HELSENORGE
Velg språk
Geriatrisk poliklinikk

Demens med lewylegemer (DLB), Geriatrisk poliklinikk

Demens med lewylegemer (DLB) er den nest vanligste demensformen etter Alzheimer. Den skiller seg fra andre demenstyper ved symptomer som synshallusinasjoner, søvnforstyrrelser og fysiske symptom som minner om parkinson, som skjelving, stivhet og treghet. Det finnes ingen behandling som kan bremse eller kurere sykdommen.

Innledning

Henvisning og vurdering

Fastlege i samarbeid med demens- eller hukommelsesteam i kommunen utreder, diagnostiserer, behandler og følger opp vanlig demens. Pasienter med DLB vil oftest kvalifisere til utredning i spesialisthelsetjenesten på grunn av symptomer som synshallusinasjoner og tilhørende vrangforestillinger i tidlig fase av sykdommen.

Utredning

Diagnosen stilles basert på sykehistorien med symptomer som:

  • synshallusinasjoner, der personen typisk oppfatter å se andre mennesker
  • variasjon i oppmerksomhet, våkenhet og grad av forvirring fra en dag til den neste
  • parkinsonlignende symptom
  • søvforstyrrelser der personen ikke ligger rolig under drømmesøvn/REM-søvn

I utredningen inngår også en klinisk undersøkelse, kognitiv testing såkalte biomarkører som DaTSCAN/CIT-spekt (en bildeundersøkelse av hjernen). Utredningen anbefales gjennomført med både pasienten og en person som kan gi tilleggsopplysninger, som ektefelle/samboer eller barn.

Blodprøver og MR eller CT av hjernen tas i første omgang for å utelukke andre forklaringer som hjerneinfarkt, hjerneblødning eller hjernesvulst. Legen vurderer om andre undersøkelser skal gjøres, som spinalpunksjon og undersøkelse av spinalvæske med demensmarkører.

Ved parkinsonistiske symptomer som skjelving, treghet i bevegelser og og stivhet anbefales også vurdering av en legespesialist i nevrologi. Dette kan også være aktuelt ved ulike søvnforstyrrelser.

Det kan også være aktuelt med nevropsykologisk og nevropsykiatrisk utredning. En nevropsykologisk test gjøres for å kartlegge pasientens kognitive funksjoner som evne til tenking, innlæring, orientering og hukommelse, mens en nevropsykiatrisk vurdering kan bidra til å utelukke andre årsaker til kognitiv svikt, som depresjon eller angst. Det kan også bidra til å skille mellom demenstypene Alzheimer og DLB.

Les mer om Demens - geriatrisk utredning, Geriatrisk poliklinikk

Demens - geriatrisk utredning, Geriatrisk poliklinikk

Demens skyldes en rekke sykelige tilstander i hjernen som har det til felles at hjerneceller blir skadet og dør. Personer med demens får intellektuell og følelsesmessig svikt og mister evnen til å utføre hverdagslige gjøremål.

Sviktende hukommelse er det aller viktigste symptomet ved demens. Mange kan leve godt i mange år med en demenssykdom hvis de får god omsorg og riktig behandling, men vi har ingen helbredende behandling å tilby i dag.

Hvem får demens?

Demens er vanligst hos eldre og er sjelden under 65 år. To til tre prosent av befolkningen mellom 65 og 74 år rammes, mens cirka 15 prosent over 75 år har demens. I gruppen 90 år og eldre er forekomsten mer enn 35 prosent. Noen flere kvinner enn menn får demens. Alkoholisme, hjerte-karsykdommer og diabetes gir økt risiko for å få demens.

Grader av demens:

  1. Mild demens: Pasienten har svekket hukommelse som gjør at det er behov for noe hjelp i det daglige, til for eksempel handling, matlagning, økonomi og med medisiner.

  2. Moderat demens: Pasienten er mer hjelpetrengende og må også ha hjelp til de fleste av dagliglivets funksjoner som personlig hygiene, av- og påkledning. Ofte er det nødvendig med omsorg mange ganger i døgnet eller kontinuerlig.

  3. Alvorlig demens: Pasienten er helt pleietrengende. Kroppslige funksjoner som gange, koordinasjon av bevegelser og svelgfunksjon er ofte redusert. De aller fleste med alvorlig demens trenger pleie i sykehjem.

Forebygging av demens?

Demens kan til en viss grad forebygges på samme måten som hjerte-kar sykdommer og diabetes type 2 forebygges. Det viktigste er en sunn livsstil med fysisk aktivitet og variert kost med mye grønnsaker, frukt og fisk, samt å unngå overvekt og ikke røyke. Måtehold med alkohol er viktig. Hodeskader gir også økt risiko for demens, og beskyttelse av hjernen (bruk av hjelm) mot skader er et viktig tiltak. Høyt blodtrykk og høyt kolesterol er viktige risikofaktor for demens og som bør behandles med livstilstiltak og legemidler.

Behandlingsteamet i geriatri er tverrfaglig sammensatt og består av geriatere (leger med/eller i spesialistutdanning i geriatri og indremedisin), sykepleiere, sosionom, ergoterapeut og fysioterapeut. De fleste sykepleierne er spesialutdannet innen geriatri og kan gjennomføre egne konsultasjoner.

Tverrfaglig utredning av kognitiv svikt, ved geriatrisk poliklinikk

Geriatrisk poliklinikk kan tilby tverrfaglig utredning av:

  • Generell geriatrisk utredning

  • Utredning av kognitiv svikt og demens

  • Utredning av falltendens

  • Utredning av funksjonssvikt

  • Utredning av synkope

  • Utredning av inkontinens (eldre multisyke, skrøpelige)

  • Kontroll etter hjerneslag

  • Kontroll etter hoftebrudd med eller uten bentetthetsmåling

  • Vurdering av legemidler og interaksjoner/bivirkninger

  • Førerkortvurdering (hos eldre)

Hjemmebesøk ved behov, tverrfaglig undersøkelse herunder lege-konsultasjon, daghospital/dagutredning, nettverksmøter. Daghospital/dagutredninger kan særlig være aktuelt for demenspasienter, pasienter med sammensatte problemer og falltendens

  1. Før

    Det er viktig å stille en tidlig diagnose

    • for å forebygge problemer og bevare funksjon i dagliglivet best mulig.

    • for å kunne stoppe sykdomsutviklingen og bedre funksjon og symptomer der det finnes behandling

    Ved mistanke om demens, og før pasienten blir henvist, skal fastlegen utføre basis-utredning i henhold til Nasjonal Retningslinje om demens.

  2. Under

    • Demensutredning innebærer alltid undersøkelse av sykepleier og lege, ofte også ergoterapeut og fysioterapeut.

    • Utredningen skal gi svar på årsakene til pasientens problemer og symptomer og være grunnlag for behandling som kan bedre funksjon, symptomer, samt omsorgstiltak.

    • Ved utredning av kognitiv svikt skal den gi svar på om det er demens, hva som er årsaken (hvilken demenssykdom), eller om det er noe annet som kan forklare den kognitive svikten

    Diagnosen ved kognitiv svikt der det er spørsmål om demens er basert på:

    • Opplysninger fra pasienten og pårørende om endring i mental (kognitiv) funksjon.

    • Testing av pasientens kognitive funksjoner (hukommelse, orientering, abstrakt tenkning, rom-retningssans, talefunksjon, dagliglivets funksjoner).

    • Legeundersøkelse med blodprøver.

    • Billedundersøkelser av hjernen (CT, MR, SPECT, PET).

    • Spesielle tester (spinalvæskeundersøkelser).

  3. Etter

    For mange pasienter som utredes i spesialisthelsetjenesten vil videre oppfølging skje i primærhelsetjenesten. Noen pasienter følges opp med en eller flere kontroller. Mange helseforetak har Lærings- og mestringssenter (LMS), de tilbyr kurs for pårørende til demenspasienter.

Vær oppmerksom

Gå til Demens - geriatrisk utredning

Les mer om CT hodet (caput)

CT hodet (caput)

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva vi skal se etter på bildene.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildetakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT hodet (caput)

Behandling

Det finnes dessverre ingen behandling som kan bremse eller kurere DLB. Pasienten kan få medisiner som brukes ved Alzheimers sykdom og som kan hjelpe mot noen av symptomene i en periode. Her må man ta hensyn til bivirkninger og risiko for forverring av andre symptomer enn de man har som mål å behandle.

Oppfølging

Etter å ha fått diagnosen DLB, handler oppfølgingen om å legge til rette for best mulig mestring av situasjonen for pasient og pårørende gjennom:

  • opplæring av pasient, pårørende og eventuelt helsepersonell rundt pasienten
  • tilpasset mental og fysisk aktivitet
  • tidlig samtale om viktige fremtidige beslutninger om medisiner, økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltakelse og lignende.

Redusere risiko

DLB gir økt risiko for en rekke tilstander som fall, underernæring og depresjon. En viktig del av oppfølgingen er derfor risikoreduserende tiltak innen disse områdene.

  • Redusere fallrisiko
  • Legge til rette for bedre søvn
  • Tiltak ved svelgvansker
  • Håndtering av synshallusinasjoner
  • Forebygge depresjon (for eksempel gjennom lysbehandling eller miljøterapi)
  • Redusere uro, agitasjon og vrangforestillinger.

Pårørendes situasjon

Når en person får diagnosen DLB, kan det oppleves som en krise for de pårørende. Sykdommen vil innebære en stor omsorgsbyrde for de nærmeste. Som omsorgsgiver spiller du en stor rolle i livet til personen med DLB, så det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Du kan ha økt risiko for søvnvansker, depresjon og andre helseplager. Alle omsorgsgivere trenger tid uten omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta i mot hjelp. Det kan være å få mer kunnskap gjennom pårørendekurs og avlastende tiltak fra familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphold eller lignende.

Tross utfordringer er det viktig å legge til rette for gode stunder sammen. Det kan hjelpe å lage en liste over situasjoner og aktiviteter som har gitt og fremdeles kan gi glede. 

Kunnskap om sykdommen

Kunnskap om sykdommen er viktig. Oppfølging fra kommune og spesialisthelsetjeneste bør innebære tilbud om opplæring til pasient og pårørende.

Du kan lese mer om symptomer, undersøkelser og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinjen.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus opererer med generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.

Noen avdelinger har andre besøkstider enn de generelle oppgitt under. Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.


Generelle besøkstider

  • Mandag - fredag: kl. 18:00 - 19:00.
  • Lørdag, søndag eller helligdag: kl. 14:00 - 15:00.
  • ​Barselavdelingen har egne besøkstider.
  • Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.
Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.​


Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Oppholdsrom

​I 1. etasje er det et enkelt oppholdsrom, med automater hvor kan kjøpe kafe, mineralvann og snacks.

Parfyme

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Sist oppdatert 11.10.2022
Fant du det du lette etter?