosmo Hansen.
Tilbudet ved senteret omfatter støttesamtaler, gruppetilbud innenfor psykisk helse og henvisning videre til hormonbehandling eller kirurgi. Senteret følger også personer i etterkant av behandling.
– Det kan være hjelp til å leve åpent som transperson eller til å håndtere minoritetsstress som kommer i forbindelse med diskriminering, fordommer og manglende sosial tilhørighet, sier han.
Andre kommer for å utforske egen kjønnsidentitet. Senteret tilbyr blant annet hjelpemidler som bryst- og penisproteser for personer som ønsker å utforske kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
– Etter de nasjonale retningslinjene skal det også åpnes for at regionale sentre også kan tilby hormonbehandling, men dette er i praksis fortsatt sentralisert ved Rikshospitalet. Vi ser at behovet er større enn dagens kapasitet og at det haster med å få tilgang til denne behandlingen ved sentrene, sier Rosmo Hansen.
I dag bor Robin sammen med en jente. De har fått hus og hage. Utenfor det landlige hjemmet på Hadeland svaier et fargerikt pride-flagg.
– Da jeg fant min identitet, fikk verden min plutselig farger. Jeg husker jeg spurte faren min om det var greit for ham å kalle meg Robin da jeg byttet navn. Han svarte at så lenge det gjorde meg glad så ville han gjøre det. Det var en bekreftelse som betydde mye, og jeg håper flere kan få oppleve det. Nettopp derfor er tilbudet til personer med kjønnsinkongruens så viktig. Det skal ikke være sånn at det skal ta flere år før man får hjelp, sier Robin.
Ved Regionalt senter for kjønnsinkongruens barn og unge, RSKi BU, lokalisert på Kongsvinger, har de også merket en økning i antall henvisninger, selv om barne- og voksenfeltet er ganske ulike når det gjelder kjønnsinkongruens, både i ventetider og tilnærming.I 2025 mottok senteret rundt 80 henvisninger.Gjennomsnittsalderen var 14 år. Nå får alle henviste barn og unge time innen tretten uker.
– Mange av problemstillingene vi får henvist, viser seg å være sammensatte og ikke nødvendigvis primært knyttet til kjønnsinkongruens. Derfor vurderer vi ofte at ungdommene best ivaretas i lokal BUP i første omgang, sier fagansvarlig psykologspesialist Ronny Aaserud.
Frem til nå har RSKi BU gitt tilbud om avklaringssamtale til alle pasienter som er henvist med spørsmål knyttet til kjønnsidentitet.
– Erfaringene våre viser imidlertid at en del pasienter har begrenset nytte av én enkelt avklaringssamtale hos oss. Mange kommer tidlig i et avklaringsforløp, og vi vurderer da at videre oppfølging bør skje lokalt. Rundt 65 prosent av dem som kommer til utredning hos oss, har samtidig en psykiatrisk diagnose eller betydelige psykiske helseutfordringer. Disse behovene må i første omgang håndteres i lokal avdeling for barn og unges psykiske helse, forklarer Aaserud.
Vanlige tilleggsvansker kan være autisme, ADHD, angst, depresjon, selvskading, selvmordstanker og spiseforstyrrelser. Flere har også kontakt med barnevernet, traumatiske erfaringer, eller opplevelser med alvorlig mobbing og utenforskap som ikke nødvendigvis er relatert til kjønn.
– Vi må derfor bidra til å styrke tryggheten og kompetansen hos helsesykepleiere og andre i førstelinjen. Mange ungdommer kan få god hjelp der de er med støtte, veiledning og rådgivning. Målet er at ungdommer skal få riktig hjelp på riktig nivå til riktig tid. Mange kan følges opp i førstelinjen eller lokal BUP, mens noen vil ha behov for mer spesialisert utredning av kjønnsinkongruens i RSKi BU, sier Aaserud.
Tidligere var nesten all utredning og behandling av personer med kjønnsinkongruens samlet på Rikshospitalet. Fra midten av 2010-tallet økte antall henvisninger kraftig. Dette skapte press for å bygge opp regionale tilbud. I 2020 kom Helsedirektoratet med nasjonale retningslinjer der tilbud om oppfølging og behandling skulle ligge nærmere der pasientene bor. I dag finnes det regionale sentre i alle helseregioner i Norge.
