HELSENORGE
Infeksjonssykdommer

Covid-19

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Innledning

Et nytt koronavirus ble oppdaget i Kina i januar 2020. Dette fikk senere navnet SARS-CoV-2 og er årsaken til sykdommen vi i dag kjenner som covid-19. Viruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

På sykehuset

Hvis du blir henvist til sykehus vil du først bli vurdert med tanke på om du kan ha covid-19. Dette innebærer at du blir stilt noen spørsmål som gjør at sykehuset kan vurdere om du må tas imot som mulig smittet pasient. Spørsmålene kan for eksempel være: 

  • Har du fått påvist covid-19?
  • Har du hatt nærkontakt med en person som har fått påvist koronaviurus?
  • Har du hoste, tungpust eller feber?
  • Har du diare, oppkast, eller tap av lukt- og smakssans?

Hvis du svarer ja på ett av disse spørsmålene og utredningen eller behandlingen ikke kan vente, vil du bli testet for covid-19.  

Test for covid-19

Helsepersonell iført smittevernsutstyr vil føre en pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i cirka fem sekunder. Deretter blir den samme penselen ført forsiktig inn langs bunnen av nesehulen til den støter mot bakre del av nesen hvor den holdes i cirka fem sekunder. Testen kan være litt ubehagelig.Tilstanden din avgjør hvor du skal være imens du venter på resultatet av testen.

Denne  informasjonen gjelder deg som er henvist til sykehuset. Følg med på din hjemkommunes nettside for informasjon om testing for covid-19.

Innleggelse på sykehus

De fleste pasienter trenger ikke sykehusinnleggelse dersom de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderingen av om du har behov for å innlegges på sykehus. Det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.

Dersom du har positiv test på covid-19, og trenger sykehusinnleggelse blir du lagt inn på isolat på sengepost. Flere pasienter med påvist covid-19 kan ved behov isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering.

Det er som hovedregel kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen som skal ha adgang til pasientrommet.

Det er innført besøksrestriksjoner på sykehuset. Dersom besøk er spesielt viktig, må avdelingen hvor pasienten ligger først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes. Det er mulig å ha med seg ledsager, men kun om det anses som nødvendig av sykehuset.

Andre undersøkelser ved covid-19 sykdom

Les mer om Røntgen lunger (thorax)
Les mer om EKG

EKG

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Blodprøve
Les mer om Arteriell blodgass

Arteriell blodgass

Arteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet.

Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.

  1. Før

    Blodprøve av arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Legen vil først kjenne med to fingre på undersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene dine. Deretter blir nålen stukket inn i pulsåren og sprøyten fylles med blod.

    Etterpå fjerner vi nålen og du får en kompresjonstape på stikkstedet.

  3. Etter

    I enkelte tilfeller kan det ta litt tid før det slutter å blø. Dette gjelder spesielt dersom du går på blodfortynnende medisiner. Da vil legen eller sykepleieren holde en kompresjon over stikkstedet til blødningen stopper.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Gå til Arteriell blodgass

Sted
Hovedbygg Nordbyhagen

Behandling

Det er foreløpig ingen etablert behandling som virker på selve koronaviruset, men vaksine gir god beskyttelse mot sykdom dersom du er fullvaksinert. Hensikten med vaksinasjon mot koronavirus er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere. Vaksinasjon gir vanligvis ingen eller milde  bivirkninger.

Hvem som blir vaksinert  følger av vaksinasjonsprogrammet i din hjemkommune.
Les mer om vaksine på fhi.no

Den generelle behandlingen består i febernedsettende, oksygentilførsel, og intravenøs væskebehandling etter behov. Pasienter med lavt surstoffnivå i blodet kan ha nytte av immundempende behandling med et kortison-preparat. De fleste pasienter vil også få behandling som skal redusere risikoen for blodpropp. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hos kritisk syke på intensivavdelingen. 

Respirator

Respiratorbehandling er aktuelt hos pasienter med covid-19 som utvikler alvorlig lungesviktsyndrom (ARDS).

En respirator er en maskin som puster for pasienten. 

De vanligste respiratorene blåser luft inn i lungene, enten med en forhåndsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller bare når pasienten selv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Etter hver innblåsning er det en  utåndingsperiode, slik at lungene kan tømme seg.

 

 

Les mer om Intubasjon

Intubasjon

Ved intubasjon får du et pusterør ned i luftrøret for å hjelpe deg med å puste, enten fordi du skal ha narkose eller fordi du er så syk at du ikke klarer å puste godt nok selv. 

Intubasjon kan gjøres på flere måter, men som regel gjør vi det etter at du har fått narkose (eller etter at du har blitt bevistløs på grunn av alvorlig sykdom). Vi bruker et laryngoskop for å kunne se stemmespalten din og fører et pusterør ned gjennom stemmespalten og ned i luftrøret. Ofte har dette pusterøret (tuben) en liten ballong som blåses opp for å hindre at det skal renne spytt og slim fra svelget og ned i luftrøret. Når pusterøret er på plass, kan vi hjelpe deg å puste. Når du er i generell narkose kan vi gi narkosegasser i luften som du puster for å holde deg i narkose (generell anestesi).

Etter narkosen (eller når du har blitt frisk nok), fjerner vi tuben når vi er sikre på at du er våken nok til dette, det vil si at du kan puste selv og har fått tilbake beskyttende reflekser som blant annet hosting. Det er fullt mulig å være helt våken uten bedøvelsesmedisiner og ha et pusterør i luftrøret uten at det er veldig ubehagelig.

Andre måter å gjøre intubasjon på er for eksempel at vi gjør fiberoptisk intubasjon eller bruker videolaryngoskop. Det finnes andre måter å sikre luftveiene på, som larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.

  1. Før

    Har du problemer med å gape, mange løse tenner og/ eller stiv nakke er det viktig at du sier fra om dette til anestesipersonellet når du kommer på sykehuset. Du vil også bli spurt om dette.

    Det er viktig at du faster før en intubasjon. Hovedårsaken til det er at du kan kaste opp i det du skal intuberes. Hvis du får mageinnhold ned i luftrøret får du en kjemisk lungebetennelse som kan være svært alvorlig. I noen tilfellerer det ikke mulig å være fastende før intubasjon og da veies fordeler opp mot risiko. Fasterutinene gjelder også røyking og snusing.

  2. Under

    Under intubasjonen legger anestesilegen/sykepleiere et pusterør gjennom munnen, gjennom stemmespalten og ned i luftrøret (trachea).

    Selve intubasjonen tar bare noen sekunder, men hele prosedyren med generell anestesi tar lengre tid.

  3. Etter

    Det er ikke uvanlig å være sår i halsen og hes i stemmen etter intubasjon.

Gå til Intubasjon

Oppfølging

Før du kan bli skrevet ut fra sykehus må du være i bedret allmenntilstand, og vanligvis ikke lenger ha behov for oksygentilskudd. Du må være isolert i minst 10 dager, noen ganger lenger, fra du ble syk og ha vært feberfri og i bedring i minst 48 timer før isolering kan oppheves.

Les mer om oppheving av isolering på fhi.no

Legen din vil informere deg om hva som gjelder for deg før du blir skrevet ut. Det er vanlig at det kan gå noen uker til måneder før du føler deg helt frisk etter covid-19. For noen kan det være aktuelt med rehabilitering.

Forløpet etter covid- 19 varierer fra person til person. Noen bruker tid på å komme seg i form. Etter utskrivning hjem fra sykehuset, blir hverdagen for mange litt tyngre, spesielt i starten.

Det er normalt å oppleve èn eller flere av disse symptomene etter en virusinfeksjon:

  • Utmattelse (fatigue).
  • Påvirket hukommelse og konsentrasjon.
  • Tørrhoste og hodepine.
  • Smerter i skjelett og muskulatur, ofte rundt brystet hvor pustemuskulaturen fester seg.
  • Lettere andpusten og behov for å ta pauser ved aktivitet.
  • Dårligere kondisjon.
  • Hjertebank, uregelmessig puls.

Tidlig aktivitet

  • Gå tur, bedre med to korte økter enn èn lang. Øk gradvis lengden og intensiteten etter hvert som formen bedrer seg.
  • Tren gjerne med lette vekter, korte økter er lurt. Gjerne 4 repetisjoner gjentatt 4 ganger. (4x4)
  • Yoga, Tai Chi, dans på stuegulvet, lystbetont aktivitet.
  • Lytt til kroppen, ikke press deg til makspuls i starten.
  • Husk at daglig aktivitet er trening.

Tips til videre selvhjelp

  • Fortsett gjerne med mini-PEP fløyta du fikk på sykehuset.
  • Bruk leppepust (pust rolig inn gjennom nesa og blås ut gjennom nesten lukkede lepper, som når du skal blåse ut et lys).
  • Ved hostekule, forsøk hoste med lukket munn, drikk væske eller prøv et drops.
  • Ligg på magen på dagtid. Hvis dette er ubehagelig, rull en dyne på langs og legg deg halvveis over (som i stabilt sideleie). Sov gjerne på magen om natta.

Hvis plagene vedvarer mer enn 3 måneder ta kontakt med fastlegen din.

Rapportering om pasienter innlagt i sykehus

Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) er et medisinsk kvalitetsregister. På nettsidene  til Helse Bergen vil du kunne lese om formålet med registeret, og finne informasjon om hva som registreres for henholdsvis intensivdelen og pandemidelen, samt informasjon om retten til innsyn i egne helseopplysninger.

Les mer om Norsk intensiv- og pandemiregister herDet sendes melding om alle nye tilfeller av covid-19 til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet.

 

 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøk

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Under ser du de generelle besøkstidene ved våre sykehus og behandlingssteder.

  • Mandag - fredag: kl. 18:00 - 19:00.
  • Lørdag, søndag eller helligdag: kl. 14:00 - 15:00.
  • Barselavdelingen har egne besøkstider.
  • Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.
Noen avdelinger har lengre besøkstider, se informasjon på enkelte avdeling. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den alminnelige besøkstiden som gjelder.

Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.


Blodprøve

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Blomster

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

Ved følgende avdelinger tillates ikke blomster på pasientrommene av hensyn til pasientene:

  • S202 - gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Frisør

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

Helsetorg

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

Hvordan finne frem?

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Kiosk

​Midt i Glassgata ligger Narvesen som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Mer informasjon om åpningstider finner du på lenken under: narvesen.no/finn-butikk

Legevisitt

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Lyspunktet kafe

Har du lyst på lunsj, middag eller noe godt til kaffen? Enten du er pasient, besøkende eller ansatt er du hjertelig velkommen til Lyspunktet kafe.

Vi et godt utvalg av både varm og kald mat, desserter og kaker i tillegg til en fristende og rikholdig salatbuffet. Spis maten hos oss eller ta den med om du ønsker. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale.

I kafeen kan du betale med kort, kontant eller Vipps.

Åpningstid

Mandag til fredag kl. 08.00-16.30.

Lærings- og mestringssenter (LMS)

I Helsetorget mellom behandlingsbygg 1 og 2, finner du Lærings- og mestringssenteret som er en møteplass for pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell.

LMS skal bidra til at pasienter klarer å håndtere egen sykdom og fremme egen helse i hverdagen.

Mat på avdelingen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager.

Møtepunktet

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe med rullestol ved behov.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehuskirke- og livssynsrom

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Tolk

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Ventesone for pasientreiser

Ventesonen er et avmerket område ved Helsetorget der du venter på transport hjem. Her kan du få hjelp av ansatte på dagtid alle hverdager.

Telefonnummer: 67 96 81 20.

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?