De aller fleste barn og ungdommer som har diabetes, behandles med insulin. Siden insulin ikke kan lages som tabletter, må det gis som injeksjoner. Det er utviklet ulike injeksjonspenner som insulin gis med. Insulin kan også gis med en insulinpumpe. Insulinpumpen kobles til barnet med en slange som ender i et kort plastrør. Dette røret går inn under huden til underhudsvevet, og herfra blir insulinet sugd opp.
Diabetes oppstår når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. Symptomene kommer av at blodsukkeret når et så høyt nivå at kroppen kvitter seg med sukkeroverskuddet. Det skjer ved at nyrene skiller ut sukker i store mengder. For at nyrene skal kunne skille ut sukker, må de ha vann som sukkeret kan følge med, og personen blir tørst og drikker mye.
De klassiske tegnene er at barnet drikker mye, tisser mye og har vektnedgang. Barn som er tørre, kan begynne å tisse på seg igjen. Noen blir slappe og trøtte, og ved vedvarende uoppdaget diabetes kan man få magesmerter, oppkast, rask pust og bli dehydrert.
Barn som får diabetes, skal legges inn som øyeblikkelig hjelp.
Hvis du tror at barnet ditt kan ha fått diabetes, skal du ta kontakt med fastlegen eller legevakten. Det vil bli tatt en blodprøve for å finne ut hvilken verdi blodsukkeret har.
Barnet skal henvises via telefon til nærmeste barneavdeling, og dere skal dra dit så raskt det er praktisk for dere.
Det hender at små barn blir svært syke når diabetes oppstår, så det er viktig å ta kontakt med lege raskt.
Siden dette er en øyeblikkelig hjelp-innleggelse, er det liten eller ingen tid til forberedelse. Man må regne med å være på sykehuset en til to uker for regulering av blodsukkeret og opplæring i diabetesbehandling.
Tiden på sykehuset brukes til opplæring i egenbehandling av sykdommen, og et opplæringsprogram sikrer at barnet og familien får nok kunnskap til å takle hverdagen hjemme. Det blir blant annet gitt opplæring i behandling med insulin, blodsukkermåling, fysisk aktivitet, kosthold og karbohydratvurdering, samt tips til måltider utenom det vanlige som bursdager og fettrike måltider, og tilpasning av insulin og karbohydrater til ulike situasjoner som ved trening.
En stor andel av barna bruker insulinpumpe. Pumpen er programmert til å gi en basaldose. Til måltidene skal det gis en måltidsdose som tilpasses den mengden karbohydrater barnet spiser.
De fleste barn og ungdommer får tilbud om en vevsglukosesensor som plasseres i underhuden. Den kan minske behovet for blodsukkermålinger med fingerstikk. Hos noen kan en slik sensor kommunisere med insulinpumpa og gjøre behandlingen enklere.
Diabetes er en livslang sykdom, og egenbehandlingen opphører ikke.
Sykehusene organiserer oppfølging etter utskrivelse forskjellig, men det er som regel polikliniske kontroller med lege, sykepleier og/eller klinisk ernæringsfysiolog. Der repeteres det man lærte under innleggelsen, og man kan spørre om det man lurer på.
Kontrollintervallet avtales med den enkelte, men vår erfaring er at reguleringen av blodsukkeret er bedre ved hyppige kontroller. Det måles langtidsblodsukker (HbA1c), som gir beskjed om hvordan reguleringen har vært de siste tre månedene.
Når alder og modenhetsnivå tilsier det, overtar ungdommen gradvis ansvaret for egenbehandlingen og kan etter hvert møte til kontroll alene.
Telefon- eller videokontroller gjennomføres etter avtale. Man sparer da mye tid til reise og fravær fra jobb for pårørende og barnehage/skole for barnet eller ungdommen.
I de tilfellene er det ønskelig at HbA1c bli målt hos fastlegen på forhånd.
Barne- og ungdomsklinikken er lokalisert i egen fløy ved sykehuset, der lokaler og fasiliteter er spesielt tilpasset barn og unge.
Inngang 3.
1. etasje.
Parkveien 35
2212 Kongsvinger
