Brystkreft

Behandlingsprogram, Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling

Brystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.

Les mer om Brystkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Brystkreft

Brystkreft er en ondartet svulst. Det finnes flere typer brystkreft, de fleste utgår fra brystkjertlene. Menn kan også få brystkreft.

Symptomer ved brystkreft

  • Kul eller hevelse i brystet
  • Kul eller hevelse i armhulen
  • Inndragning eller søkk i huden på brystene
  • Brystvorte som peker innover eller i en annen retning enn det som er vanlig
  • Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
  • Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter
  • Hudfortykkelse eller appelsinhud
  • Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorte
  • Fra overgangsalder, nylig oppstått smerte i brystene

Væsking fra brystvorten

En del kvinner har fra tid til annen væsking fra brystvorten. Særlig gjelder dette middelaldrende kvinner. Væsken kan være klar eller gul, melkeaktig, brun, gulgrønn eller tydelig blodtilblandet. Dersom væskingen skyldes brystkreft, vil den oftest være blodtilblandet. Hvis du får blodtilblandet væsking fra brystvorten, er det viktig å gå til legen.

Væsking fra brystvorten kan godt skyldes ufarlige tilstander, som for eksempel bruk av enkelte medikamenter. Under amming, særlig i starten, opplever mange striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.

Forandringer i brystets fasong el​​ler hud

Ved brystkreft kan brystet endre fasong, for eksempel kan det oppstå søkk i huden på brystet. Dette oppdages best ved å se seg i speilet med armene hevet over hodet. Det kan også skje at brystvorten trekker seg inn eller peker i en annen retning enn vanlig.

Brystkreft kan også forårsake eksemforandringer på eller rundt brystvorten, slik som appelsinskallaktig hudoverflate eller sår på huden på brystet som ikke vil gro.

Alle slike symptomer bør undersøkes av lege med tanke på brystkreft. Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. 

Brystkreft hos menn

Også menn kan få brystkreft. Det skjer imidlertid svært sjeldent. Symptomer og behandling er liknende som hos kvinner. Menn med mye østrogen kan ha større risiko for brystkreft.

Les mer om Brystkreft (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Fra du har vært hos fastlegen din og frem til undersøkelse av brystet skal det ta maksimalt 7 dager hvis det er begrunnet mistanke om brystkreft, og fastlegen mener du skal inn i pakkeforløp.

Om du er etterinnkalt etter mammografiscreening skal det ta maksimalt 15 dager fra screeningundersøkelsen til du skal på etterundersøkelse.

1. Utredning

Utredningen er tiden fra sykehuset har mottatt henvising til utredning er avsluttet.  I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

De fleste som utredes for brystkreft skal gjennom det som kalles trippeldiagnostikk. Det består av tre undersøkelser:

  • Klinisk undersøkelse av brystet
  • Mammografi og/eller ultralydundersøkelse
  • Nålebiopsi, det vil si at en nål stikkes inn i svulsten for å ta prøver av cellene. Dette gjøres for å avdekke om svulsten er ondartet eller ikke.

Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke.
Beslutning om diagnose tas. Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Ved mistanke om brystkreft kan det også også bli tatt vevsprøver.

Utredningen gjøres av leger med spesialkompetanse innenfor diagnostikk og behandling av brystkreft.

Det er ingen spesielle forberedelser som kreves ved undersøkelsene.

Les mer om  Mammografi

Mammografi

 

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som framstiller brystvevet for å oppdage eventuelle forandringer.

1. Før

 

Du bør ikke bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem av noe slag i armhulen eller på/under brystene på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene og gjøre bildevurderingen vanskeligere.

Før selve røntgenundersøkelsen vil en radiograf stille deg noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Dette er informasjon som brukes når røntgenlegene gransker bildene.

2. Under

 

Selve røntgenundersøkelsen tar bare noen få minutter. Brystet plasseres på en plate, og en øvre plate senkes ned og legger press på brystet for å øke skarpheten i bildet og redusere stråledosen. Noen kvinner synes dette er ubehagelig, men det varer bare noen få sekund.

Ut fra hva som er årsaken til at du skal til mammografi, er gjennomføringen slik:

  • Når du er henvist til mammografi på grunn av et symptom fra brystene tar vi to bilder av hvert bryst, og eventuelt tilleggsbilder. Vi tar også ultralyd/vevsprøve hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
  • Når du er henvist som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft eller ved familiær risiko for brystkreft tar vi to bilder av hvert bryst. Vi tar også her en ultralyd/vevsprøve hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
  • Ved undersøkelse etter invitasjon i Mammografiprogrammet tar vi to bilder av hvert bryst.


 

3. Etter

Du kan dra hjem etter undersøkelsen.
Er du henvist av lege til mammografi blir svaret på undersøkelsen sendt til henvisende lege.

Mammografiscreening

Ca. 3 % av kvinnene som møter til mammografiscreening blir innkalt til en etterundersøkelse med tilleggsbilder og det vil sannsynligvis bli gjort en ultralydundersøkelse. Å bli innkalt til etterundersøkelse betyr ikke at du har brystkreft. Kun ca. 20 % av de etterinnkalte har brystkreft. 
Svaret på mammografiscreeningen vil bli sendt kun til deg.


Mammografiscreeningen utføres på Ski sykehus eller Romerike Helsebygg.

Mammografi
Les mer om  Ultralyd av bryst

Ultralyd av bryst

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose. Ultralyd er ikke skadelig for kroppen. Ultralyd av bryst er i de fleste tilfeller et supplement til mammografi. Det er en målrettet undersøkelse i forhold til henvisningsgrunn som gjerne er en kjennbar kul, eller endringer som er sett ved mammografi (screening). Unntaket er helt unge kvinner hvor det ofte kun gjøres ultralyd.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av en sensor og lydbølgene blir omdannet til bilder.

1. Før

Ingen forberedelser.

2. Under

Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas en rekke bilder.
Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre oversikt. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.
Av og til kan den som undersøker deg gi svar direkte, men som oftest vil du få svar gjennom den legen som henviste deg til undersøkelsen i løpet av få dager. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

 

Ultralyd av bryst
Les mer om  Vevsprøve fra bryst

Vevsprøve fra bryst

Biopsi er en liten vevsbit som tas ut for å få fastslått en diagnose. Biopsitakningen foregår under veiledning av ultralyd eller røntgen slik at legen kan være sikker på at biopsien tas fra rett sted. Undersøkelsen foregår ved at en nål stikkes gjennom huden til det aktuelle området som det ønskes biopsi av.

1. Før

Det kreves ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

2. Under

Ultralydveiledet biopsi

Det aktuelle området på brystet vaskes med desinfiserende væske. Du får lokalbedøvelse før biopsien tas. 

Lokalbedøvelsen settes og biopsien tas under ultralydveiledning for å sikre at biopsien blir tatt av riktig område.

Biopsien sendes til patologen for undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar kommer.

Røntgenveiledet biopsi

Noen ganger blir det behov for å ta røntgenveiledet biopsi. I de fleste tilfeller gjøres det mens du ligger på en benk med brystet plassert på en plate. En øvre plate senkes ned og det legges press på brystet. Underveis tas det bilder for å sikre at vi får tatt biopsien av riktig område. Området på brystet vaskes med desinfiserende væske. Du får lokalbedøvelse før biopsien tas.

Det er viktig at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen.

Biopsien sendes til patologen for undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar foreligger.

3. Etter

Du kan dra hjem etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er vanlig å få en bloduttredelse i brystet etter prøvetakingen.

Dersom det oppstår en større blødning som du ikke klarer å stoppe selv ved å trykke mot plasteret, så kontakt fastlege eller legevakt.

Vevsprøve fra bryst

 

Når vi sammenligner resultatene fra disse undersøkelsene får vi stilt en diagnose, og vi vet om det er brystkreft eller ikke.

 

Aktivitet etter undersøkelse av brystet

Etter undersøkelsen skal du innta normal aktivitet, og du kan være i arbeid.

Resultat av utredning

Det kan ta inntil 7 dager å få svar på de undersøkelsene som du har vært igjennom. Resultatet av undersøkelsene vil være førende for videre plan.

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med brystkreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: operasjon, cellegift og/eller strålebehandling. Operasjon er den vanligste behandlingen. Noen pasienter vil få cellegift eller strålebehandling i tillegg. Fra diagnose er stilt og til du blir operert, skal det ta maks 13 dager. Samlet informasjon om kreftsykdommen og nødvendig behandling blir gitt samme dag som du får beskjed om diagnose. Du vil få tidspunkt og oppmøtested for forundersøkelser og operasjon.

Forundersøkelser til operasjonen

Forberedende dag skal du snakke med sykepleier og eventuelt kirurg, samt narkoselege ved behov. Hos noen vil det være behov for å merke kulen i brystet og lokalisere lymfeknutene under armen før operasjonen.

I tillegg blir det tatt blodprøver, målt blodtrykk og puls.

Operasjonsdagen

Les mer om  Kirurgisk behandling av brystkreft

Kirurgisk behandling av brystkreft

Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet og en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med primær rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene gjøres oftest i samarbeid med plastikkirurg.

Det er flere aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil bli tilbudt behandling tilpasset din type kreft.

De fleste brystkreftoperasjoner foregår dagkirurgisk.

Brystbevarende operasjon

Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og det omkringliggende vevet.
Om du får tilbud om brystbevarende operasjon avhenger av svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering. Størrelsen på brystene har også betydning.

For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som å fjerne hele brystet, anbefales strålebehandling mot brystet. Dette er for å hindre tilbakefall.

Fjerning av hele brystet

Ved denne operasjonsmetoden fjernes hele brystet. Muskulatur under brystet fjernes ikke.

I enkelte tilfeller vil det bli innlagt et dren. Drenet blir fjernet 1-2 døgn etter operasjonen.

Brystrekonstruksjon

For noen pasienter kan det være aktuelt å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjernet. Dette kan skje under samme operasjonen som når brystet blir fjernet, eller senere. Hvis dette er aktuelt vil du få egen samtale og brosjyre av plastikkirurg. 

Undersøkelse av lymfekjertler i armhulen

Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles Vaktpostlymfeknutebiopsi.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er dermed den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder brystkreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet være fri for kreftceller og aksilledisseksjon vil være unødvendig.

Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, injiseres som regel dagen før operasjonen og etter injeksjonen gjøres lymfoscintiografi. I tillegg settes det også ett blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten. 

Ved inngrepet tas blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt.

Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen.

Aksilledisseksjon

Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen. 

Det legges som regel inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet fjernes som regel etter 1-2 dager.

1. Før

De fleste pasienter møter til forberedende prøver og undersøkelser på sykehuset dagen før operasjonen.

Denne dagen vil du få muligheten til å snakke med sykepleier, kirurg og narkoselege om operasjonen og tiden etterpå. Det blir eventult tatt blodprøver og hjerteprøve (EKG). Du kan reise hjem når du er ferdig.

Hvis du av ulike grunner ikke kan opereres dagkirurgisk, vil du få individuelt tilpassede forberedelser og innleggelse på sengepost.

Før operasjonen får du smertestillende tabletter og satt inn veneflon på håndbaken.

Dine forberedelser til operasjonen

Hygiene

Du skal dusje og vaske hår hjemme om morgenen på operasjonsdagen. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykker (inkl. piercing). Ikke smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaskede klær etter at du har dusjet. Det kan være komfortabelt med tøy som ikke strammer over operasjonsstedet.

Faste

Du må ikke spise fast føde, drikke melk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, spise pastiller/ drops etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen, men du kan drikke 1-2 glass vann, saft, kaffe eller te uten melk inntil kl. 06.00 operasjonsdagen. Tannpuss utføres som vanlig.

Medisiner

Hvis du ikke har fått andre beskjeder, kan du ta dine faste medisiner med et ½ glass vann tidlig operasjonsdagen.
Ved bruk av blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du må slutte med disse før operasjonen og eventuelt når.

Bruker du insulin må du ta hensyn til at du faster og evt. vente med morgendosen til etter operasjonen.

2. Under

Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt i mot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

Selve operasjonen foregår i narkose og varer 1 - 2 timer, og du vil bli godt ivaretatt av operasjonsteamet.

 

 

3. Etter

Etter avsluttet operasjon blir du kjørt i seg til dagkirurgisk avdeling. Her observeres du til bedøvelsen har gått ut, vanligvis i 2-4 timer. Du kan spise og være i aktivitet etter kort tid. Kirurgen vil komme og snakke med deg og da ordnes alle papirer som du skal ha med deg hjem. Hvis du har behov for sykmelding og/ eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordnes dette før hjemreise.

Etter operasjonen vil det normalt produseres noe sårvæske i operasjonsområdet. Noen ganger kan det bli så mye at man føler at det sprenger over arret. Dette er ikke farlig, men det kan bli behov for å tappe ut væsken. Dette er en enkel prosedyre som kan gjøres av lege/sykepleier ved sykehuset, eventuelt din fastlege.

Dersom huden blir rød og varm, og du får økende hevelse og/eller smerter, kan du ha fått en sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggende byll.

Brystprotese

Den som får operert bort hele brystet vil ha behov for en utvendig protese. Før man reiser fra sykehuset får man med seg en bomullsprotese som man kan ha de første ukene etter operasjonen. I tillegg får du en rekvisisjon på utvendig silikonprotese med liste over forhandlere. Det kan være lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjoner i operasjonsområdet er borte.

Det finnes flere forskjellige protesetyper.
De tradisjonelle protesene er beregnet til bruk sammen med spesial- BH, hvor det på den opererte siden er laget en lomme som protesen kan ligge i. Det finnes også proteser som limes direkte på huden. Hos proteseforhandler vil du få god hjelp til å finne det som passer best for deg.

Fysioterapeut

Fysioterapeut vil informere deg om tilpasset fysisk aktivitet umiddelbart etter operasjonen og i tida etterpå.
Du vil få instruksjon i øvelser for å ivareta bevegeligheten i skulderen og armen på operert side. Ingen øvelser skal gjøre vondt.

Smerter

Det er vanligvis lite smerter forbundet med inngrepet, men noe ømhet kan forekomme. Du vil få smertestillende medikamenter for å lindre eventuelle plager.

Komplikasjoner

Ved enhver operasjon er der en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved brystkreftoperasjoner.

Blødning

Blødning skjer sjelden og vanligvis kort tid etter operasjonen, som regel innen det første døgnet. Du vil merke hevelse og smerte i form av at det sprenger i sårområdet. Ta kontakt med sengeposten. Noen ganger er det tilstrekkelig å legge stram kompresjon over såret. Andre ganger må man åpne såret for å få stanset blødningen. Dette gjøres på operasjonsstua i narkose.

Redusert bevegelighet i skulder og arm

For å forebygge dette er det viktig å følge instruksjoner gitt av fysioterapeut.

Lymfeødem (hevelse i armen)

Symptomer på lymfødem er som tidligere nevnt tyngdefornemmelse og hevelse i arm og hånd. Plagsomt og varig lymfeødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialist i lymfedrenasje.

Nedsatt følelse i huden

Oppad i armhulen er det flere større og mindre nerver som forsyner hud og muskulatur i armen med nerveimpulser. Hvis en eller flere av disse nervene blir strukket eller delt i forbindelse med operasjonen, kan det bli en midlertidig eller varig nedsatt hudfølelse i et område på overarmen og i armhulen. Dette må betraktes som en vanlig følgetilstand til inngrepet. En sjelden gang kan pasienten få noe redusert muskelkraft i arm/skulder.

Vær oppmerksom

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte sykehuset; poliklinikken eller sengeposten:

  • Blødninger
  • Sårinfeksjon

 

Tilleggsbehandling

Behandling av brystkreft i dag er ofte multimodal. Med dette menes at flere behandlingsmåter kombineres for å gi best mulig behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient muligheter for å bevare brystet. Svulstens størrelse og egenskaper, eventuell lymfeknutespredning og din alder vil ha betydning for hvilken behandling som velges. Ikke alle trenger tilleggsbehandling

 

Les mer om  Cellegiftbehandling

 

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om  Lindrende behandling

Lindrende behandling

 

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet best mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende. Ofte møter vi pasienter med kreft, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørerende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen er en sentral støttespiller når du er alvorlig syk, og har ansvaret for oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunene står for det meste av pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale konsekvensene av alvorlig sykdom. Det handler om å gi informasjon, råd og veiledning, og hjelpe med søknader og annet papirarbeid.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team

Et palliativt team består av ulike helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

På en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

Individuell plan

Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.

1. Før

 

Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

Kartlegging av plager

Det er avgjørende at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

Alle pasienter med behov for lindrende behandling, bør få opplæring i hvordan de skal bidra til å kartlegge sine egne symptomer, som regel ved hjelp av spørreskjema. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer ut fra sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

2. Under

 

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du en samtale både med sykepleier og lege, og legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale.

Ofte gis det medisiner som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftsbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.

3. Etter

 

Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

Kontroller og oppfølging

Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jenvlig oppfølging hos fastlegen.

Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

Hjemmetid

Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.
Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

Når døden nærmer seg

Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsepersonell kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

  • Nedsatt behov for mat og drikke
  • Forandringer i pusten
  • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
  • Sengeliggende med økt søvnbehov
  • Døsighet

Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

Hjemmedød

Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsepersonell. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

Sorg

Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

Lindrende behandling


3. Oppfølging

For dagkirurgiske pasienter vil det ofte være et tilbud om time på poliklinikken dagen etter operasjonen. Her får du samtale med sykepleier og fysioterapeut.

Kontroller

I løpet av 3 uker etter operasjon får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen, og du vil få anbefalinger for det videre behandlings- og kontrollopplegget. For mange vil det være aktuelt med tilleggsbehandling.

Videre kontroller med klinisk undersøkelse anbefales en gang årlig, i noen tilfeller hver 6.måned, de første 5 årene. Deretter årlige kontroller. I tillegg skal du til mammografi årlig de første 10 årene etter operasjonen. Hvor kontrollene skal foregå, avhenger av eventuell tilleggsbehandling og hva som gjelder for ditt sykehus. Fastlegen vil også kunne få ansvar for å utføre noen kontroller.

Hva skjer ved kontroll

Den kliniske kontrollen består av at lege undersøker operasjonsområdet, det andre brystet, armhuler og andre nærliggende lymfeknutestasjoner (hals og øvre del av brystkassen).

Du vil også få sjekket arm- og skulderfunksjon, samt svar på mammografiundersøkelsen.

Behov for rehabilitering

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Vanligvis anbefales rehabilitering tidligst 1-2 måneder etter avsluttet behandling. Snakk med behandlende lege eller fastlegen din om dette.

Forventet egeninnsats

Etter operasjonen får du veiledning av fysioterapeut om egentrening. Spesielt med tanke på arm- og skulderfunksjon. Det er viktig at du følger opp og gjør disse øvelsene.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet.

Legemidler

Ingen utover det du hadde før inngrepet.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • 28.2 onsdag
    Brystkreftkurs

    Er du operert, eller skal du opereres for brystkreft? Vi arrangerer kurs som hjelper deg med å mestre hverdagen, og bedre forstå og kontrollere egen situasjon.

  • 23.5 onsdag
    Brystkreftkurs

    Er du operert, eller skal du opereres for brystkreft? Vi arrangerer kurs som hjelper deg med å mestre hverdagen, og bedre forstå og kontrollere egen situasjon.

  • 22.8 onsdag
    Brystkreftkurs

    Er du operert, eller skal du opereres for brystkreft? Vi arrangerer kurs som hjelper deg med å mestre hverdagen, og bedre forstå og kontrollere egen situasjon.

  • 14.11 onsdag
    Brystkreftkurs

    Er du operert, eller skal du opereres for brystkreft? Vi arrangerer kurs som hjelper deg med å mestre hverdagen, og bedre forstå og kontrollere egen situasjon.

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

Hos oss får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Vi møter deg med autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner og gir gjerne råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken og blomsterbutikken. 

Åpningstider:
Mandag - fredag klokken 08.30-16.30.
Lørdag og søndag stengt.

Telefon:
67 96 03 38

Epost:
lorenskog@sykehusapotekene.no

Blomster

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

I Glassgata i hovedbygget på Nordbyhagen finner du en egen blomsterbutikk, som kan hjelpe deg med blomster til alle anledninger.

Butikken er åpen mandag til fredag klokken 10.00-18.00, lørdag 13.00-17.00 og søndag 13.00-17.00.

Du kan også bestille blomster på telefon: 67 91 98 66 eller epost: ahus@florahus.no.

Tre daglige utkjøringer av blomster i Oslo og omegn. Besøk oss på www.florahus.no

På disse avdelingene tillates ikke blomster

Ved følgende avdelinger tillates ikke blomster på pasientrommene av hensyn til pasientene:

  • S202 - gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Frisør

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk, frisør og blomsterbutikk.

Helsetorg

​Helsetorget finner du i begynnelsen av Glassgata. Her er det PC-er med tilgang til internett. I tillegg er det mange brosjyrer om, sykdom, helse og behandling. Mange av brosjyrene er utarbeidet av pasientorganisasjoner. Disse er til fri benyttelse.

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen.

I tilegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nittedal, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Oslo.

Les mer

Kiosk

​Midt i Glassgata finnes det en kiosk som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 06.00-22.00
Lørdag - søndag kl. 09.00-20.00

Legevisitt

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Lyspunktet kafé

Hos oss kan du kjøpe varme måltider til lunsj og middag. Vi tilbyr ett vegetarmåltid og suppe fra sykehusets eget produksjonskjøkken. Vi tilbyr vegetarmåltid hver dag og ulike kalde retter. Du kan plukke din egen salat med kafeens hjemmelagde dressing. Har du dårlig tid, ta med deg mat fra hurtighjørnet.

Hos oss kan du betale med kontant, kort og vipps.

Åpen for alle.
Mandag - fredag kl. 08.00-16.30.

Lærings- og mestringssenter (LMS)

​Midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 1 og 2, finner du Lærings- og mestringssenteret som er en møteplass for pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell.

LMS skal bidra til at pasienter klarer å håndtere egen sykdom og fremme egen helse i hverdagen.

Mat på avdelingen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager.

Minibank

Du finner minibank like ved hovedresepsjonen.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe med rullestol ved behov.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Sykehuskirke- og livssynsrom

Rommene ligger ved siden av hverandre i Glassgata mellom behandlingsbygg 3 (B3) og behandlingsbygg 4 (B4). De er alltid åpne og til disposisjon for stillhet, bønn og lystenning. 

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ventesone for pasientreiser

Ventesone for pasientreiser finner du ved Helsetorget mellom sengebygg/behandlingsbygg 1 og 2.  

I tilegg er det eget venterom i Lærings- og metstringssenteret, som er åpent hverdager klokken 11.00-16.00.

I ventesonen kan du få hjelp til hjemmreisen med drosje, helseekspress eller buss. 

Telefonnummer: 67 96 81 20.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.