Delirium
Delirium er en svært vanlig komplikasjon til akutt sykdom. Pasienter som er skrøpelige (for eksempel eldre pasienter med mange kroniske tilstander eller demens) er ekstra utsatt, men alle kan utvikle delirium om de blir syke nok. Pasienter med delirium har problemer med å holde oppmerksomheten og kan ha vansker med å orientere seg. De glemmer lett ny informasjon og vil ofte feiltolke situasjonen de er i, som å tro at en sykepleier egentlig er et spøkelse. Det er derfor typisk og naturlig at pasienter med delirium er lite samarbeidsvillige i behandlingssituasjonen. Tilstanden utvikler seg raskt, som regel i løpet av timer til få dager, og er noe annet enn demens. Personen kan være mindre aktiv og stillere enn vanlig (hypoaktivt delirium), oppspilt og urolig (hyperaktivt delirium) eller veksle mellom disse tilstandene. Delirium har ofte et svingende forløp, og noen pasienter kan være slik de vanligvis er på dagtid, men ha symptomer på delirium om natten.
Henvisning og vurdering
Delirium oppstår i forbindelse med akutt sykdom eller etter operative inngrep. Noen ganger er den utløsende årsaken opplagt (som for eksempel delirium som oppstår etter et hoftebrudd), men ikke alltid. Uansett kreves en grundig undersøkelse av pasienten, som regel av lege. Det er som oftest behov for innleggelse i sykehus for tilstrekkelig utredning og behandling.
Utredning
Diagnosen stilles basert på samtale med pasient og pårørende. Pårørende kan bli spurt om pasienten har endret seg mentalt de siste dagene. Tilstanden er ubehagelig for pasientene og det er viktig å oppdage delirium tidlig for å tilrettelegge videre behandling. Det trengs ingen blodprøver eller røntgenundersøkelse for å stille diagnosen delirium, men det er viktig å undersøke bredt for å finne utløsende årsaker slik at disse kan behandles.
Delirium kan til en viss grad forebygges i sykehus gjennom å trygge pasienten, gjenta informasjon og sørge for at utsatte pasienter blir skjermet for unødvendig støy og uro. Pårørende har en viktig rolle i å forebygge delirium siden de kan være med å trygge pasienten og hjelpe til med å forklare hva som skjer.
Under
Det finnes ingen medisiner som gjør at deliriet går fortere over. Prinsippene for behandling er de samme som for forebygging. Noen pasienter kan på grunn av hallusinasjoner og vrangforestillinger bli så urolige at det utgjør en risiko for ytterligere komplikasjoner, for eksempel hvis pasienten på egen hånd fjerner livsviktig medisinsk utstyr. I slike tilfeller må man noen ganger bruke medikamenter som roer pasienten og demper symptomene.
Etter
Siden delirium blir utløst av akutt sykdom, går det som oftest over etter at man har fått behandlet den utløsende hendelsen. Vanligvis varer delirium i noen få dager, men det kan variere. Etter utskrivelse vil de fleste følges opp av fastlegen, mens noen henvises til poliklinisk undersøkelse på sykehuset etter 2 – 3 måneder. Da undersøker vi om de kognitive problemene har gått helt tilbake.
Mange med delirium vil få et midlertidig kjøreforbud ved utreise fra sykehuset. Dette vil vare til de polikliniske undersøkelsene har bekreftet at pasienten oppfyller helsekravene for førerkort.
Snakk gjerne med helsepersonell i etterkant dersom du har gjennomgått delirium og har opplevd det som skremmende.
Vær oppmerksom
Delirium kan være en skremmende opplevelse for pasienter og pårørende. Det er derfor viktig å vite at dette er en vanlig komplikasjon til alvorlig sykdom. At pasienter blir forvirret når de blir akutt syke betyr ikke at de har blitt «gale» eller at de akutt har utviklet demens.
