Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Ahus

Pasienter i DPS som er forelder til barn under 18 år

Hva gjør DPS?

Hos distrikspsykiatrisk senter (DPS) mottar voksne over 18 år hjelp til det de sliter med psykisk. DPS er også opptatt av hvordan barn og familien til pasienten har det.

Når en i familien sliter med tanker og følelser som er vonde, skumle eller triste, merker også barn og unge at noe feil, uten at de nødvendigvis skjønner hva som skjer eller hvorfor det skjer. 

Barn og ungdom som har en forelder som sliter psykisk, merker som regel mer enn hva voksne tror. Når forelderen samtidig sliter psykisk kan det kreve mye energi, og det kan være vanskelig å ha nok krefter til å stille opp for barna slik en ønsker i de ulike situasjonene.​
​​ ​

Voksne over 18 år som sliter psykisk kan motta hjelp på et DPS. 

Her får den som sliter snakke med en behandler, terapeut eller en hjelper. Individuelle samtaler, eller samtaler i grupper er den vanligste arbeidsmåten i et DPS. Gjennom disse samtalene får pasienten hjelp til å håndtere plagsomme tanker og følelser, disse kan vi også kalle psykiske utfordringer eller lidelser.

I samtalene snakker behandler og pasienten om hva pasienten opplever som vanskelig. Det kan være tanker, følelser, eller situasjoner som på arbeid, i familien eller med venner.  I tillegg til samtaler kan behandleren også bruke spørreskjema eller tester.

Du som pasient og behandler blir enige om hva dere skal jobbe videre med, og hva som er viktig for deg som pasient.

Diagnose

Behandler ser på samtalene, eventuelle skjema og tester og kommer frem til det vi kaller en diagnose. En diagnose er et navn på det som du strever med, og du får behandling ettersom hva din diagnose eventuelt er. 


Behandling

Behandling betyr at behandler gjennom samtaler med deg som pasient jobber for at du får det bedre. Noen får tilbud om medisiner i tillegg til samtaler.  

Sammen lager dere en plan som kan redusere det som er vanskelig eller gjøre det enklere å håndtere vanskelige situasjoner eller perioder. ​
​ ​

​​
DPS gir tilbud til både foreldre og barn om å være med på en samtale, enten sammen med den som er i behandling på DPS, eller alene.

Normalt har både den andre forelderen og barna mange spørsmål og kan trenge​ mer informasjon. I en familiesamtale snakker vi om hva DPS kan hjelpe til meg, og familien kan få stilt spørsmål om for eksempel hvordan de skal forstå psykiske lidelser, og hvordan de kan hjelpe den som har det vanskelig.

Når familien forstår mer er det lettere å finne ut hvordan hjelpe hverandre til å ha gode stunder sammen.

Skjema

DPS og kommunene samarbeider for det beste for barn og unge som pårørende og familien. Pasienter som behandles på DPS får spørsmål om de har barn under 18 år som de bor sammen med. Hvis svaret er ja, spør behandleren videre om pasienten samtykker til at DPS sender et skjema til bydelen eller kommunen du bor i. ​Skjemaet kan ikke sendes til barnevernet. 

Å samtykke betyr at foreldre og behandler blir enige om hvilken informasjon som skrives og deles med kommune eller bydel, slik at barn som pårørende kan få god hjelp.

Barna får blant annet tilbud om en samtale, og kan få snakke med en kontaktperson eller helsesykepleier om hvordan de har det. De kan også få hjelp til det de lurer på om psykisk helse.
​

Under kan du se hva som skjer når skjemaet sendes fra DPS til kommune eller bydel

Trykk på bildet for større versjon. 

​

​De som jobber på helsestasjon og i skolehelsetjenesten har taushetsplikt. Taushetsplikt betyr at helsepersonell som hovedregel ikke kan fortelle hvorfor barn eller ungdom har vært i kontakt med dem, eller hva det har blitt snakket om. 

Kommuner og bydeler har mange ulike tilbud til barn og unge som pårørende, blant annet helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Helsestasjon
Foreldre får tilbud fra helsestasjon til oppfølging av alle barn fra 0-6 år. Foreldre kan ta kontakt med lokal helsestasjon når de har behov for det, også utenom de faste oppfølgingstimene som dere får tilbud om. På helsestasjonen kan foreldre få råd, hjelp og svar på spørsmål om barns helse og utvikling.​Alle tilbud fra helsestasjonen er gratis. 

For mer informasjon om tilbudet til barn mellom 0-6 år på helsestasjonen se lenken under.


Skolehelsetjenesten

​Barn og ungdom i skolealder 6-20 (24) år har tilbud om skolehelsetjeneste. Skolehelsetjenesten for ungdom er for alderen 12 - 20 (24) år.

I skolehelsetjenesten kan barn og ungdom få hjelp av helsesykepleier og i noen tilfeller også skolelege, fysioterapeut og psykolog. De som jobber i skolehelsetjenesten kan mye om psykisk helse og sykdommer i kroppen. De er godt trent på å møte barn og unge i ulike situasjoner. 

Barn og unge blir sett og hørt, og gjennom ulike aktiviteter kan de lære mer om det å leve med psykiske utfordringer i familien, og å snakke om hva som er vanlig når en i familien sliter psykisk, og eller med andre sykdommer.

Barn og unge kan selv ta direkte kontakt med skolehelsetjenesten ved drop-in time. Det betyr at de ikke trenger å bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Hos helsesykepleier kan en spørre og snakke om det en lurer på. Å prate med en trygg fagperson kan ofte hjelpe. 

Barn og unge kan få råd og veiledning om temaer som kropp og helse, venner eller familie, vanskelige tanker, følelser, og bekymringer. Om barna eller ungdommene trenger mer hjelp kan skolehelsetjenesten sette de i kontakt med for eksempel fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog.

Kontaktperson eller helsesykepleier har også oversikt over forskjellige fritidstilbud som kommunen eller bydelen har til barn og unge som pårørende, og som kanskje kan passe for ditt barn.  Videre har de oversikt over ulike tilbud til foreldre som foreldreveiledningskurs og grupper. ​​


Barn og unge som pårørende

På sykehuset ønsker vi å bidra til at barn og unge pårørende blir godt tatt vare på, får tilstrekkelig informasjon og nødvendig oppfølging slik at de best mulig kan leve med helseutfordringer, med utgangspunkt i hva som er viktig for dere.
Les mer om barn og unge som pårørende
Mor og barn på piknikpledd
Sist oppdatert 18.03.2024