Geriatrisk poliklinikk

Alzheimers sykdom, Geriatrisk poliklinikk

Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som særlig rammer eldre, og den er den hyppigste årsaken til demens.

Innledning

Henvisning og vurdering

Fastlege i samarbeid med demens- eller hukommelsesteam i kommunen utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp vanlig demens.

Utredning

Ved mistanke om demens, og før pasienten blir henvist til spesialisthelsetjenesten, skal fastlegen utføre basis-utredning i henhold til Nasjonal Retningslinje om demens.

Les mer om Demens - geriatrisk utredning, Geriatrisk poliklinikk

Demens - geriatrisk utredning, Geriatrisk poliklinikk

Demens skyldes en rekke sykelige tilstander i hjernen som har det til felles at hjerneceller blir skadet og dør. Personer med demens får intellektuell og følelsesmessig svikt og mister evnen til å utføre hverdagslige gjøremål.

Sviktende hukommelse er det aller viktigste symptomet ved demens. Mange kan leve godt i mange år med en demenssykdom hvis de får god omsorg og riktig behandling, men vi har ingen helbredende behandling å tilby i dag.

Hvem får demens?

Demens er vanligst hos eldre og er sjelden under 65 år. To til tre prosent av befolkningen mellom 65 og 74 år rammes, mens cirka 15 prosent over 75 år har demens. I gruppen 90 år og eldre er forekomsten mer enn 35 prosent. Noen flere kvinner enn menn får demens. Alkoholisme, hjerte-karsykdommer og diabetes gir økt risiko for å få demens.

Grader av demens:

Mild demens: Pasienten har svekket hukommelse som gjør at det er behov for noe hjelp i det daglige, til for eksempel handling, matlagning, økonomi og med medisiner.
Moderat demens: Pasienten er mer hjelpetrengende og må også ha hjelp til de fleste av dagliglivets funksjoner som personlig hygiene, av- og påkledning. Ofte er det nødvendig med omsorg mange ganger i døgnet eller kontinuerlig.
Alvorlig demens: Pasienten er helt pleietrengende. Kroppslige funksjoner som gange, koordinasjon av bevegelser og svelgfunksjon er ofte redusert. De aller fleste med alvorlig demens trenger pleie i sykehjem.

Forebygging av demens?

Demens kan til en viss grad forebygges på samme måten som hjerte-kar sykdommer og diabetes type 2 forebygges. Det viktigste er en sunn livsstil med fysisk aktivitet og variert kost med mye grønnsaker, frukt og fisk, samt å unngå overvekt og ikke røyke. Måtehold med alkohol er viktig. Hodeskader gir også økt risiko for demens, og beskyttelse av hjernen (bruk av hjelm) mot skader er et viktig tiltak. Høyt blodtrykk og høyt kolesterol er viktige risikofaktor for demens og som bør behandles med livstilstiltak og legemidler.

Behandlingsteamet i geriatri er tverrfaglig sammensatt og består av geriatere (leger med/eller i spesialistutdanning i geriatri og indremedisin), sykepleiere, sosionom, ergoterapeut og fysioterapeut. De fleste sykepleierne er spesialutdannet innen geriatri og kan gjennomføre egne konsultasjoner.

Tverrfaglig utredning av kognitiv svikt, ved geriatrisk poliklinikk

Geriatrisk poliklinikk kan tilby tverrfaglig utredning av:

Generell geriatrisk utredning
Utredning av kognitiv svikt og demens
Utredning av falltendens
Utredning av funksjonssvikt
Utredning av synkope
Utredning av inkontinens (eldre multisyke, skrøpelige)
Kontroll etter hjerneslag
Kontroll etter hoftebrudd med eller uten bentetthetsmåling
Vurdering av legemidler og interaksjoner/bivirkninger

Førerkortvurdering (hos eldre)

Hjemmebesøk ved behov, tverrfaglig undersøkelse herunder lege-konsultasjon, daghospital/dagutredning, nettverksmøter. Daghospital/dagutredninger kan særlig være aktuelt for demenspasienter, pasienter med sammensatte problemer og falltendens

Før

Det er viktig å stille en tidlig diagnose
- for å forebygge problemer og bevare funksjon i dagliglivet best mulig.
- for å kunne stoppe sykdomsutviklingen og bedre funksjon og symptomer der det finnes behandling
Ved mistanke om demens, og før pasienten blir henvist, skal fastlegen utføre basis-utredning i henhold til Nasjonal Retningslinje om demens.
Under
- Demensutredning innebærer alltid undersøkelse av sykepleier og lege, ofte også ergoterapeut og fysioterapeut.
- Utredningen skal gi svar på årsakene til pasientens problemer og symptomer og være grunnlag for behandling som kan bedre funksjon, symptomer, samt omsorgstiltak.
- Ved utredning av kognitiv svikt skal den gi svar på om det er demens, hva som er årsaken (hvilken demenssykdom), eller om det er noe annet som kan forklare den kognitive svikten
Diagnosen ved kognitiv svikt der det er spørsmål om demens er basert på:
- Opplysninger fra pasienten og pårørende om endring i mental (kognitiv) funksjon.
- Testing av pasientens kognitive funksjoner (hukommelse, orientering, abstrakt tenkning, rom-retningssans, talefunksjon, dagliglivets funksjoner).
- Legeundersøkelse med blodprøver.
- Billedundersøkelser av hjernen (CT, MR, SPECT, PET).
- Spesielle tester (spinalvæskeundersøkelser).
Etter

For mange pasienter som utredes i spesialisthelsetjenesten vil videre oppfølging skje i primærhelsetjenesten. Noen pasienter følges opp med en eller flere kontroller. Mange helseforetak har Lærings- og mestringssenter (LMS), de tilbyr kurs for pårørende til demenspasienter.

Vær oppmerksom

Gå til Demens - geriatrisk utredning

Behandling

Det forskes intenst på Alzheimers sykdom, men enn så lenge finnes det ingen medisin som helbreder sykdommen. Det finnes medisinsk behandling som kan dempe og bremse symptomene hos noen.

En viktig del av behandlingen er aktiv bruk av miljø og omgivelser. Hukommelsesstimulerende terapi (HST) er en relativt ny behandlingsform, som har vist gode resultater.

Medisinsk behandling

Medisin kan dempe symptomene, men virkningen varierer fra pasient til pasient. De mest brukte legemidlene virker ved at de bremser nedbrytningen av acetylkolin, som er en signalsubstans hjernecellene bruker for å overføre signaler til andre celler. Memantin har liknende effekt, men virker ved å påvirke andre signalsystemer.

Helsedirektoratet har anbefalinger for medisinering for Alzheimer-pasienter.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Helse Bergen
N-DOSE AD Studien: Nikotinamid Ribosid behandling for Alzheimer sykdom

Oppfølging

Etter å ha fått diagnosen Alzheimers sykdom, er det viktig å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:

opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten
tilpasset mental og fysisk aktivitet
tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om medisiner, økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse og lignende.
vurdering av helsekrav for førerkort
huskehjelpemidler - mange med denne sykdommen vil ha redusert hukommelse som hovedsymptom i begynnelsen
få hjelp til å mestre uro, agitasjon og vrangforestillinger.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har mange ulike tilbud.

Redusere risiko

Alzheimers sykdom gir økt risiko for en rekke tilstander som fall, underernæring og depresjon. En viktig del av oppfølgingen er derfor risikoreduserende tiltak innen disse områdene.

Legge til rette for god søvn
Forebygge depresjon (for eksempel gjennom lysbehandling eller fokus på interesser og meningsfull aktivitet for å motvirke passivitet).
Ulik velferdsteknologi (lokaliseringstekologi (GPS), kalender, komfyrvakt m.m.) vil være hensiktsmessig
Fokus på å redusere stress og uforutsigbarhet, med god tilrettelegging av hverdagen.
Bedring av av syn og hørsel.
Frsiktig bruk av alkohol, fordi en hjerne med sykdom reagerer annerledes på alkohol enn en frisk hjerne.

Pårørendes situasjon

Når en person får diagnosen Alzheimers sykdom, kan det oppleves som en krise også for de pårørende. Sykdommen vil innebære en stor omsorgsbyrde for de nærmeste. Som omsorgsgiver spiller du en stor rolle i livet til personen med Alzheimers sykdom, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle omsorgsgivere trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta imot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende/annet.

Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede.

Kunnskap om sykdommen

Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende. Kommunene skal også ha et tilrettelagt aktivitetstilbud for pasientgruppen. Hver kommune har egne Hukommelsesteam/demenskoordinatorer som har oversikt over de ulike tilbudene for pasient- og pårørendegruppen. Man kan ta kontakt med disse.

Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinjen: Demens - Helsedirektoratet

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus opererer med generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.

Noen avdelinger har andre besøkstider enn de generelle oppgitt under. Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.

Se liste over avdelinger på sykehuset

Generelle besøkstider

Mandag - fredag: kl. 18:00 - 19:00.
Lørdag, søndag eller helligdag: kl. 14:00 - 15:00.
Barselavdelingen har egne besøkstider.
Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.

Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.

Dine rettigheter, valg og muligheter

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Oppholdsrom

I 1. etasje er det et enkelt oppholdsrom, med automater hvor kan kjøpe kafe, mineralvann og snacks.

Parfyme

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Personvern

Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.