Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Diagnose
Alzheimers sykdom, Geriatrisk poliklinikk
Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som særlig rammer eldre, og den er den hyppigste årsaken til demens.
Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer. Den vanligste typen er Alzheimers hvor hukommelsessvikt er det vanligste symptomet. Det kan også være andre symptomer som viser seg først ved demens.
Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som ofte opptrer i høy alder og fører til kognitiv svikt.
Det forskes intenst på Alzheimers sykdom, men enn så lenge finnes det ingen medisin som helbreder sykdommen. Det finnes medisinsk behandling som kan dempe og bremse symptomene hos noen.
En viktig del av behandlingen er aktiv bruk av miljø og omgivelser. Hukommelsesstimulerende terapi (HST) er en relativt ny behandlingsform, som har vist gode resultater.
Medisinsk behandling
Medisin kan dempe symptomene, men virkningen varierer fra pasient til pasient. De mest brukte legemidlene virker ved at de bremser nedbrytningen av acetylkolin, som er en signalsubstans hjernecellene bruker for å overføre signaler til andre celler. Memantin har liknende effekt, men virker ved å påvirke andre signalsystemer.
Etter å ha fått diagnosen Alzheimers sykdom, er det viktig å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:
opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten
tilpasset mental og fysisk aktivitet
tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om medisiner, økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse og lignende.
vurdering av helsekrav for førerkort
huskehjelpemidler - mange med denne sykdommen vil ha redusert hukommelse som hovedsymptom i begynnelsen
få hjelp til å mestre uro, agitasjon og vrangforestillinger.
Nasjonalforeningen for folkehelsen har mange ulike tilbud.
Redusere risiko
Alzheimers sykdom gir økt risiko for en rekke tilstander som fall, underernæring og depresjon. En viktig del av oppfølgingen er derfor risikoreduserende tiltak innen disse områdene.
Legge til rette for god søvn
Forebygge depresjon (for eksempel gjennom lysbehandling eller fokus på interesser og meningsfull aktivitet for å motvirke passivitet).
Ulik velferdsteknologi (lokaliseringstekologi (GPS), kalender, komfyrvakt m.m.) vil være hensiktsmessig
Fokus på å redusere stress og uforutsigbarhet, med god tilrettelegging av hverdagen.
Bedring av av syn og hørsel.
Forsiktig bruk av alkohol, fordi en hjerne med sykdom reagerer annerledes på alkohol enn en frisk hjerne.
Pårørendes situasjon
Når en person får diagnosen Alzheimers sykdom, kan det oppleves som en krise også for de pårørende. Sykdommen vil innebære en stor omsorgsbyrde for de nærmeste. Som omsorgsgiver spiller du en stor rolle i livet til personen med Alzheimers sykdom, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle omsorgsgivere trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta imot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende/annet.
Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede.
Kunnskap om sykdommen
Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende. Kommunene skal også ha et tilrettelagt aktivitetstilbud for pasientgruppen. Hver kommune har egne Hukommelsesteam/demenskoordinatorer som har oversikt over de ulike tilbudene for pasient- og pårørendegruppen. Man kan ta kontakt med disse.
Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinjen: Demens – Helsedirektoratet
Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.
Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.
Taxi
Det er holdeplass for taxi på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Taxi kan bestilles i hovedresepsjonen.
Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.
Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.
Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.
Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.
Nylig gjennomførte Pasientreise- og syketransportavdelingen ved Oslo Universitetssykehus anbudskonkurranse for pasientreiser i kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.
I konkurransen kom det inn ett tilbud, inngitt av dagens leverandør Taxi 03650. Tilbudet lå vesentlig høyere enn angitt maksimalpris i anbudet, og også høyt over prisene i privatmarkedet.
Tilbudet ble derfor rettmessig avvist og det ble avholdt et forhandlingsmøte uten at dette førte til en løsning.
Dette medfører at vi ikke har en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog fra 1. mars 2024.
Hva innebærer dette?
Dette innebærer at pasienter som kan, selv må besørge sin transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema.
Dersom pasienten ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekkes også utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves på samme måte som nevnt over.
Når det gjelder de mest sårbare pasientene som av helsemessige årsaker ikke selv kan forestå sin reise, jobber Oslo universitetssykehus med å få på plass et tilbud til disse.
Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus opererer med generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.
Noen avdelinger har andre besøkstider enn de generelle oppgitt under. Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.
Lørdag, søndag eller helligdag: kl. 14:00 - 15:00.
Barselavdelingen har egne besøkstider.
Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.
Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.
Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.
Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.
Besøkende i Nye nord kan kjøpe mat i kantinevognen i 2. etasje mandag - fredag kl.10.30 - 12.30.
Vognen er stengt lørdag, søndag og helligdager. Redusert åpningstid sommer, jul og påske.
Det finnes også en automat med diverse mat og drikke i underetasjen ved ortopedisk akuttpoliklinikk.
I 1. etasje er det et enkelt oppholdsrom, med automater hvor kan kjøpe kafe, mineralvann og snacks.
Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.
Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.
Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!
Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn! Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.
Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.
Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.
